NEI TIL SPANSKE SJØFOLK: Finansminister Siv Jensen setter sluttstrek, men de spanske sjøfolkene som krever norsk pensjon, gir seg ikke og kommer til Oslo. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)
Siv Jensen sier endelig nei:Spanske sjøfolk på norske skip får ikke pensjon
De jobbet i mange år på norske skip, betalte skatt til Norge - men ikke pensjonsavgift. Dermed får de ikke pensjon verken fra Norge eller Spania. Finansdepartementet sier nå endelig nei til en løsning.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Slik var pensjonsordningen for sjøfolk:
Lov av 3. desember 1948: Gjelder norske statsborgere og personer som var fast bosatt i Norge som er ansatt på skip eller flyttbare installasjoner, og som er innført i norsk skipsregister (NOR eller NIS) med minst 100 bruttotonn.
Tar 30 år: Full alderspensjon krever minst 30 fartsår, med minste opptjeningstid på 12,5 år. Pensjonens størrelse er en andel av grunnbeløpet i folketrygden. Årlig pensjon for overordnede sjømenn er 0,91 prosent av grunnbeløpet per fartsmåned. Satsen for underordnet sjømann er 0,76 prosent når opptjeningen er før 30. april 1993, og 0,65 prosent for opptjening etter 1. mai 1993.
Full pensjon utgjorde per 2010 henholdsvis kr. 247 800 og kr. 207 000.Pensjonsalderen er som hovedregel 60 år. Den er mellom 60 og 65 år for arbeidstakere som begynte i tjeneste etter 31. desember 1968, og som har en opptjeningstid på mindre enn 16120 fartsmåneder etter fylte 40 år. Redusert alderspensjon kan tas ut fra fylte 55 år dersom summen av pensjonsgivende fartstid og alder er 80 år eller mer. Pensjonstrygden for sjømenn administrerer pensjonsordn
12.000 spanske sjøfolk som i etterkrigstiden og frem til 1994 hadde hyre på norske skip, står ribbet tilbake i alderdommen.
De ble trukket for skatt, men ikke trygdeavgift til Norge. Dermed opparbeidet de seg ikke pensjonspoeng verken i Spania eller Norge.
I 30 år har de kjempet for å få pensjon fra Norge eller en norsk-spansk avtale til deres beste - men forgjeves.
Nå bekrefter Finansdepartementet overfor ABC Nyheter at det ikke kommer på tale å få på plass noen løsning for dem.
Men de spanske sjøfolkene som jobbet i 10, 20 og 30 år på norske skip uten å opptjene pensjon verken i Norge eller Spania, gir seg ikke.
Mandag tropper president Juan Manuel Lores Lazara og talsmann Alberto Paz Viñas opp hos statssekretær Torkil Åmland (Frp) for å legge frem sin sak.
De representerer organisasjonen de spanske sjøfolkene har dannet, Long Hope.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Norsk tyveri!
– Vi ble pålagt å betale skatt til Norge, men har aldri brukt noe fra Norge, sier Alberto Paz Viñas til ABC Nyheter.
– Norge har i mange år utnyttet oss og tvang oss til å betale skatt. Det er tyveri og brudd på den Europeiske menneskerettighetserklæringen, sier han.
Long Hope organiserer 500-600 av de gjenværende sjøfolkene som har falt mellom to stoler. Ifølge Paz Viñas er det over 12.000 som har gått glipp av pensjonsopptjening på norske skip. Ett av deres krav er å få tilbakebetalt skatt fra Norge dersom de ikke får pensjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg hadde hyre på norske skip fra 1971-1985. Andre har 20-30 år bak seg. Nå har de bare 500-600 euro (4300-5100 kroner) i pensjon. De som har seilt på spanske skip hele tiden, har til sammenlikning 1800-2000 euro.
Han klandrer ikke Spania for dette, men Norge.
Finansdepartementet vender tommel ned
– Hva sier finansministeren til kravet om å tilbakebetale skatt til disse spanske sjøfolkene?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi mener det ikke er juridisk grunnlag for kravet, og har gitt organisasjonen Long Hope beskjed om at en refusjon ikke er mulig, skriver statssekretær Jørgen Næsje (Frp) til ABC Nyheter.
– Er det gjort forsøk på, eller blir det nå ført samtaler om en løsning for deres situasjon mellom spanske og norske myndigheter?
– Finansdepartementet er ikke involvert i noen eventuelle samtaler om saken med spanske myndigheter, svarer Næsje.
Norge beholder skatten
De spanske sjøfolkene har prøvd alle utveier, inkludert EU-systemet. I fjor behandlet EU-parlamentet en appell fra Long Hope.
Sjøfolkene oppga imidlertid feilaktig at de hadde betalt alle skatter og pensjonsinnbetalinger. Parlamentet endte opp med å gi dem rett dersom de kunne vise til at de har betalt inn pensjonsavgiftene.
Alberto Paz Viñas forteller at organisasjonen Long Hope nå har satt også FNs arbeidslivsorganisasjon ILO på saken. Fra før har de klaget inn pensjonsavslaget til Sivilombudsmannen, som ikke har funnet feil i den norske saksgangen.
Artikkelen fortsetter under annonsen«En farlig presedens»
12. mars 2013 skrev Long Hope til Sivilombudsmannen og ba om en spansk-norsk skatteavtale som innebærer at de berørte sjøfolkene får igjen skatten de har betalt til Norge. Det blir altså avvist.
Artikkelen fortsetter under annonsenI mai 2013 sa Arbeids- og sosialdepartementet blankt nei til en annen løsning, å innføre sjøfolkene i det norske pensjonssystemet i ettertid. Det er både vanskelig praktisk og svært uønsket, skriver departementet til Sivilombudsmannen.
«Å tillate dem ved hjelp av en bilateral avtale eller gjennom et ensidig tiltak, å bli medlem av den norske pensjonsordningen med tilbakevirkende kraft, ville ikke bare innebære uoverskuelige praktiske problemer, men enda viktigere, det ville også skape en farlig presedens», skriver departementet (ABC Nyheters oversettelse fra engelsk).
Sjømannsforbundet: – Lite å gjøre
Neste uke har duoen fra Spania også avtalt møter med Sivilombudsmannen, lederen i Norsk Sjømannsforbund, LO, Spanias ambassadør og EU-ambassadøren i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenForbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund forteller til ABC Nyheter at de ikke har behandlet de spanske sjøfolkenes krav.
– Det er en sak mellom norske og spanske myndigheter. Det er lite vi kan gjøre utover å ha sympati, sier Hanssen til ABC Nyheter.
– En nordmann som jobber på NIS-registrerte cruiseskip, vil heller ikke ha rettigheter til norsk folketrygd. For da ville EØS-avtalen gi andre EØS-borgere det også, bemerker han.
Den spanske ambassadøren til Norge ønsker ikke å kommentere saken.
