Markedet priser fortsatt inn betydelig konkursrisiko for den greske staten (foto: Scanpix).
Markedet venter ny Hellas-konkurs
Rentene på Hellas' nye statsobligasjoner er faretruende høye, advarer eksperter.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Det er et ordtak som sier at dersom du går konkurs må du gjøre den stor nok, sier den svenske økonomen Anders Åslund i Petersons Institute for International Economics i Washington til Bloomberg News.
Rentene på Hellas nye statsobligasjoner som ble utstedt i forbindelse med gjeldsbytteavtalen med private investorer fortsetter å stige onsdag. De tiårige obligasjonene handles til en rente på 17,7 prosent, mens obligasjonene som har 30 år igjen til forfall handles med en rente på 14,99 prosent.
Nivåene viser at markedet fortsatt ikke tror at Hellas heller ikke fremover vil klare å overholde sine gjeldsforpliktelser.
Må kutte mer
Så langt er det bare private investorer som har tatt tap i forbindelse med restruktureringen av den greske gjelden. Avtalen med private investorer, som var en forutsetning for at Hellas skulle få sin andre krisepakke fra EU og IMF, førte til at i overkant av 100 milliarder euro av de greske gjeldsforpliktelsene ble strøket.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenÅslund tror den greske gjeldstragedien til slutt ender med at også offentlige institusjoner, som Den europeiske sentralbanken (ECB), også blir nødt til å ettergi gjeld.
- Det er bred forventning i markedet om at det kommer en nedskrivning av gjelden til offentlig sektor. Bare ideen om at ECB ikke skal ta tap er feil, sier Åslund.
Han mener det greske gjeldsnivået må under 90 prosent av brutto nasjonalprodukt for at landet skal bli værende i eurosonen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUtestengt fra markedene
Uten ytterligere ettergivelser vil Hellas imidlertid ha en statsgjeld som fremdeles vil være over 120 prosent i 2020, viser beregninger fra IMF.
Den beregningen forutsetter imidlertid at Hellas får tilgang til kapitalmarkedene igjen i 2015. Renter på godt over 15 prosent på statsgjelden i annenhåndsmarkedet viser imidlertid at Hellas for tiden ikke er i nærheten av å ha den tilliten landet trenger for å låne ytterligere i markedet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet taler for at landet kan komme til å trenge nok en krisepakke fra EU-landene og IMF.
- Det er fortsatt et veldig høyt fjell å bestige. Restruktureringen gjør ingenting for å få Hellas inn i en bærekraftig utvikling. En tredje krisepakke vil bli nødvendig, sier rentestrateg Harvinder Sian i Roayl Bank of Scotland til Bloomberg News.
Trenger mer hjelp
Hellas statsminister Lucas Papademos har også antydet at landet vil komme til å trenge mer ekstern hjelp dersom landet ikke får tilgang til markedene igjen.
Men i et intervju med Financial Times tidligere denne uken innrømmer han at det kan bli vanskelig å få europeiske myndigheter med på en ny runde med kriselån.
- Gitt størrelsen på støtten som er mottatt fra europeiske myndigheter tror jeg ikke det er rom for ytterligere finansiering fra myndighetene, sier Papademos i intervjuet med FT.
Les også:
Må ut med 2,5 mrd dollar etter gresk gjeldsbytte
