– Dataangrep kommer ikke av seg selv
Slik unngår du dataangrep:
- Sørg for å oppdatere programvarer som Java, Adobe og Itunes. Hackere har en tendens til å benytte seg av sikkerhetshull.
- Tenk deg om! Får du en mail fra banken hvor de ber deg om å oppgi sikkerhetskoden din, bør du spørre deg selv: « Hvorfor sender de meg denne mailen?» Er mailen skrevet på dårlig norsk, bør det også lyse rødt.
- Vær forsiktig med hva du laster ned og hvilke flash-annonser du trykker på. Spør alltid deg selv: « Hvorfor ber de meg laste ned dette?»
- Ha et oppdatert virusprogram, og bruk gjerne kjente leverandører.
- Husk at Apple-produkter også kan bli utsatt for trojanere.
I 2011 brukte svindlere trojaneree, en programvare som plantes av svindlere på din maskin, og virus til å stjele til sammen 700.000 kroner fra norske nettbankkunder. Tallet på angrep hvor beløpet har gått ut av konto, men hvor banken har stoppet transaksjonen, er sannsynligvis langt høyere.
Thomas Midteide, informasjonsdirektør i DNB, blir likevel urolig å lese om stadig flere, og mer omfattende, hackerangrep mot europeiske nettbankkunder.
– I Norge ligger vi et hestehode foran svindlerne, og vi klarer stort sett å stoppe de fleste angrep. Vi har investert mye i å beskytte kunder mot denne typen angrep, sier han.
Les også: – Pengene går alltid via et «muldyr»
Midteide ønsker ikke å oppgi eksakt hvor mye penger DNB bruker på å beskytte kundene sine fra nettbankangrep.
– Det er et betydelig beløp. I dag er trusselen fra elektronisk kriminalitet mye større enn fysiske bankran, sier han.
Les også: Trojanere stjal 700.000 kroner fra nettbankkunder
«Zeus» og «Spyeye»
Sikkerhetssjef i Microsoft Norge, Ole Tom Seierstad, er blant Norges fremste eksperter på trojanere og virus. Han sier til ABC Nyheter at trojanerne ofte kan se ganske uskyldige ut.
– De vanligste trojanerne heter «Zeus» og «Spyeye». Disse brukes blant annet for å snappe opp sikkerhetsinformasjon fra bankkunder, som når de har logget seg på nettet for å betale regninger, sier Tom Seierstad til ABC Nyheter.
Han forklarer at felles for trojanere er at de blir installert i skjul for brukeren. Ofte gir de seg ut for å være en programoppdatering, webside eller lignende.
– En trojaner kan snappe opp passordet og engangskoden du bruker for å logge deg på nettbanken, og samtidig dirigere deg videre til en falsk «nettbankside», sier Seierstad.
Les også: Jakten på de «svarte» boksene
Forkler seg som noe annet
Ofte kommer trojanerne på e-post, i en flash-annonse eller som programvare du blir bedt om å laste ned.
– I 45 prosent av tilfellene hvor norske nettbankkunder får tappet kontoen sin, skyldes det at de har klikket på ett eller annet. Det viktigste er å bruke hodet, og spørre seg selv; «Hvorfor skal jeg laste ned dette?» «Ville virkelig DNB ha sendt meg en e-post skrevet på dårlig norsk?», sier Sejerstad.
Sikkerhetssjef i Microsoft Norge, Ole Tom Seierstad, oppfordrer folk til å sjekke grundig hvor programmer kommer fra før man takker ja til å innstallere dem. Akrivfoto: Andreas H. Lunde
– Du må huske å oppgradere alle programmene på PCen din. Dette gjelder også Mac, og så må du ha et godt, oppdatert virusprogram, sier Seierstad.
Les også: Forsvaret utsatt for målrettet dataangrep
Utnytter smutthull
Også Midteide i DNB opplyser om at deres erfaring også er at utgått programvare utnyttes av kriminelle.
– Det er min og din PC som er det svake leddet. Derfor er det viktig å oppdatere programvarer som JAVA, Adobe og Microsoft.
Dersom uhellet først er ute, vil banken som regel hindre at pengene går tapt.
– I de aller fleste tilfeller hvor penger går ut av konto, oppdager vi det raskt.
Les flere økonominyheter
