
Underbemannet politi får flere arbeidsoppgaver
Dette er forbedringspunktene
- RIKSALARM: Politidirektoratet vil ha et nytt og mer moderne varslingssystem som kan integreres i fremtidige politioperative systemer. 22. juli i fjor gikk det 77 minutter før det ble slått riksalarm og flere steder sto PC-en som skulle motta meldingen avslått.
- RIKSALARM: Politidirektoratet vil ha et nytt og mer moderne varslingssystem som kan integreres i fremtidige politioperative systemer. 22. juli i fjor gikk det 77 minutter før det ble slått riksalarm og flere steder sto PC-en som skulle motta meldingen avslått.
- 112: Kapasiteten på nødtelefonen forsterkes med mulighet for flere «inn-meldinger» og videresending.
- SKYTING PÅGÅR: Politihøgskolen gjennomgår opplæringsprogrammet for alt innsatspersonell. Opplæringen vil ha økt fokus på «skyting pågår», som tar utgangspunkt i at tjenestemenn skal handle øyeblikkelig når de er i skarpe oppdrag, slik tilfelle var på Utøya.
- IKT: Systemene skal bli bedre og kompetansen innad i politiet skal styrkes.
- RESPONSTID OG MINIMUMSBEMANNING: Utredes om det skal innføres krav til responstid (tiden det tar fra et oppdrag blir meldt inn til politiet er på åstedet) og minimumsbemanning.
- LEDELSEN: Ledelsen og den interne kompetansen skal styrkes og trenes mer.
- STRUKTUR: POD har foreslått at antall politidistrikter reduseres fra dagens 27 til 18 for å oppnå mer slagkraftige distrikter.
I kjølvannet av 22. juli har Politidirektoratet levert en rapport om ønskelige forbedringer, og iverksatt en rekke tiltak for å møte fremtidens utfordringer.
Politiets Fellesforbund reagerer kraftig på rapporten, og mener norsk politi må få tilsprøytet ny midler om forbedringspunktene skal bli oppfylt. Arne Johannessen, leder for Politiets Fellesforbund, mener politibemanningen i flere av landets distrikter er alt for lav til å ta på seg flere arbeidsoppgaver.
– Politiet er allerede underbemannet og det vil være vanskelig å møte ønskene om forbedringer som rapporten peker på, sier Johannessen til ABC Nyheter.
Johannessen påpeker at forbedringstiltak koster penger, og understreker at politiet sliter med for lite midler fra før.
– Det er heller ingen som snakker om hvor de skal hente penger til forbedringene fra. Ut fra dette syntes jeg det er urimelig å komme med krav som blir vanskelige for politiet å følge opp med dagens ressurser.
Les også:Politiet utsettes for mer vold
- Vi har satset på politiet
Johannessen mener Justis- og beredskapsminister Grete Faremo må vise handlekraft når politiet får flere arbeidsoppgaver.
– Politi- og påtalemyndighet har et samlet budsjett på 12,86 milliarder
kroner i år, det er 696 millioner kroner mer enn i fjor. Både i særskilt proposisjon
tidligere i vår og i årets reviderte nasjonalbudsjett er det også tilført
betydelige ekstramidler til tiltak i kjølvannet av terroranslagene 22. juli i
fjor, sier Faremo og legger til:
– Hva som blir budsjettert neste år, må vi komme tilbake til i forbindelse
med budsjettproposisjonen for 2013, som legges frem i oktober, sier Faremo.
Hun kjenner ikke igjen beskrivelsen av politiets bemanningssituasjon.
– Vi er ikke enige i denne virkelighetsbeskrivelsen. Regjeringen har styrket politiet blant annet med økte budsjetter, bedre bemanning og rekordopptak ved politihøgskolen.
Les også: - Politifolk er i dårlig form
Færre politi enn tidligere
Johannessen mener norske politiker sier mer enn de klarer å love. I 2008 var det bred enighet om et løft av norsk politi. Nye penger skulle brukes for å ansette flere i politiet. Da vedtaket ble fattet hadde Norge 1.8 tjenestemenn per 1000 innbygger, mens regjeringen ønsket at man skulle ha 2 per 1000 innbygger. Siden løftet har situasjonen blitt mer kritisk, mener Johannessen.
- Vi har aldri vært lenger ifra vedtaket om 2 betjenter per 1000 innbygger. Vi er nå nede på et gjennomsnitt på 1,48 og det er svært dramatiske tall. Vi har flere politidistrikt som ligger under dette gjennomsnittet, sier han.
Les også: - Ikke bedre beredskap utenfor Østlandet
Kan ikke love jobb
I 2013 mener Johannessen man får se hvor handlekraftige politikerne er. I 2013 uteksamineres det første kullet fra politihøyskolene som har dratt nytte av økt satsning på utdannelse.
– Vi har sett at mange elever ikke har fått jobb tidligere. Når det første kullet blir uteksaminert, krever jeg at alle får jobb. Med den utdannelsen man har, sett i lys med situasjonen i politiet, skal alle få jobb, sier han.
Faremo vil ikke komme med noen garantier om at alle skal være sikret jobb etter utdannelse.
– Men all erfaring viser at de som vil får jobb i politiet i månedene etter endt utdanning, sier hun.
Les også: Hver tredje politiansatt redd for å dø på jobb
For dårlig IKT
I rapporten slås det fast at dagens IKT-løsninger i politiet er for dårlig. Politidirektoratet mener det må settes av betydelige ressurser for å forbedre punktet.
– Dagens situasjon er ikke holdbar. Politiet sliter med dårlig IKT-løsninger og må bruke store deler av årets budsjett til forbedringer av blant annet nødnett, sier Johannessen.
Han håper det i neste års politibudjett vil bli satt av øremerkede penger til å forbedring av IKT.
– Vi er nødt til å få nye signaler og gå nye veier, sier Johannessen.
Måtte bruke faks under Utøya-operasjonen
Eksplosiv økning av lommetyveri i Oslo
Lesernes kommentarer
Arne Nordlien
28. juni 2012 - 9:06
arbeidsoppgaver i Politiet
Anders Slagsvold
28. juni 2012 - 20:49
Underbemannet?
Robin Andersen
16. juli 2012 - 14:27
Nyttige politikere?
Kansje politikerne burde tenke seg om før de sitter og bestemmer latterlige lover, som sexkjøpeloven. Der skal altså politiet, kriminalisere nordmenn, fordi noen driver med mennskehandel.
Ikke hjelper det de prostituerte, ikke hjelper det mot mennskehandelen. Men loven måtte på plass, for det betyr ikke noe for politikerne, att politiet ikke har kapasitet. Politikerne er for opptatt av idologiske drømmende fantasier, og de spør ikke folket heller hva dem vill. Selv om vi får både regninga, og noen stempel på rullebladet. Politikerne er i skyene, og de har null kontakt med virkeligheten. Nå må snart politikerne få seg en smekk.