Bøndene usikre på om de vil forhandle med staten

– Vi må ta en grundig vurdering og komme tilbake til om dette er noe vi ønsker å forhandle på grunnlag av. Jeg vil si som statens forhandlingsleder sa da vi leverte vårt krav på 950 millioner kroner, nemlig at dette er et svært krevende utgangspunkt, sier lederen i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes til NTB.

– Dette var verre enn forventet, lød den umiddelbare reaksjonen fra leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Les også: Bøndene krever 950 millioner kroner i årets jord­bruks­opp­gjør

Lønnsvinnere

Tilbudet som statens forhandlingsleder Leif Forsell la fram på vegne av landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) tirsdag, vil gi norske bønder en gjennomsnittlig årlig lønnsvekst neste år på 1,75 prosent.

– Moderasjon preger årets oppgjør, og statens tilbud til bøndene må sees på bakgrunn av at inntektsveksten i jordbruket har vært klart sterkere enn for andre grupper de siste to årene, sier Forsell.

Han viser til at bøndene fikk en lønnsvekst på 7,2 prosent i fjor og en anslått vekst på 8,7 prosent for 2015.

Se hele tirsdagens pressekonferanse om jordbruksoppgjøret her:

Minimumskrav

– Vi er 45.000 bønder som har sett fram til denne dagen. Vi forventet gode signaler om å sikre matproduksjonen. Så får vi et opplegg som ikke er i nærheten, sier Bartnes.

– Dere blir møtt med et argument om at bøndene er lønnsvinnere de siste to årene?

– Vårt krav er 24.000 kroner, og det er et minimum av hva som må innfris for å sikre inntektsutviklingen og grunnlaget for arbeidsplasser. Et tilbudet på 7.000 kroner er langt under den generelle lønnsveksten i samfunnet, og ikke tilstrekkelig for å møte Stortingets klare forutsetning om økt matproduksjon i hele landet, sier bondelagslederen.

– Dette er blodfattig, utfyller Furuberg.

Les også: Sylvi Listhaug 32-doblet tilskuddene til de største

Matbudsjettet

Tilbudet innebærer at statlige direkte overføringer reduseres med 110 millioner kroner av den samlede potten på 14,3 milliarder kroner.

Staten ønsker å hente inn 190 millioner kroner av oppgjøret i form av økte priser på maten. Det utgjør rundt 80 kroner i økt matbudsjett gjennom et helt år for en gjennomsnittlig husstand, noe som rundt halvparten av bøndenes krav.

– Det er interessant at en landbruksminister som har profilert seg så klart på at hun kjemper for billigere mat, likevel vil finansiere en stor del av oppgjøret med dyrere mat, sier Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann Knut Storberget til NTB.

Han legger til at rammen for oppgjøret er langt unna å møte Stortingets forutsetninger fra fjorårets oppgjør om økt matproduksjon i hele landet.

Les også: Utløser stor omfordeling i norske bygder

Melk og korn

Kampen om melkekvoter fortsetter inn i årets oppgjør, der staten ønsker en ordning med 7-9 produksjonsregioner, mot dagens ordning som følger fylkesgrensene.

– Det er ikke i tråd med hva vi har lagt til grunn, sier Venstres næringspolitiske talsmann Pål Farstad til NTB.

Bøndenes frykt er at melkeproduksjonen vil overta for korn, mens Landbruksdepartementet argumenterer med at prisene i dag varierer for mye mellom ulike regioner.

Landbruksdepartementet ønsker videre å utfordre bøndenes krav om økt pris på kraftfôr med heller å foreslå en kraftig økning i kornprisen.

Denne er foreslått delvis motvirket med en nedskrivning av kraftfôrprisen.

Grepet er ment å gi mer penger til kornbøndene, uten at det blir dyrere for husdyrprodusentene.

Forhandlingsfrist i årets oppgjør mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten er 15. mai.