Lekkasje fra statsbudsjettet:Fnyser av Frp-lekkasje om mer penger til vei

– 25 millioner mer til finnmarksveiene. 3 milliarder mer til veier i hele Norge.

Det var innholdet i en budsjettlekkasje fra samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen som Fremskrittspartiet sendte ut til pressen lørdag.

For Finnmark, som får en andel på 0,8 prosent av økningen, utgjør dette en oppjustering fra om lag 44 til nesten 70 millioner kroner av det departementet kaller «rentekompensasjonsordningen».

Blir det vei til Nervei, nå?

Dermed kan det ligge an til løsning for noen av innbyggerne i Finnmark som mest trenger til veiinvesteringer, den livskraftige landbruks- og fiskeribygda Nervei i Gamvik kommune. Her er det siste aktive samfunnet på fastlandet uten skikkelig veiforbindelse.

– Med disse nye veipengene til Finnmark kan det kanskje lysne for Nervei, fylkesordfører Runar Sjåstad?

– Vi er obs på Nervei og jeg har all mulig forståelse for deres ønske om en ordentlig vei. Vi har allerede betalt for forundersøkelser og rettssak mot og erstatning til reindriftsutøverne i forbindelse med anleggsveien som nå ligger der, sier Ap-ordføreren i Finnmark til ABC Nyheter.

– Men så er ikke økonomien der til mer nå. Midlene Frp har lekket, er nemlig langt fra noen gavepakke, sier Sjåstad.

Les også: Nervei-ungdommen har bil. Nå vil de ha vei også

– Betyr mer lån til gjeldstyngede fylker

Ifølge fylkesordføreren er de 25 millionene så vidt mer enn merkostnadene fylket har fått på grunn av arbeidsgiveravgiften Finnmark ble påført på grunn av EUs regler. Denne virkningen av EØS-avtalen koster fylket over 20 millioner kroner året på samferdselssektoren.

Videre forklarer Sjåstad at rentekompensasjonsordningen langt fra er en bevilgning.

– Det er rett og slett betaling av rentene på lån vi da kan ta opp i markedet, sier han.

– Det innebærer med andre ord nye lån på gjeldstynga fylkeskommuner. Å klare å fremstille dette som noe ekstra, klarer jeg dessverre ikke å se.

Lån til å rette opp statens synder

– Saken er at vi har et milliardetterslep på veivedlikehold etter reformen der fylkene i 2010 overtok ansvaret for 80 prosent av riksveiene.

Det viste seg at riksveiene fylkene fikk i fanget, var altfor dårlig vedlikeholdt.

– Fylkene tvinges til å overta et konkursbo, kommenterte Høyre-nestleder Bent Høie som opposisjonspolitiker den gang.

Etter reformen bestilte Finnmark fylke en tilstandsrapport for veiene. Før reformen hadde Finnmark snaut 700km, etter reformen 1501km fylkesvei.

– Og tilstanden til det vi har fått, var dårligere enn det vi hadde fra før. Pengene som fulgte med, er ikke i nærheten av å ta igjen etterslepet som var der, sier Sjåstad.

– Vi har lånt flere hundre millioner og har likevel et så stort etterslep, legger han til.

– 25 millioner er nok til 25 kilometer asfalt. Og de 25 millionene er altså lån vi må ta opp, som de betaler rente på i 2015, sier Runar Sjåstad.