Tips til sparing:Dette bør du spare hver måned

Din privatøkonomi kan kort sagt settes sammen av to typer kostnader: De kortsiktige og de langsiktige.

I den første gruppen kommer matvarer, klær og fornøyelser. I den andre gruppen kommer blant annet forsikringer og strøm , men også såkalte uforutsette utgifter. Det er særlig det siste som kan være en utfordring, fordi det krever vanligvis at du har penger i bakhånd. Noen løser dette ved bruk av kredittkort, andre klarer å disiplinere seg og sette av månedlige beløp.

- Det er veldig varierende fra person til person, også innen samme alder og generasjon, hvor mye man setter av månedlig, sier professor ved universitetet i Agder, Ellen Katrine Nyhus, til klikk.no.

- Noen setter av faste beløp i måneden, mens andre benytter seg av kredittkort som en buffer.

Noen tusenlapper i måneden

Spørsmålet er imidlertid hvor mye man bør spare for å dekke fremtidige utgifter. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har satt opp et standardbudsjett som viser hvor stort, gjennomsnittlig månedsforbruk en husholdning har. For en familie på fire, bestående av mor og far, ett barn i skolepliktig alder og ett barnehagebarn er de stipulerte månedskostnadene på nesten 19 000 kroner.

SIFO operer ikke med en egen post for sparing i dette budsjettet, men indirekte fremkommer sparing i avskrivning på kapitalvarer.

- Referansebudsjettet er et såkalt langtidsbudsjett og derfor har vi beregnet kostnadene ved å avskrive varer som har en leve/brukstid på mer enn ett år. Det vil si at vi fordeler varens nåværende innkjøpspris på varens leve/brukstid i antall måneder, forklarer forsker ved SIFO, Elling Borgeraas, overfor klikk.

- Når vi for eksempel beregner at et enpersonshushold har 320 kroner i utgifter til husholdningsartikler eller 310 til møbler i måneden, betyr ikke det at en bruker denne summen hver måned, men at en bør legge til side en viss sum i måneden for å kunne møte mer sjeldne og uforutsette utgifter uten å redusere på det øvrige forbruket. Det samme prinsippet gjelder også for andre varer som for eksempel sykkel, vinterstøvler og kåpe.

Med utgangspunktet i budsjettet ovenfor kan det anslås at familien på fire minimum bør sette av rundt 4500 kroner i måneden.

For en mann som bor alene, har bil og er mellom 20 til 50 år, anslår SIFO de månedlige utgiftene til nesten 10 000 kroner. Av disse er drøyt 4000 beregnet å skulle dekke fremtidige utgifter. For en kvinne i den samme livssituasjonen, er de månedlige langtidskostnadene de samme.

En brutto månedslønn i buffer

Et fornuftig utgangspunkt for å tydeliggjøre hva man behøver å sette av månedlig, er en oversikt over husholdningens inntekter og utgifter.

- Når vi gir råd til våre kunder, anbefaler vi dem å sette opp en oversikt over både løpende og periodiske utgifter, sier leder for Gjensidiges pensjons- og investeringssenter, Pia Saxrud, til klikk.no.

Til hjelp for å etablere en slik oversikt tipser Saxrud til å benytte de hjelpemidlene som finnes på nettet.

- De fleste bankene har for eksempel internettløsninger for å sette på et personlig budsjett, utdyper Saxrud.

I tillegg til de anbefalte beløpene fra SIFO, råder Saxrud og hennes kolleger kundene sine til å sette av en buffer for uforutsette utgifter.

- Vi råder til å ha en buffer tilsvarende en brutto månedlig husstandsinntekt.

- Dropp én helg på byen

Basert på erfaringer fra kunderådgivning, opplever Saxrud at det er mange som ikke har satt sparingen sin i system og blant annet heller ikke har en buffer for utforutsette utgifter.

- Utgifter som strøm og veiavgift kommer overraskende, selv om man vet at de kommer. Og dersom man først har kommet på etterskudd med betalingene, kan det bli vanskelig å hente seg inn igjen.

Saxrud erfarer at det i større grad er de unge som ikke har satt inntekter og utgifter inn i et budsjett.

- Vårt råd til unge er at de dropper den ene kvelden på byen og heller setter beløpet i banken. For det kan fort dreie seg om en tusenlapp per måned.

Usikkerhet fremmer sparing

Du vet sikkert selv hvorfor du sparer, og ifølge SSB er det først og fremst for å ha penger i bakhånd som er motivasjonen.

Ønsket om å etterlate seg noe til neste generasjoner er også noe som tillegges sterk vekt av dem SSB har spurt. Men det ene går tilsynelatende ikke på bekostning av det andre: "Sannsynligvis er det ikke snakk om enten eller, men at man i første rekke sparer for å sikre seg mot uforutsette hendelser og hvis alt går bra og man ikke trenger pengene selv, så har man også glede av å etterlate seg sin oppsparte formue", skriver SSB på sine sider.

Det statistikerne videre finner ut er at andelen som sparer i aksjer og andre verdipapirer øker dess eldre man blir.

Ifølge SSB er det også forskjell på kvinner og menns sparing. Flere kvinner har bankinnskudd, mens mennene foretrekker aksjer og andre verdipapirer. Det kommer også frem at enslige sparer mer, "fordi de har mindre å gå på i forhold til uforutsette utgifter og de jobber som regel allerede full tid så det er lite å gå på når det gjelder å øke inntekten", slik SSB utdyper.

Nyhus forklarer husholdningenes økte sparing ved den tiltagende usikkerheten for den økonomiske situasjonen, først og fremst som følge av nedgangstidene i Europa.

- Vi finner at pessimisme påvirker spareraten, og når man derfor opplever tidene som mer usikre, blant annet med hensyn på snakk om boligprisfall og økte renter, så bidrar det til økt sparing.

I sin forskning finner hun imidlertid ikke den samme vektleggingen av hensynet til neste generasjon som SSB.

- I våre undersøkelser finner vi at den enkelte sparer for å legge av penger til dårligere tider, men i mindre grad gjør det for å tilgodese neste generasjon. Ei heller svarer våre respondenter at sparing for å gjøre finansielle investeringer er viktig.

Les også:

Derfor utsetter vi ting

Slik blir du forfremmet

Disse CV-tabbene kan koste deg jobben

Denne saken ble først publisert hos klikk.no