Politifolk holder vakt foran nasjonalforsamlingen under en demonstrasjon på årsdagen for studentopprøret mot den greske militærjuntaen i Aten 17. november. (Foto: Giorgos Karahalis / Reuters / NTB scanpix)
Hardt press mot Hellas – ILO frykter sosial krise
EU presser på for flere reformer i Hellas. Imens varsler FN-organisasjonen ILO om at den skyhøye arbeidsløsheten kan føre til en langvarig sosial krise.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Hellas økonomiske krise og EU:
* Hellas planlegger et budsjett i balanse neste år, etter at landets økonomi har gjort betydelig framskritt de siste fem årene.
* Landet har siden 2010 fått over 230 milliarder euro i kriselån for at unngå en statskonkurs.
* Kriselånene fra Det Internationale Pengefondet (IMF), EU og Den europeiske sentralbanken er blitt fulgt av krav om nedskjæringer og reformer i Hellas. Regjeringen i Aten er nå innstilt på å få endret låneavtalene.
* Arbeidsløsheten i Hellas er på over 25 prosent, men det er tegn til at den er på vei ned, spesielt blant unge
(Kilde: Ritzau)
Tirsdag er det duket for harde forhandlinger mellom greske myndigheter og EU-utsendinger i Paris.
Utsendingene representerer de internasjonale kreditorene som skal passe på at grekerne oppfyller betingelsene for å få utbetalt resten av kriselånet på 240 milliarder euro (over 2.000 milliarder kroner).
– Det trengs fremdrift på en rekke områder, sier en ikke navngitt EU-kilde til nyhetsbyrået AFP.
– Veiskille
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) mener imidlertid at situasjonen for vanlige grekere nå er så prekær at den politiske kursen må legges om.
– Hellas står ved et avgjørende veiskille, og for at landets restitusjon skal bli bærekraftig, er det nødvendig med raske støttetiltak for mennesker og bedrifter, sier ILOs generaldirektør Guy Ryder ifølge avisen ekathimerini.com.
Mandag la han fram en fersk rapport som viser at stadig flere grekere står i fare for å bli fattige, og at en sosial krise er i emning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI rapporten foreslås det at alle unge arbeidssøkere får en aktivitetsgaranti, at små bedrifter får større tilgang til lån, og at myndighetene revurderer takten på og miksen av politiske tiltak som skal få budsjettet i balanse, slik at disse ikke undergraver landets evne til å stable seg selv på beina.
Les også: EU tror Hellas vil trenge mer økonomisk hjelp
Generalstreik
Det tas også til orde for en ny sosial dialog mellom regjering, arbeidsgivere og arbeidstakere, et forhold som har vært svært konfliktfylt under den økonomiske krisen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStore deler av den greske befolkningen er sterkt kritisk til kuttpolitikken, og torsdag er det igjen duket for generalstreik for ansatte både i privat og offentlig sektor.
Tidligere i november varslet statsminister Antonis Samaras at Hellas vil søke om å få lettet på kravene knyttet til det enorme lånet fra EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).
Artikkelen fortsetter under annonsenRegjeringen vurderer også reformer i rettighetene til fagorganiserte og sosialhjelp.
Brussel krever mer
Men kreditorene i Brussel er slett ikke fornøyd med grekernes forslag til statsbudsjett for 2015, der det opereres med en forventet vekst på 2,9 prosent.
Ifølge EU trengs det ytterligere to til tre milliarder euro for at underskuddet ikke skal bli større enn 0,2 prosent av BNP. Resultatet av samtalene i Paris kan derfor bli at regjeringen må justere budsjettet i en retning som vil gjøre den enda mer upopulær på hjemmebane. Det kan igjen ramme regjeringspartiene hardt i valget på ny nasjonalforsamling neste år.
Regjeringens talskvinne Sofia Voultepsi innrømmer at denne forhandlingsrunden vil bli enda tøffere enn tidligere ettersom den dreier seg om den siste revisjonen av reformene som skal få gresk økonomi på rett kjøl.
