Lånekassen hindrer unge fra å kjøpe bolig

Sølvi Amrud Torsgård (23) har jobbet siden hun var 15 år gammel, og har spart opp over 350.000 kroner i egne midler. Hun har ikke fått hjelp av foreldrene, men har jobbet jevnt og trutt i butikk ved siden av studiene.

– Etter videregående visste jeg ikke hva jeg ville og tok jeg et friår for å jobbe. Jeg jobbet i butikk og hadde ikke noen kjempeinntekt, men jeg sparte mesteparten av det jeg tjente. I tillegg har jeg ikke så dyre boutgifter. Jeg bor sammen med kjæresten min i Oppland, og leieprisene er ikke så dyre her, sier hun til ABC Nyheter.

I fjor fikk Torsgård brev fra Lånekassen om at hun hadde for mye i formue og inntekt.

– Jeg hadde tjent 160.000 kroner. I tillegg hadde jeg over 350.000 kroner i formue, sier hun.

Irritert og sint

I 2011 var inntektsgrensen for lån og stipend 140.000 kroner og formuegrensen lå på 287.643 kroner.  

– Jeg følte meg dum som ikke sjekket reglene godt nok. Jeg skjønner at man ikke skal jobbe så mye at det går utover studiene, men det er noe annet med formue. Etter skolen vil man ofte kjøpe bolig og etablere seg, men uten egenkapital er det umulig, sier Torsgård.

– Hva synes du om at egenkapitalen nå skal være 15 prosent, mens lånekassen setter begrensning på mulighetene for å spare?

– Det gjør meg mest irritert og sint. Man må ha egenkapital på 15 prosent, men så får man ikke lov til å spare mens man studerer. Jeg synes det er selvmotsigende og rart at jeg blir straffet for å spare opp egenkapital mens jeg går på skolen, sier hun.

Les også: – Uheldig at det ikke skal lønne seg å jobbe

Ubalanse

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og programleder i TV3-programmet «Luksusfellen», mener formuegrensen til Lånekassen gjør det vanskelig for unge å spare til bolig.

BØR MATCHE: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl mener Lånekassens formuegrense gjør det vanskelig for unge å spare til bolig. Foto: DNB

– Verken inntekts- eller formuegrensen står i stil med kravet om 15 prosent egenkapital ved boliglån, sier Sandmæl til ABC Nyheter.

Hun understreker at dersom du vil inn på boligmarkedet, og ikke får hjelp av foreldrene, holder 350.000 kroner i egenkapital akkurat til en gjennomsnittlig leilighet i Oslo til om lag 2,3 millioner kroner. 

– Lånekassens utbetalinger samsvarer heller ikke med lønnsveksten i Norge den siste tiden, legger Sandmæl til.

Les også: – Slik hjelper du barna inn i boligmarkedet

Ikke vurdert

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ragnhild Setsaas (SV), sier at det vil bli for vanskelig å skille mellom boligsparing og annen formue når det gjelder Lånekassens regler.

– Å behovsprøve når det gjelder formue er et fordelingspolitisk virkemiddel. Formuegrensene til Lånekassen fastsettes hvert år i forbindelse med budsjettet, sier hun til ABC Nyheter.

–  Vurderer dere å endre reglene slik at det blir mulig å spare til bolig gjennom studietiden med tanke på bankenes egenkapitalkrav på 15 prosent?

– Å skille boligsparing fra annen formue, vil gjøre regelverket veldig vanskelig å håndheve, så dette har vi ikke vurdert. Formuegrensen er et viktig virkemiddel ettersom de som har god økonomi ikke har like stort behov for støtte.

Les også: Bankene kniper igjen mer enn ventet på boliglån

Les flere økonominyheter