Statoils aksjonærer sa nei til kutt i utbyttet

Et solid flertall av aksjonærene stemte mot forslaget om å halvere utbyttet fra 24 til 12 milliarder kroner, melder NRK.

– Jeg er svært skuffet. At staten, med sine 67 prosent i selskapet, stemte med styret, er uansvarlig, sier Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for YS i Statoil og forbundsstyremedlem i SAFE.

Han mener alle må bidra for å spare kostnader og kritiserer at passive eiere tar penger ut fra selskapet. I første kvartal hadde Statoil et underskudd på 35,4 milliarder kroner.

Protest fra urfolk

De siste årene har medlemmer av urbefolkningen i Canada reist til generalforsamlingene for å markere sin motstand mot selskapets oljesandprosjekter, men i år kom de ikke.

– Vi regner med at Statoil kommer til å selge seg ut av oljesand, sier Martin Norman i Greenpeace i Norge til Stavanger Aftenblad.

I stedet ble det protester fra en ny urbefolkningsgruppe: Maorier fra New Zealand kom for å fortelle aksjeeierne i Statoil om motstanden mot selskapets aktiviteter i hjemlandet.

Under generalforsamlingen svarte konsernsjef Eldar Sætre på kritikken ved å invitere til dialog med maoriene.

Nye miljøkrav

Også miljøbevegelsen var på plass. Greenpeace og WWF, som begge er aksjonærer i Statoil, foreslo en stresstesting av Statoils portefølje mot målet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader. Dette fikk de gjennomslag for.

Truls Gulowsen, leder i Greenpeace i Norge, tror stresstestingen vil få konsekvenser.

– En grundig stresstest av Statoils portefølje og satsingsområder vil vise et enormt behov for omstilling av Statoil, og vil bety at Arktis, tjæresand og dypt vann er høyrisikosatsinger som må ut, sier Gulowsen.

– I en klimabalansert verden vil olje i Arktis, tjæresand og dypt vann måtte bli liggende under bakken, fastholder han.