ABC Nyheter

Inntektene til Norge på 132 millioner kroner stammer fra en provisjon på 2,75 prosent i tillegg til vanlig rente som kriserammede Island er pålagt å betale Norge.

Denne ekstrainntekten fra et naboland i hardt økonomisk vær, begrunner regjeringen med at Norge som utlåner må få betalt for risikoen med lånet, skrev ABC Nyheter 31. august.

- Det er vanlig å få betalt for slik risiko, sier SVs statssekretær i Finansdepartementet, Roger Schjerva, som stiller seg helt og fullt bak provisjonen, i en epost til ABC Nyheter.

Provisjonen utgjør det mangedobbelte av hva renten for tida ligger på ved statslån, på ca. 0,3 prosent.

SVs krav om garantibetaling er dermed strengere enn det EU og Storbritannia opererer med overfor Irland.  De låner ut til selvkost, ifølge europaportalen.se.

Rødgrønn solidaritet?

- Schjerva høres ut som en hvilken som helst bankmann, anklager Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Foto: Kenneth Sortland Myklebust.

Schjerva får kraftig motbør fra lederen i partiet Rødt, Bjørnar Moxnes:

- Det er merkverdig at en rødgrønn regjering ikke kan gi en nær venn og nabo et lån på normale vilkår. Det er ikke snakk om å gi bort penger, man får jo renter. Men nå krever Norge en superprofitt av islandske skattebetalere, sier Moxnes.

- Er det solidarisk overfor et naboland i krise å ta inn så mye i tillegg til rente, Schjerva?

- På det tidspunkt fremsto det svært risikabelt å gi Island lån. Ingen andre ville gjøre det. Vårt lån ga støtet til at Island fikk lån også andre steder, svarer Schjerva.

Island viste seg å takle finanskrisen best av alle land i Europa. Allerede i vår kunne Island betale tilbake 281 millioner av lånet de fikk av Norge på 480 millioner euro i 2009.

- Oppfatter regjeringen fortsatt lånet som så risikabelt at Norge fortjener en risikopremie på røft regnet 5 ganger rentefoten?

Det spørsmålet ønsker ikke Schjerva å besvare.

Les også: Finansminister Kristin Halvorsen var hard mot islendingene.

- Økonomisk bistand

- Skulle vi gitt lån uten renter eller garantiprovisjon? Det ville i realiteten vært økonomisk bistand. Det er unaturlig til et rikt og velutviklet land som Island, skriver statssekretær Schjerva.

- Island ba da heller aldri om å få et subsidiert lån. Den norske stat garanterer for at lånet blir tilbakebetalt. Det er vanlig å få betalt for å ta en slik risiko. Uten et slikt påslag ville lånet inneholdt en subsidie til Island, framholder han.

Les også: OECD skamroste Islands bankliberalisering.

Moxnes: - Som en bankmann

- Jeg kan ikke skjønne at et lån med rente innebærer subsidiering. Schjerva høres ut som en kreditor i en hvilken som helst bank., mener derimot Rødt-leder Moxnes.

- Dessuten ga regjeringen dette lånet innenfor rammene til Det internasjonale pengefondet IMF, legger Rødt-lederen til.

- IMF stiller kriseforsterkende krav til Island og andre land, en tvangsmessig høyrepolitikk. I stedet burde Norge gi et direkte lån til normale vilkår, mener Moxnes.

- Samfunnet har valgt rødgrønn regjering fordi man ønsker en annen politikk. Nå støtter vi svært ytterliggående privatisering og nedbygging av offentlig velferd i Island, sier han.

- Som de nordiske land

- De nordiske landene sto sammen om lånebetingelsene som var en viktig støtte til Island, framholder Roger Schjerva.

- De var viktige i en avgjørende fase for at Island nå er i ferd med å arbeide seg ut av krisa under den islandske rød-grønne regjeringens ledelse, sier han.

- Det er riktig at betingelsene for lån fra de nordiske land til Island ble satt sammen med konservative regjeringer i Norden. Hvor setter en SV-politiker grensa mellom solidaritet med et naboland i krise, og uheldig subsidiering?

Det spørsmålet ønsker ikke Roger Schjerva å kommentere.

Les andre nyheter.