ALL avkastning i norske småaksjer kommer fredager16 års statistikk viser forbløffende sammentreff

Grafikken viser akkumulert geometrisk avkastning på OSEsX (Småselskaper på Oslo Børs) fra 1996 til 2013. Mens fredager har gitt 525 prosent samlet avkastning, har de andre ukedagene samlet sett gitt negativ avkastning.
Grafikken viser akkumulert geometrisk avkastning på OSEsX (Småselskaper på Oslo Børs) fra 1996 til 2013. Mens fredager har gitt 525 prosent samlet avkastning, har de andre ukedagene samlet sett gitt negativ avkastning.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Investeringsdirektøren i Nordea trodde nesten ikke det han så da han fikk opp denne grafen på skjermen. Siden 1996 har norske småaksjer samlet sett gitt null i avkastning mandag til torsdag. Fredag derimot: Opp 525 prosent.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Om beregningene:

Akkumulert (summert) kronologisk avkastning av alle dager med positive og negative endringer på børsene i en valgt periode.

Avkastningen er gjort geometrisk. Det vil si at renters rente-effekten er hensyntatt. Ved aritmetisk beregning ville avkastning på +50% etterfulgt av -50% summere seg til null.

Ved eometrisk beregning vil avkastningen i stedet bli -25% (hvis 100 kroner stiger 50 % til 150 kroner, for så å falle 50 % i verdi, sitter du igjen med 75 kroner).

I USA har et pussig faktum vakt en viss oppmerksomhet i det siste: Historisk sett banker avkastningen på tirsdager alle de andre ukedagene på S&P 500 (indeksen for de 500 største selskapene på Wall Street). Mens tirsdager samlet sett har gitt 77 prosent avkastning siden 2004, har nest beste dag gitt bare 10,1 prosent (torsdag). Den dårligste dagen, fredag, har gitt minus 2,3 prosent samlet avkastning siste ni år.

Mysterium på USA-børsen: Tirsdager knuser resten av uken

Da DN.no nylig omtalte fenomenet, vekket det nysgjerrigheten til investeringsdirektøren i Nordea, Robert Næss.

- Jeg måtte bare hive meg over den for å sjekke tallene. Og de stemte, forteller Næss.

Overraskelsen ble ikke mindre da han gjorde samme øvelse på det norske aksjemarkedet. Mens tirsdager er den klart beste dagen på Wall Street, viser det seg at

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

fredagen har samme suverene posisjon i Norge.

Siden 2002 har hovedindeksen på Oslo Børs akkumulert (samlet) gitt 94,5 prosent avkastning på ukens siste dag - noe som er nesten dobbelt så høy avkastning som ukens nest beste dag, og i særklasse bedre enn resten av uken.

Akkumulert avkastning på hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) 2002-2013

Oslo Børs hovedindeks OSEBX

Mandager +6,4 % *

Tirsdager + 26,6 % *

Onsdager + 14,0 % *

Torsdager + 46,7 % *

Fredager + 94,5 %

Om ikke Næss var forbløffet allerede, skulle han i alle fall bli det da han gikk videre og sjekket avkastningen på de mindre selskapene på børsen (small cap).

- Der ga det helt ekstreme utslag! konstaterte Næss - som fant følgende avkastning på ukedagene:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Akkumulert avkastning på OSEsX (small cap) 2002-2013

*

Mandager - 5,3 % *

Tirsdager - 14,5 % *

Onsdager + 19,2 % *

Torsdager + 26,5 % *

Fredager + 230,5 %

Selv om 10 års historikk er forholdsvis lenge, ønsket investeringsdirektøren å gå enda et steg videre.

- Så jeg forlenget perioden tilbake til 1996 og fant at utviklingen har vært klar så lenge jeg har data.

Det var nesten så han ikke trodde grafikken han fikk opp på skjermen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- For å si det sånn, jeg måtte bygge om regnearket mitt et par ganger og gjøre beregningene om igjen for å sjekke at jeg ikke hadde gjort feil, sier han til DN.no.

Siden 1996 har de små aksjene på Oslo Børs gitt følgende avkastning gjennom uken:

  • Mandager: - 19.3 %
  • Tirsdager: - 19,7 %
  • Onsdager: - 13,0 %
  • Torsdager: + 42,8 %
  • Fredager: + 525,0 %

Og da er konklusjonen unngåelig.

- Det betyr at investorer som «tar langhelg» og kutter eksponeringen på fredagen mister all avkastning på Oslo Børs sin smallcapindeks.

Han understreker samtidig at selv utvilsom historisk avkastning, ikke er noen garanti for at det vil bli slik i fremtiden. Det store spørsmålet er om alt sammen uansett bare skyldes tilfeldigheter.

- Først trodde jeg det bare var en tilfedlig morsomhet. Men i alle fall for de små selskapene på Oslo Børs er bildet så tydelig over så lang tid at jeg ikke kan tro at det bare er tull, mener Næss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Superdager i alle markeder

Pirret av funnene gikk Nordeas investeringsdirektør løs på andre aksjemarkeder rundt om i verden. I forskjellig grad fant han dager som skilte seg soleklart ut over tid i alle markeder fra 2002 til i dag.

Marked

Beste dag

Dårligste dag

Japan (Topix)

Torsdag (+56,7 %)

Tirsdag (-13,3 %)

USA (S&P 500)

Tirsdag (+74,0 %)

Fredag (-0,4 %)

Europa (SXXP)

Tirsdag (+25,0 %)

Mandag (-5,5 %)

Verden (MSCI World)

Tirsdag (+ 34,2 %)

Mandag og fredag (+1,5 %)

Næss gjorde også et annet interessant funn: I USA er effekten akkurat den samme som i Norge for de

Artikkelen fortsetter under annonsen

små selskapene. Mens tirsdagen er den beste dagen for de 500 største selskapene i USA siden 2002, er fredagen klart best for de små - og da basert på statistikk helt tilbake til 1978 (Russel 2000):

  • Mandager: - 87.7 %
  • Tirsdager: + 69,9 %
  • Onsdager: + 367,7 %
  • Torsdager: + 286,0 %
  • Fredager: + 534,2 %

Samme fenomen gjelder også verdensindeksen - der tirsdagen er superdagen for de største selskapene - mens fredagen er suverent best for de små (avkastning siden 1978):

  • Mandager: - 45.3 %
  • Tirsdager: + 35,3 %
  • Onsdager: + 44,5 %
  • Torsdager: + 56,0 %
  • Fredager: + 99,8 %

I likhet med forståsegpåere i USA, har investeringsdirektøren i Nordea problemer med å se åpenbare logiske forklaringer på hvorfor enkelte ukedager så til de grader gir bedre avkastning enn andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I utgangspunktet er det ingen grunn til at det skal være sånn. Det en derimot

kan tenke seg er at det er en psykologisk effekt som forklarer den mye bedre avkastningen på fredager i små selskaper. Det er snart helg, litt bedre stemning. og ditto vilje til å gå inn i aksjemarkedet.

Avviser krakk-teori

En mulig forklaring som noen peker på, er at enkelte ukedager er mer utsatt for de aller største kursfallene enn andre, og at det påvirker gjennomsnittavkastningen, uten å være en særlig god indikator på den typiske avkastningen.

Men også her har Næss gjort sine undersøkelser - som kan tyde på at enkeltdager med enorme fall ikke er forklaringen på Oslo Børs i alle fall.

Fredagen er og blir en god dag fordi fredager typisk gjør det bedre, ikke unntaksvis gjør det mye bedre, viser andre funn han har gjort etter sitt dypdykk i statistikken:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For det første er fredagen den ukedagen som suverent flest ganger har gitt stigning på børsen i samtlige treårsperioder han har sjekket (2002-2013). Gjennom finanskrisen (2007-2010) var det faktisk bare fredagen som hadde flere dager med positiv enn negativ avkastning.

For det andre har fredagene bare marginalt flere gode dager enn de andre ukedagene, og bare marginalt færre dårlige dager (se grafikk). Det er altså ikke enkeltdager som skiller seg ut i ene eller andre retningen, det er summen av litt flere gode dager over tid som gir utslagene, konkluderer Næss.

Vrient å bli rik

Selve 10.000-kroners spørsmålet, og vel så det, er naturligvis om det går an å utnytte denne kunnskapen til å tjene mer penger i aksjemarkedet.

- For selskapene i Norge kan du da i teorien investere sent onsdag (etter at kursene har falt) og selge deg ut sent fredag (etter at kursene har steget), sier Næss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De dagene man ikke er eksponert mot dette aksjemarkedet, kan man enten ha pengene i renter eller andre aksjemarkeder som går bedre.

I praksis stiller han seg likevel tvilende til at det går an å utnytte sammenhengen for å bli rik. For selv om akkumulert avkastning over år kan være skyhøy på enkelte ukedager sammenlignet med andre, er det bare snakk om desimaler i forskjell på gjennomsnittlig avkastning per dag. Kostnadene med å kjøpe seg inn og selge seg ut i alle fall en gang i uken, kan dermed lett utligne gevinsten og vel så det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dessuten vil sammenhengen kunne bli mindre eller forsvinne når nok mennesker begynner å handle på den.

Sissel Olsvik Vammervold, spareøkonom i Nordnet

Nordnet: Det finnes løgn, forbannet løgn og statistikk

Spareøkonom i Nordnet, Sissel Olsvik Vammervold, har i likhet med Robert Næss ikke ett fasitsvar på hvorfor noen dager gjør det så mye bedre enn andre på børsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg har kommet fram til noen forklaringsvariabler, men statistikk er statistikk og som det sies; det finnes løgn, forbannet løgn og statistikk, og vi kan ikke si noe definitivt om disse børsdagene. Dersom man hadde strukket perioden lenger, kan det være at det ser annerledes ut. Et annet element er at børsdager med særlig stor oppgang eller nedgang vil påvirke statistikken betydelig, selv om de kun er noen veldig få dager i løpet av hele perioden, påpeker hun.

Likevel kan det være noen logiske faktorer som kan være med å forklare sammenhengen, mener hun.

- Det vi vet er at det ofte kommer makrotall midt på fredager, noe som øker volatiliteten i markedet. Derimot er det sjelden noen som offentliggjør selskapstall på fredager, da det som regel skjer fra tirsdag til torsdag. Det betyr at det er større utslag på enkeltaksjer tirsdag til torsdag, mens markedet som helhet beveger seg som følge av makrotall på fredag. I tillegg har vi et begrep som heter Freaky Fridays. Det er fire fredager i året, tredje fredag i mars, juni, september og desember at standardiserte opsjoner, terminer og warrants har termindato samtidig. Dette skaper betydelig aktivitet og høy volatilitet fordi små endringer i de underliggende aksjekursene gjør enorme utslag for verdien på disse instrumentene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens statistikken viser at fredagen er suverent best i Norge, er avkastningen klart dårligst på mandager.

- En grunn til at mandager kan være litt dårligere, er at man vet at man tar gevinst etter fredagen. Usikkerhet rundt tall som kommer i uken kan også medføre litt tilbakeholdenhet denne dagen, mener hun.

Slik kan du prøve å utnytte fredags-effekten

Også Vammervold stiller seg tvilende til at det går an å gjøre seg rik på den statistiske sammenhengen, særlig fordi kjøps- og salgskostnadene vil kunne ødelegge.

- Skal man få god avkastning og man ikke skal ha kjøps- eller salgsomkostninger, må man i såfall kjøpe fond (small cap fond) slik at man får kjøpskurs på mandag (dagen med lavest avkastning) og selge slik at man får salgskurs på fredag. Det er forskjellig blant fondsleverandørene for når de har cut off for å kunne få kurs (tidspunktet for faktisk kursfastsettelse etter at du har lagt inn salgs- eller kjøpsordre). Noen stiller kurs samme ettermiddag som kjøpet, mens andre stiller kurs ettermiddagen etterpå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Man kan også handle aksjer, men da må man handle såpass stort volum at kurtasjen ikke utsletter avkastningen, understreker Vammervold.

- I det store og hele tror jeg ikke denne statistikken er noe som man skal basere sin handelsstrategi på. Det er mer hold i teorien om å investere i aksjemarkedet fordi de underliggende selskapene skaper verdi og vekst i økonomien over tid og da passer det best for de fleste av oss å være mer langsiktige, konkluderer Vammervold.