Den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke legger fram ferske anslag over den økonomiske utviklingen i USA i Senatets bankkomité. Foto: Scanpix/Chip Somodevilla/Getty Images/AFP

Bernanke la fram dystre utsikter for USAs økonomi

USAs sentralbanksjef Ben Bernanke vil verken si ja eller nei til nye tiltak for å få økonomien på fote selv om ingenting tyder på opptur med det første.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no

Tekst:

Tirsdag 17.07.2012, kl. 23:37

Skriv ut 4

Sentralbanksjefens vage holdning sendte først børsene i minus. Men før dagen var omme steg kursene såpass at handelen endte i pluss.

Analytikere forklarer oppgangen med at selv om Bernanke lot være å varsle flere tiltak, så gjentok han at sentralbanken er klar til å reagere hvis den økonomiske situasjonen skulle bli verre.

Bernanke møtte tirsdag Senatets bankkomité for å presentere den amerikanske sentralbankens pengepolitikk, hvilket skjer to ganger i året.

– Den økonomiske turbulensen i Europa har økt i styrke de siste månedene, noe som tynger både den globale og nasjonale økonomien, sa Bernanke.

Han la til at arbeidsledigheten ikke kommer til å falle nevneverdig med det første og at ledigheten kommer til å holde seg over 7 prosent ut 2014. Bernanke innrømmet også for første gang at dagens arbeidsledighet på 8,2 prosent ikke lenger kan forklares med sesongbaserte variasjoner.

Nedgang på børsen

På forhånd var det knyttet stor spenning til om Bernanke ville komme med antydninger om sentralbanken vil gjennomføre et nytt oppkjøp av statsobligasjoner for å få fart i økonomien.

Bernanke har tidligere ikke villet konkludere i saken, og han kom heller ikke med noen tydelig pekepinn tirsdag.

– Vi er rede til å gå til nye skritt, var alt Bernanke ville si.

Uttalelsen var noenlunde den samme som den han kom med i juni, og børsene i USA reagerte umiddelbart med nedgang. Dow Jones-indeksen sank med 0,40 prosent og mens Nasdaq falt med 0,70 prosent noen timer før stengetid. Ved stengetid hadde imidlertid både Dow Jones og Nasdaq tatt seg opp slik at de endte med en oppgang på henholdsvis 0,60 og 0,45 prosent.

Les også: Krangler om årsakene til USAs boligboble

– Ville ha klart signal

I Europa førte skuffelsen over Bernankes vage uttalelser til en nedgang på London-børsen på 0,50 prosent til 5.633,65 poeng, mens Frankfurt-indeksen Dax 30 forble uforandret på 6.566,30 poeng.

– Markedet var forberedt på et klart signal fra sentralbanken om at noe vil bli gjort umiddelbart. Det signalet kom aldri, sier markedsanalytiker Omer Esiner i Commonwealth Foreign Exchange.

Tallene er også dårlig nytt for president Barack Obama, som håper på et økonomisk oppsving som kan styrke hans mulighet for å bli gjenvalgt i høstens valg.

Les også: Obama tar av seg hanskene

USAs høyesterett godkjenner helsereformen

Obama tar ledelsen i viktige vippestater

Les flere nyheter

Relaterte temaer

Lesernes kommentarer

Finn Kaarby

18. juli 2012 - 8:42

Pluss eller minus?

Den amerikanske økonomien står på ett vippepunkt. Det kan gå opp eller det kan gå ned. Skal man driste seg på en liten tolkning basert på denne artikkelen kan det virke som Bernanke heller mest mot nedgang i økonomien, og det kan også virke som børser verden over tenker i samme baner. Basert på det gamle ordtaket om at man må bruke penger for å tjene penger er denne negativiteten ingen god ide. Investering i prosjekter som kan gi arbeidsplasser og inntekter kan være noe av svaret på krisen, men vi må vel forstå dem som foretrekker å låse pengene sine inne i påvente av dårligere tider også.
Obama har ellers fått den utakknemlige oppgaven med å rydde opp etter sin forgjengers rimelig vettløse pengeforbruk. Mener å huske det nevnt at Bush etterlot seg ei gjeldsvekst på smått utrolige 4.500 milliarder dollar(?) da han forlot Det Hvite Hus. Situasjonen i Amerika stiller ikke bare krav til presidenten, men også til næringsliv og befolkning om en bærekraftig løsning skal kunne finnes.

Tor Larssen

18. juli 2012 - 11:39

Min mening er

at så få greier å abstrahere seg fram til måten pengene blir til på og i stedet tar det økonomiske systemet for gitt som var det en naturlov det var snakk om. Deretter bidrar så mange kloke hoder med svært gode og fornuftige løsninger på hvordan man skal løse et uløselig problem. For problemet er uløselig, og hvert mulige tiltak fører til et nytt bidrag til problemets uløselighet. Skal verden aldri forstå dette? Lenge før Otto Spenglers ("Aftenlandets Undergang", 1918) tid var dette forstått, blant andre av menn som Abraham Lincoln og Andrew Jackson, men de vant bare midlertidige seire over det kredittbaserte pengesystemet -som i all hovedsak er privateid -til eiernes profittformål. Vi andre oppfører oss som linærla når den sliter seg ihjel med å fore og forsvare gjøkungen. Kort sagt: Se dokumentarer som "The Money Masters" på youtube!

Finn Kaarby

18. juli 2012 - 12:27

Interessant.

Det du sier var interessant, men jeg skulle gjerne visst litt mer om hvilke løsninger Lincoln og Jackson så? Tenker du på læresetninger som ikke å bruke penger før de er tjent o.s.v?
Er dette ting som vil kunne omsettes i praktisk handling i dagens Amerika? Er redd min økonomiske kompetanse har noen huller i historien her:)
Money Masters på You Tube er notert, takk for tipset.

Birger Hetland

20. juli 2012 - 12:27

Løsningen

er enkel; ingen penger. Men des vanskeligere å forstå, for mennesker som gjennom tusentalls generasjoner er inndoktrinet med at matematiske og kunstige tallverdier i form av penger representerer de aller høyeste, viktikste og edleste verdier på jorden. Hvis "høye" IQ og matematiske " rettferdighetssans", setter dem ute av stand til å se både urettferdigheten og latterligheten i pengesystemet med dets etterhvert tusentallige økonomiske lover og regler, iverksatt for at noen skal kunne gjøre seg rike på fattige og gjeldsslavers bekostning. Til en orientering, kan det tilføyes, at ekte, oppriktig, Gudgitt nestekjærlighet, er den høyeste og edleste verdi på jorden, og kan hverken kjøpes eller eies for pengers verd. Men for pengers verd har en stor del mennesker over den ganske jord, solgt nestekjærligheten i bytte mot et egoistisk og forfengelig eiendomsbegjær.