
Like hett i boligmarkedet
Boligpriser
Her kan du beregne gjennomsnittlig prisutvikling på boliger i forskjellige distrikter av landet.
Boligprisutvikling alle boliger
Se kvadratmeterpriser,
og verdiendringer for de siste årene i forskjellige distrikter av
landet. Grunnlaget er siste tilgjengelige månedstall.
Boligprisutvilking eneboliger
Se kvadratmeterpriser,
og verdiendringer for de siste årene i forskjellige distrikter av
landet. Grunnlaget er siste tilgjengelige månedstall.
Boligprisutvikling leiligheter
Se kvadratmeterpriser,
og verdiendringer for de siste årene i forskjellige distrikter av
landet. Grunnlaget er siste tilgjengelige månedstall.
Store deler av den årlige prisveksten i det norske boligmarkedet kommer ofte til syne på januarstatistikken. Det blir trolig tilfellet i år også, antyder tilbakemeldingene fra flere eiendomsmeglere DN.no har snakket med.
- Det har vært lite tilbud av boliger i januar, men veldig stor etterspørsel. VI har aldri registrert så mange kjøpere i januar før, sier salgsdirektør Karsten Onsrud i Krogsveen.
Eiendomsmeglerkjeden har et eget register som registrerer løpende hvor mange som er på boligjakt - og nå er det over 10.000 på landsbasis. Boligkjøperne blir automatisk slettet etter tre måneder, så registeret er ifølge Krogsveen en oppdatert indikator på temperaturen i markedet.
Nye regler, liten hindring
Samtidig som diskusjonen om en mulig boligboble i Norge har blusset opp igjen, har myndighetene tatt konkrete grep for å dempe prisveksten. Før jul skjerpet Finanstilsynet retningslinjene for hvor mye bankene får lov å låne ut til boligkjøperne. Nå kreves det blant annet i utgangspunktet 15 prosent egenkapital.
Men det har så langt verken slått ut i etterspørselen eller betalingsviljen i boligmarkedet, rapporterer eiendomsmeglerne.
- Folk har gjort hjemmeleksen sin, og har finansieringen på plass når de kommer på visning. Hvor de har egenkapitalen fra vet vi ikke, og vi har ikke noe med det å gjøre heller, sier daglig leder i DNB Eiendom i Oslo Sentrum, Vibecke Falster.
Budkrig om 36 kvadratmeter
I hovedstaden var det heller ingen problemer med å få solgt i januar.
- Vi har omsatt mer eller mindre alt vi har hatt ute, pluss det vi ikke fikk solgt før jul, forteller Falster.
Med få boliger til salgs blir det gjerne mange på visning - og da er faren for budkrig overhengende.
- Vi solgte en ettromsleilighet i Gamlebyen, der det var sykt mange mennesker på visning. Leiligheten var priset til 1,3 millioner kroner, men gikk en halv million over, sier hun.
Det gir en pris på 50.000 kroner kvadraten. At prisene tar av på de minste objektene, tror DNB-megleren har å gjøre med at foreldre gjerne vil hjelpe barna inn i markedet.
Spiral
Den oppfatningen deles av Christer Vikebø, som er partner i Privatmegleren Vikebø og Jørgensen AS i Bergen. Han mener å se en klar tendens til en demografisk prisspiral som biter seg selv i halen - og som de nye innstramningene ikke nødvendigvis klarer å hindre.
- Når barna flytter ut får foreldrene kanskje solgt eneboligen sin for syv millioner kroner, og det bidrar til å presse prisene på leilighetene de kjøper i stedet. Samtidig sitter de igjen med en del penger, som de igjen bruker til å kjøpe leilighet til barna. Dermed går det rundt, og innstramningene i boligkreditt biter ikke på førstegangsetablererne heller, forklarer Vikebø.
Han støtter likevel myndighetenes innstramninger.
- Jeg tror de gjør det eneste de kan gjøre. Når noen snakker om hvor forferdelig det er med de nye egenkapitalkravene, har de gjerne glemt at man ikke skal lenger tilbake enn til årtusenskiftet da det var vanlig at bankene krevde 20 prosent egenkapital. Kravet kan dessuten justeres om nødvendig, så dette er ingen amputasjon av markedet, bare en tilpasning, mener Vikebø.
Forsinket effekt?
Ifølge Privatmegleren "koker" markedet også i Bergen.
- Jeg holdt selv flere visninger i forrige uke, der det var 50-60 personer på visningene. Det som bidrar til å løfte prisene på leilighetene er den store veksten i antall solgte eneboliger over fem millioner kroner. Det har hatt en enrom vekst fra 2009, og viser mer enn en dobling i 2011. Det skyver seg opp gjennom hele markedet, og bidrar til sirkelen, sier han.
I Krogsveen har de heller ikke merket noe til innstramningene i boliglån. Men det er fortsatt for tidlig å konkludere at tiltaket ikke har effekt, mener Karsten Onsrud.
- Vi antar at det kan oppstå en kjedeeffekt, der mange flere vil vurdere nøyere hva de får for sin egen bolig før de legger inn bud på en ny. Kanskje kommer bankene til å bli nøyere på å forlange det, sier Onsrud i Krogsveen.
Meglerne DN.no snakket med tror boligprisene vil vise en stigning på rundt 4-6 prosent i januar, når Norges Eiendomsmeglerforbund legger frem sin statistikk over omsatte boliger i neste uke.
Tviler på boligprisfall i Norge
Sjeføkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret tror ikke økte boligpriser i januar vil være en siste krampetrekning i et overopphetet marked.
- Jeg tror ikke markedet er blitt mye påvirket av krisen i Europa – ennå. Riktignok viser målinger at husholdningene er blitt litt mer skeptiske til utviklingen i norsk økonomi, men så lenge dette ikke påvirker flytteaktiviteten – og det har det neppe gjort ennå – så vil nok budgivningen gå som før, sier han til DN.no.
Senneset tipper derfor at januartallene vil vise "tradisjonell" vekst, og at 1. kvartal vil gi en samlet oppgang på rundt tre prosent.
- Bortsett fra eurokrisen og påfunnene til Finanstilsynet så peker omtrent alt oppover: Inntektsutviklingen til husholdningene, lave renter, stramt arbeidsmarked, sterk befolkningsvekst og fortsatt ganske lav boligbygging. Hva som blir effekten av påfunnene til Finanstilsynet er for tidlig å si noe om. Kanskje det blir litt færre som får lån til bolig. Men tiltakene kan også skremme boligbyggerne, og hvis nybyggingen reduseres som følge av dette kan effekten på litt sikt bli et tilskudd til boligprisveksten, påpeker han
- 50 prosent risiko for boligprisfall ute av kontroll
Boligmarkedet viser sterke veksttendenser
Boligprisras for Norges naboer
Ubehagelig sterk boligprisvekst om noen år
Les flere artikler fra ABC Penger her

- 15%-regelen er ikke hugget i stein
Norske boliger koster 3 millioner i snitt
Putt nettbrettet i lomma
Lesernes kommentarer
Asbjørn Svarva
14. februar 2012 - 15:06
Sentraliseringens pris