Forbered deg på å jobbe lenger
Senere idag, torsdag, mottar finansminister Sigbjørn Johnsen Banklovkommisjonens utredning med utkast til ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring. Kommisjonen kommer etter all sannsynlighet til å foreslå rammeverket for en ny pensjonsordning som ligger mellom dagens ytelsespensjon og innskuddspensjon - den såkalte hybridpensjonen.
Les også: Statoil-ansatte raser over "pensjonsran"
Pensjonsekspertene er positive til den nye ordningen - som ventes å skulle overta helt for ordningen med ytelsespensjon.
- Vi vil få et system, når det gjelder opptjeningen fremover i tid, som i mye større grad bygger på hovedprinsippene i ny folketrygd. Ordningen ligner i langt større grad på en innskuddsordning enn en ytelsesordning, forklarer pensjonsrådgiver Alexandra Plahte i konsultentselskapet Steenberg og Plahte til DN.no
Skal lønne seg å jobbe
At den nye ordningen - hybriden - skal være mye mer i tråd med folketrygden, betyr blant at det alltid skal lønne seg å jobbe.
- Får man et system som skal speile hovedprinsippene i ny folketrygd; det skal være levealdersjustering, alle år skal telle, det skal alltid lønne seg pensjonsøkonomisk å jobbe og så videre, så er det klart at du må belage deg på at når levealderen øker, så må du kompensere med å jobbe lenger, sier Plahte.
- Veldig mange vil måtte jobbe lenger for å få den samme pensjonen. De som begynner tidlig i arbeidslivet og har en jevn inntekt kan komme bedre ut. Mens de som kommer sent ut må belage seg til å komme dårligere ut, tilføyer hun.
- Gode ordninger
Direktør og pensjonsekspert Jan Otto Risebrobakken i Storebrand mener både arbeidstaker, arbeidsgiver og livselskapene vil være tjent med det nye systemet.
- Det er mulig å lage gode ordninger for de ansatte innenfor dette rammeverket. Det er også betydelig fleksibilitet og større forutsigbarhet hva gjelder kostnader for bedriften enn i dagens system. Fra livselselskapenes side er dette produkter som er godt tilpasset det nye europeiske kapitalkravverket for forsikringsselskaper som vil gjelde fra 2014, sier Risebrobakken til DN.no.
Risebrobakken mener derfor det er et godt forslag som nå legges frem.
- Vi er positive til det som foreslås. Forslaget ivaretar en god balanse mellom de ulike interessene i tjenestepensjonsmarkedet, sier han.
Ny risikofordeling
Et nytt system vil også bety en ny risikofordeling. I dag har vi ytterpunktene ytelse og innskudd. I ytelsesordningene ligger all hovedsak risikoen på arbeidsgiver, mens det er motsatt på innskudd.
- Risikofordelingen mellom pensjonsleverandør, arbeidsgiver og arbeidstaker blir en helt annen enn med dagens ytelsesordninger. Litt forenklet kan man si at pensjonsleverandørene vil sitte med minimal risiko sammenlignet med i dag. Det ligger en null garanti i ordningen som medfører at pensjonen ikke skal reduseres i verdi, men utover det er det svært liten risiko som ligger hos leverandørene. Det kan synes som om de primært vil fungere som forvaltere, ikke som i dag der prising av risiko er en stor del av det de lever av. Spørsmålet alle stiller seg er selvsagt hvordan risikofordelingen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver blir. At arbeidstaker vil få en større andel risiko enn med dagens ytelsesordninger er det vel liten tvil om, forklarer Plahte.
Overgangsregler
Etter sommeren skal Banklovkommisjonen utforme overgangsregler for den nye ordningen. Ekspertene er svært spente på hvordan disse vil se ut.
- Det er særdeles viktig hvordan overgangsreglene blir, både for fremtidig opptjening av pensjon, men ikke minst med tanke på allerede opparbeidede rettigheter. Mye tyder på at man ønsker å konvertere allerede opparbeide rettigheter inn i en hybrid uten at det utstedes fripoliser. Fripoliser er nemlig det som viser seg å ha blitt en av de virkelig store utfordringene for pensjonsleverandørene. I utgangspunktet tror jeg det vil være liten uenighet i det som ligger innenfor rammen og mulighetene i den nye ordningen, sier Plahte
- Alternativet er flott, men så blir det store spørsmålet om hybrid kommer som ett tillegg til ytelsesordningene eller kommer isteden for ytelsesordningene. Med andre ord blir det frivillighet eller tvang, avslutter hun.
Les mer:
Fem klassiske tabber når du skal spare
Lesernes kommentarer
Svein Ilseng
28. juni 2012 - 16:11
Slutt med AFP!
Jeg mistet all tiltro til en statlig pensjon og bygget opp min pensjon til nær det doble ved bruk av aksjefond og andre fond etter Svensk modell. Jeg er i dag 72 år.