
Gir råd for å stanse nye arter
– Den beste måten å stanse uønskede arter i å bre seg på, er å være føre var og sette inn tiltakene før de etablerer seg. Når kongekrabben i Norge eller kaninene i Australia først har etablert seg, er de vanskelige å utrydde, sier Darren Kriticos og Robert Venette til NTB.
Les også: Disse dyrene har du aldri sett før
De er to av 30 internasjonale forskere som denne uken har vært samlet i Tromsø for å meisle ut nye strategier for å hindre spredning av invaderende arter. Det er sjette gang International Pest Risk Mapping Workgroup (IPRMW) møtes, og første gang i Europa.
Bedre metoder
Mårhund, gyrodactylus salaris, tromsøpalmen, og iberiasneglen er eksempler på invaderende fremmede arter som er brakt til Norge og som sprer seg på bekostning av andre arter i økosystemet.
– Vi er en forskningruppe som har som mål å bedre metodikken, slik at de som skal ta beslutninger for å stanse utbredelsen får et bedre beslutningsgrunnlag. Når man flytter organismer over lange avstander til nye miljøer, har historien vist at det er vanskelig å si på forhånd hvordan den vil oppføre seg der, sier forskningsleder Trond Rafoss ved Bioforsk Plantehelse som er vert for konferansen.
Mønstre
Det finnes ingen patentløsninger, men Darren Kriticos og Robert Venette ser sier det er mønstre i hvordan fremmede arter utbrer seg i et nytt miljø.
Les også: Blomstrer stadig tidligere
Global oppvarming og en globalisert verdensøkonomi er grunnleggende utfordringer som øker den biologiske risikoen.
– Du kan selvsagt ikke stanse verdenshandelen. Men vi prøver å gjøre politikere og beslutningstakere oppmerksomme på dette aspektet ved handel og økonomisk utveksling. At det kan få store økonomiske følger ikke å være på vakt mot spredning av invaderende arter. Da gjelder det å finne en fin balanse mellom fri handel og regulerende titak, Robert Venette som til daglig er forsker ved USDA Forrest Service.
Økonomiske konsekvenser
Det er ofte når skaden er gjort at den politiske oppmerksomheten kommer. Da er det for sent. Å være føre-var er en vanskelig og kompleks oppgave. Budskapet må forenkles for å nå fram til beslutningstakerne.
– En av de tingene vi jobber med, er å synliggjøre de økonomiske konsekvensene av spredningen av uønskede arter. Dermed vil beslutningstakere kunne se på tallene og ha dem med i beslutningsgrunnlaget. Men det er veldig utfordrende. Utnyttelse av naturressurser skaper håndfaste verdier. Men hvordan prissetter du verdien av ren luft eller en plante som ikke blitt angrepet av sopp, sier Darren Criticos.
OECD-støtte
Forskerne sier seg glade for at OECD har engasjert seg og bistår både med ekspertise og økonomisk støtte.
– Vi ser at mennesket er i stand til å endre økosystemene. Noen ganger med katastrofale følger. Vi innser at den billigste måten å forhindre slike katastrofer er å stanse nye arter før de får fotfeste. Derfor er OECD helhjertet med på denne konferansen, sier Carl-Christian Schmidt, som leder OECDs avdeling for fiskerier.
Les også:
Lesernes kommentarer
Hans Bugge
29. juli 2012 - 13:21
Poteten??
Ole Å. Langeland
29. juli 2012 - 13:26
Poteten vokser ikke vilt i
Hans Thomassen
29. juli 2012 - 13:36
Ha, ha!
Sigurd Jarl Berge
29. juli 2012 - 13:33
Hva gjøres mot Tromsø palmen ? Hva er rett navn ?
Og hvor vokser den ? Kan den vokse i fjellene ?
Lars Høiem
29. juli 2012 - 17:02
Plantesaften fra tromsøpalmen
Kåre Bjelland
29. juli 2012 - 13:59
Merkelig.
Forøvrig har det alltid vært slik med både planter, dyr og innsekter at noen kommer og noen går.
Det fremgår ikke hva som er galt med Tromsø-palmen, men jeg går ut fra at den ikke spiser mennesker.
Selv var jeg ute på en idrettsarene kl 0530 i dag og fjernet 150-200 brune mordersnegler, men jeg så ikke snurten av verken forskere eller OECD.
Bjarne Hauge
29. juli 2012 - 14:24
Uønskede arter
Geir A
29. juli 2012 - 14:41
Å så
Tarras Bulba
29. juli 2012 - 15:24
Trenger ikke
Det er en global utryddelse av alle sammen og nesten alt, som er på agenda til Jorden.
Dere kan bare sitte ned og slappe helt av.
Terje Justin Østhus
29. juli 2012 - 15:38
Uønskede arter.
Kjetil Tonning
29. juli 2012 - 15:52
Den naturlige økologiske balansen forstyrres
Dette gjelder ikke bare import av invasive planter og dyr, men også lokal aktivitet. Et eksempel er gjødsling og industri i Uganda som er i ferd med å ødelegge for fiskere i Victoriasjøen. Victoriasjøen er i ferd med å gro igjen pga. menneskelig aktivitet. Det er ikke bra. Det er også områder som er ødelagt og dyr som er utryddet pga. innførsel av dyr. Innføring av kaniner til Australia og rev til New Zealand(tror jeg) er eksempler på det.
Kåre Bjelland
29. juli 2012 - 18:09
Tromsøpalmen.
Kan forveksles med andre bjørnekjeksarter, og da spesielt kjempebjørnekjeks.Tromsøpalmen finnes naturlig i Tyrkia, Iran og Irak. Utbredelsen i Norge er først og fremst knyttet til Nord-Norge og sør til og med Nord-Trøndelag.
Tromsøpalme er en flerårig art, det vil si at den kan blomstre flere ganger før den dør. Planten bruker ett til flere år på å bygge opp næringsreserver i rotsystemet før den blomstrer.
Tromsøpalmen ble først introdusert som hageplante til Alta i Nord-Norge fra England i 1830-årene. Senere, omkring 1850, kom den til Tromsø, der den forvillet seg fra hager og spredte seg til nærliggende områder.
Fordi tromsøpalmens store blader fører til dårlige lysforhold i lavereliggende sjikt kan dette føre til at annen vegetasjon forsvinner. I tillegg kan konkurranse om vann og næringsstoffer og kjemiske stoffer som tromsøpalmen skiller ut, føre til d årligere vekstvilkår for opprinnelig vegetasjon.
Det er vel fint å kunne skryte av at i Norge vokser palmene fritt helt oppe i Tromsø. :-)
Olav Heggum
29. juli 2012 - 18:57
Det blir ikke noe særlig
Dette er vel egentlig den største trusselen mot oss selv, evt. før sola blir borte, da er det jo slutt åkkesom.
Arnfinn Norheim
29. juli 2012 - 21:37
Tromsøpalmen
I dag har den sprett seg videre inn i fjordstrøkene i Troms til ergrelse for mange Frøene antas å komme med havvannet eller skipsfart. Den er derfor lite utbredt på indre strøk av Troms Fylke.
Jon Finstad
12. januar 2013 - 12:28
Hybrid ulver er vel også noe