Statssekretær i UD, Morten Høglund (Frp) sier en ny avtale vil bety mye for norsk næringsliv. Arkivfoto: Lise Åserud (Scanpix)
Regjeringen legger frem TISA-planen likevel
En internasjonal avtale om handel med tjenester vil åpne nye markeder for norsk næringsliv, mener regjeringen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Handelsavtalene TISA og TTIP:
- TISA-forhandlingene pågår mellom 50 WTO-land og skal ende i en flerstatlig avtale om handel med tjenester (Trade in Services Agreement).
- Avtalen vil omfatte nær 70 prosent av verdensmarkedet for tjenester.
- Forhandlingene kom i gang i 2011 fordi det gikk trått med tilsvarende forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon (WTO).
- EU og USA har siden 2013 forhandlet om toll-lettelser, felles regler og standarder på så godt som alle vare- og tjenesteområder samt for bedre betingelser for utenlandske investorer.
- Avtalene det forhandles om kalles TTIP, transatlantiske handels- og investeringspartnerskap.
- 86 prosent av norsk eksport i dag går til EU og USA. Avtalen kan dermed få store konsekvenser for norsk næringsliv hvis norske bedrifter får dårligere betingelser enn bedrifter innad i EU og i USA.
Utenriksdepartementet har fått kritikk fordi forhandlingsmandatet ikke er offentlig. Nå legges det frem likevel.
– Vi offentliggjorde hovedtilbudet vårt allerede i 2013, og alt gjenfinnes der, sier statssekretær Morten Høglund (Frp) i Utenriksdepartementet til NTB.
Handelskampanjen – en samling organisasjoner som krever reformer i internasjonal handelspolitikk – er blant dem som har kritisert regjeringen for hemmelighold om TISA-forhandlingene.
– Det er bekymringsfullt at norsk handelspolitikk blir gjennomført bak lukkede dører, sa kampanjens leder Heidi Lundberg til ABC Nyheter i helgen.
– Bra for Norge
Høglund sier en avtale vil bety mye for norsk næringsliv.
– Norge er allerede svært liberalisert når det gjelder tjenester. Nå vil vi sikre at norske leverandører får tilsvarende tilgang på flere markeder, sier han og trekker frem USA, Australia, Japan, Mexico, Pakistan og Chile som eksempler.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIfølge UD er det særlig innen skipsfart, energi, telekommunikasjon og finansielle tjenester norske selskaper kan gjøre seg gjeldende.
Les også: Nå holder Solberg-regjeringen mer tett enn EU
Arbeiderpartiets utenrikspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt forutsetter at TISA ikke pålegger privatisering av offentlige tjenester. SVs Snorre Valen har en tilsvarende bekymring.
– Avtalen ser ut til å inneholde en klausul om at privatiseringer ikke kan reverseres. Det betyr at dersom dagens regjering gjennomfører en omstridt privatisering av en offentlig tjeneste, vil det være umulig å gjøre om på det i ettertid, fremholder han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAvviser
Utenriksdepartementet avviser bekymringen og sier det fortsatt vil være opp til norske politikere å avgjøre hvilke tjenester som skal forbli offentlige.
– Vi vil ha brede unntak, for eksempel for helse og utdanning. Det TISA sier, er kun at norske og utenlandske tilbydere skal likebehandles dersom en tjeneste legges ut på anbud, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenSnorre Valen fastholder at TISA vil kunne forskyve makt fra folkevalgte organer til internasjonale selskaper. Han mener dokumentet som ble lagt frem tirsdag etterlater en mengde spørsmål.
– Hvordan stiller Norge seg for eksempel til tvisteløsningsmekanismer, der selskaper i praksis får mulighet til å saksøke Norge hvis vi for eksempel skulle innføre strengere lovgiving innen helse eller miljø?
Valen vil også vite om Norge krever full liberalisering i utviklingsland som eventuelt tilslutter seg avtalen og om det vil være mulig å trekke seg fra deler av avtalen i fremtiden.
