Tromsøpalmen, elsket og hatet, er et eksempel på en invaderende fremmede art som er brakt til Norge og som sprer seg på bekostning av andre arter i økosystemet. (Foto: Marianne Løvland/NTB scanpix)

Gir råd for å stanse nye arter

Uønskede gjester følger i den globaliserte handelens fotspor. Når de invaderende artene først har fått fotfeste, er de vanskelig å utrydde.

– Den beste måten å stanse uønskede arter i å bre seg på, er å være føre var og sette inn tiltakene før de etablerer seg. Når kongekrabben i Norge eller kaninene i Australia først har etablert seg, er de vanskelige å utrydde, sier Darren Kriticos og Robert Venette til NTB.

Les også: Disse dyrene har du aldri sett før

De er to av 30 internasjonale forskere som denne uken har vært samlet i Tromsø for å meisle ut nye strategier for å hindre spredning av invaderende arter. Det er sjette gang International Pest Risk Mapping Workgroup (IPRMW) møtes, og første gang i Europa.

Bedre metoder

Mårhund, gyrodactylus salaris, tromsøpalmen, og iberiasneglen er eksempler på invaderende fremmede arter som er brakt til Norge og som sprer seg på bekostning av andre arter i økosystemet.

– Vi er en forskningruppe som har som mål å bedre metodikken, slik at de som skal ta beslutninger for å stanse utbredelsen får et bedre beslutningsgrunnlag. Når man flytter organismer over lange avstander til nye miljøer, har historien vist at det er vanskelig å si på forhånd hvordan den vil oppføre seg der, sier forskningsleder Trond Rafoss ved Bioforsk Plantehelse som er vert for konferansen.

Mønstre

Det finnes ingen patentløsninger, men Darren Kriticos og Robert Venette ser sier det er mønstre i hvordan fremmede arter utbrer seg i et nytt miljø.

Les også: Blomstrer stadig tidligere

Global oppvarming og en globalisert verdensøkonomi er grunnleggende utfordringer som øker den biologiske risikoen.

– Du kan selvsagt ikke stanse verdenshandelen. Men vi prøver å gjøre politikere og beslutningstakere oppmerksomme på dette aspektet ved handel og økonomisk utveksling. At det kan få store økonomiske følger ikke å være på vakt mot spredning av invaderende arter. Da gjelder det å finne en fin balanse mellom fri handel og regulerende titak, Robert Venette som til daglig er forsker ved USDA Forrest Service.

Økonomiske konsekvenser

Det er ofte når skaden er gjort at den politiske oppmerksomheten kommer. Da er det for sent. Å være føre-var er en vanskelig og kompleks oppgave. Budskapet må forenkles for å nå fram til beslutningstakerne.

– En av de tingene vi jobber med, er å synliggjøre de økonomiske konsekvensene av spredningen av uønskede arter. Dermed vil beslutningstakere kunne se på tallene og ha dem med i beslutningsgrunnlaget. Men det er veldig utfordrende. Utnyttelse av naturressurser skaper håndfaste verdier. Men hvordan prissetter du verdien av ren luft eller en plante som ikke blitt angrepet av sopp, sier Darren Criticos.

OECD-støtte

Forskerne sier seg glade for at OECD har engasjert seg og bistår både med ekspertise og økonomisk støtte.

– Vi ser at mennesket er i stand til å endre økosystemene. Noen ganger med katastrofale følger. Vi innser at den billigste måten å forhindre slike katastrofer er å stanse nye arter før de får fotfeste. Derfor er OECD helhjertet med på denne konferansen, sier Carl-Christian Schmidt, som leder OECDs avdeling for fiskerier.

Les også:

Ukjent liv i tretoppene

Fant nytt pattedyr

Derfor bør du plante lyng

Les flere nyheter

Lesernes kommentarer

Poteten??

Dette betyr vel at vi må utrydde poteter?? Og mais, og...og??

Poteten vokser ikke vilt i

Poteten vokser ikke vilt i Norge, heller ikke mais. så det blir ikke relevant

Ha, ha!

Men det var vel uønskede arter som skulle stoppes?

Hva gjøres mot Tromsø palmen ? Hva er rett navn ?

Er palmen giftig , så bør den fjernes , og hvor høy blir den ?
Og hvor vokser den ? Kan den vokse i fjellene ?

Plantesaften fra tromsøpalmen

Plantesaften fra tromsøpalmen er giftig ved at den irriterer huden og kan gi "brannsår". Den kan bli opptil 3 meter høy.

Merkelig.

Jeg trodde innvandrere var velkomne i Norge jeg. :-))

Forøvrig har det alltid vært slik med både planter, dyr og innsekter at noen kommer og noen går.
Det fremgår ikke hva som er galt med Tromsø-palmen, men jeg går ut fra at den ikke spiser mennesker.
Selv var jeg ute på en idrettsarene kl 0530 i dag og fjernet 150-200 brune mordersnegler, men jeg så ikke snurten av verken forskere eller OECD.

Uønskede arter

Da bør sitkagranen stå først på listen!

Å så

har de også startet med å jage romfolket

Trenger ikke

å tenke på slike ting.
Det er en global utryddelse av alle sammen og nesten alt, som er på agenda til Jorden.
Dere kan bare sitte ned og slappe helt av.

Uønskede arter.

"Tromsøpalmen"er vel den planten som blir størst, utenom solsikke da. Men hva er så " farlig" med "Tromsøpalmen" . Noen har spurt, men får ikke svar på det. Hverken dens latinske navn eller om den er giftig. Jeg, personlig, synes den er dekorativ og staselig. Er den ikke en trussel mot alle, så la den være i fred. Når det gjelder fauna og flora, så er det riktig som en skrev det, de kommer å går. Til slutt, kommer den fra Tromsø?

Den naturlige økologiske balansen forstyrres

Det er riktig som noen skriver at arter kommer, forsvinner og endrer seg, og at det samme skjer i naturområder og økosystemer. Det dette dreier seg om er den menneskelige aktiviteten i form av import av planter og dyr som naturlig ikke hører hjemme i et naturområde. Dette kan forstyrre den økologiske balansen, og det kan bli katastrofalt for bl.a. næringsgrunnlaget til menneskene i området.

Dette gjelder ikke bare import av invasive planter og dyr, men også lokal aktivitet. Et eksempel er gjødsling og industri i Uganda som er i ferd med å ødelegge for fiskere i Victoriasjøen. Victoriasjøen er i ferd med å gro igjen pga. menneskelig aktivitet. Det er ikke bra. Det er også områder som er ødelagt og dyr som er utryddet pga. innførsel av dyr. Innføring av kaniner til Australia og rev til New Zealand(tror jeg) er eksempler på det.

Tromsøpalmen.

Tromsøpalme (Heracleum persicum) er en stor og robust art som tilhører skjermplantefamilien (Apiaceae). Planten er vanligvis 2-3 meter høy, men kan i noen tilfeller bli atskillig høyere. Stengelen som er omlag 5 cm i diameter er hul og har forgreininger med mindre sidegrener (skjermer). Hovedskjermen i toppen av planten er 20-50 cm bred, og hvit under blomstring. Bladene er finnete med kort tilspissede fliker og kan bli opptil 2 meter lange, spesielt på skyggefulle områder.
Kan forveksles med andre bjørnekjeksarter, og da spesielt kjempebjørnekjeks.Tromsøpalmen finnes naturlig i Tyrkia, Iran og Irak. Utbredelsen i Norge er først og fremst knyttet til Nord-Norge og sør til og med Nord-Trøndelag.
Tromsøpalme er en flerårig art, det vil si at den kan blomstre flere ganger før den dør. Planten bruker ett til flere år på å bygge opp næringsreserver i rotsystemet før den blomstrer.
Tromsøpalmen ble først introdusert som hageplante til Alta i Nord-Norge fra England i 1830-årene. Senere, omkring 1850, kom den til Tromsø, der den forvillet seg fra hager og spredte seg til nærliggende områder.
Fordi tromsøpalmens store blader fører til dårlige lysforhold i lavereliggende sjikt kan dette føre til at annen vegetasjon forsvinner. I tillegg kan konkurranse om vann og næringsstoffer og kjemiske stoffer som tromsøpalmen skiller ut, føre til d årligere vekstvilkår for opprinnelig vegetasjon.

Det er vel fint å kunne skryte av at i Norge vokser palmene fritt helt oppe i Tromsø. :-)

Det blir ikke noe særlig

Det blir ikke noe særlig bedre av totalfredning av enkeltarter i ett naturlig habitat, som dermed utrydder andre arter i samme naturlige habitat, på grunn av manglende uttynning (eller høsting).

Dette er vel egentlig den største trusselen mot oss selv, evt. før sola blir borte, da er det jo slutt åkkesom.

Tromsøpalmen

Tromsøpalmen eller Heracleum persicum eller tromsoensis som den også heter på latin, har faktisk fått et eldresenter i Tromsø oppkalt etter seg. At den kan vær så uønsket i Tromsø er derfor ganske merkelig. Tidligere skrøt Tromsøværingene over at de hadde palmer i byen.
I dag har den sprett seg videre inn i fjordstrøkene i Troms til ergrelse for mange Frøene antas å komme med havvannet eller skipsfart. Den er derfor lite utbredt på indre strøk av Troms Fylke.

Hybrid ulver er vel også noe

Hybrid ulver er vel også noe som ikke hører hjemme her i Norge