Kulturminister Thorhild Widvey sammen med kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og NRKs styreleder Birger Magnus. Foto: Anette Karlsen (NTB scanpix)
Rapport skroter ikke NRKs lisensmodell
NRKs lisensmodell har sine fortrinn, kommer det frem i en analyse regjeringen har bestilt. Samtidig er det fordeler ved både en husholdningsavgift og en øremerket skattemodell.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
NRK-lisensen:
- Kringkastingsavgiften er en lovpålagt offentlig avgift som fastsettes av Stortinget hvert år. Plikten til å betale kringkastingsavgift er uavhengig av hvilken fjernsynsmottaker du har, og hvilke kanaler du velger å se på.
- Med fjernsynsmottaker menes alle tekniske innretninger som kan ta imot fjernsynssignaler og videreformidle dem direkte.
- Avgiften deles i to terminer med forfall 31. januar og 31. juli. Etter forfall påløper tilleggsavgift på 15 prosent.
- Stortinget har bestemt at kringkastingsavgiften skal tilfalle NRK, som har fått i oppdrag fra Stortinget å være en reklamefri allmennkringkaster.
- Kringkastingsavgiften for 2014 er fastsatt til kroner 2.729,16, inkludert åtte prosent merverdiavgift.
- Ifølge NRK var driftskostnadene for NRK Lisensavdelinga i 2013 på 101 millioner kroner. I tillegg påløp det 46 millioner kroner i kostnader forbundet med Statens innkrevingssentrals inndrivelse av fordringer på vegne av NRK. Lisensinntektene til NRK utgjorde 5,18 milliarder kroner.
- Kringkastingsavgiften ble innført i 1924 og var opprinnelig en lytteravgift på radioapparater. Fra 1957 ble det også avgift på fjernsynsmottaker. Lytteravgiften for radio ble avskaffet i 1976.
(Kilde: NRK, Kulturdepartementet)
Rapporten fra analyseselskapet Menon Business Economics ble lagt frem onsdag. Den er en del av forarbeidet til den varslede stortingsmeldingen om NRK.
– I regjeringen baserer vi vår politikk på kunnskap. Analysen vil inngå i vår vurdering av NRKs fremtidige finansiering, sier kulturminister Thorhild Widvey (H).
– Den inneholder ingen konklusjoner, og det har vi heller ikke bedt om, sier kulturministeren til NTB.
Utover dette ønsker hun ikke å kommentere innholdet i rapporten, siden hun formelt først mottar den torsdag. Regjeringen har som mål å legge frem meldingen om NRK for Stortinget før sommeren, opplyser Widvey.
Bakgrunn: Vurderer alternativer til dyr NRK-lisens
Alternativer til lisens
Analysen har vurdert fire finansieringsmåter for NRK: Lisens – slik den er med dagens kringkastingsavgift, husholdningsavgift, skattefinansiering basert på økt inntektsskatt og øremerket skattefinansiering basert på en såkalt koppskatt, altså en flat skatt for alle.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Selv om lisensmodellens egen legitimitet kanskje kan sies å bli noe redusert i tiden fremover, gir imidlertid denne modellen den høyeste legitimitet for NRK. Dette skyldes dens evne til i større grad å koble betaling mot konsum enn de andre modellene, et forhold som fremheves i litteratur om allmennkringkasting, heter det i rapporten.
Flere modeller har fortrinn
Likevel inneholder rapporten ingen klar konklusjon om at NRK fortsatt bør lisensfinansieres, selv om modellen etter analyseselskapets syn har sine fortrinn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– De fleste av disse finner man imidlertid også i husholdningsavgiften og til dels i den øremerkede koppskattmodellen, som begge representerer en form for måleffektivt kompromiss mellom de to interessentgruppene publikum/innbyggerne og staten, skriver Menon Business Economics.
Les også: Høyre varsler kutt i TV-lisensen
Artikkelen fortsetter under annonsenInnkreving kostet 146 millioner
NRKs lisensinntekter utgjorde i 2013 nærmere 5,2 milliarder kroner. Driften av lisensavdelingen kostet 101 millioner kroner, mens Statens innkrevingssentral i tillegg hadde kostnader på 46 millioner kroner knyttet til inndriving av fordringer på vegne av NRK.
I analysen trekkes det frem at utgiftene knyttet til innkreving av NRK-lisens er blant de laveste blant allmennkringkastere i Europa, men samtidig er konklusjonen at finansiering via skatteseddelen har de laveste administrative kostnadene.
