En av astronautene ved den internasjonale romstasjonen tok dette bildet 4. desember i fjor. Lysene fra byene i Spania og Portugal markerer konturene av Den iberiske halvøya. Foto: Nasa.

Fire farer som truer verdensøkonomien

Selv om sjeføkonom Øystein Dørum spår at veksten i verdensøkonomien holder seg noenlunde oppe i år, mener han at det er fire viktige risikofaktorer som kan endre dette bildet:

Verdensøkonomien kommer til å vokse i et litt svakere tempo i år enn ifjor, spår økonomene i DNB Markets i meglerhusets ferske prognoserapport «Økonomiske» utsikter som ble lagt frem onsdag.

Men selv om veksten holder seg noenlunde oppe, mener meglerhuset det er flere farer som truer.

Sjeføkonom Øystein Dørum anslår at veksten i verdensøkonomien blir på tre prosent i år. Ifjor endte den samlede veksten i verdiskapningen i verden på 3,5 prosent.

- I lys av fjorårets mange negative sjokk, og forverringen av krisen i eurosonen, er dette ikke så ille som en kanskje kunne frykte. Men veksttakten avtok gjennom året. På terskelen til 2012 er sannsynligvis eurosonen allerede inne i et nytt tilbakeslag, mens mange andre industriland vokser svakere enn sitt langsiktige potensial, skriver Dørum i rapporten.

Les også: Tror boligprisveksten blir lavere

Dørum anslår at veksten i industrilandene blir på 1,3 prosent i år, noe som er lavere enn ifjor. Den samlede veksten dras opp av en fortsatt høy aktivitet i de ikke-industrialiserte landene på 5,5 prosent.

Fire risikofaktorer

Sjeføkonom Øystein Dørum, DNB Markets (Foto: Scanpix) Sjeføkonom Øystein Dørum, DNB Markets (Foto: Scanpix)

Men selv om han spår at veksten i verdensøkonomien holder seg noenlunde oppe i år, mener Dørum at det er fire viktige risikofaktorer som kan endre dette bildet:

  • Den pågående eurokrisen spinner ut av kontroll
  • Ubalansert vekst i Kina
  • Faren for mer uro i Nord-Afrika og Midt-Østen
  • Polariseringen i den amerikanske kongressen

Italia kan gå konkurs

- Her og nå er den viktigste risikofaktoren uten tvil den pågående krisen i eurosonen, skriver Dørum.

Selv om han i utgangspunktet tror at medlemslandene vil gjøre alt de kan for å avverge at Italia eller ande store land går konkurs, mener han det er galt å utelukke et scenario der krisen «spinner ut av kontroll».

Han skisserer en utvikling der private långivere stenger døren helt for nye lange lån til Italia og eventuelt også andre europeiske stater, uten at Den europeiske sentralbanken (ECB) kan, eller får lov til, å bruke seddelpressen til å redde landene.

- I så fall kan Italia gå konkurs og samtidig bli tvunget til å ta tilbake sin gamle valuta for å kunne finansiere statens utgifter og ny kapital til landets banker.

- En kombinert statsgjeldskrise, bankkrise og valutakrise for verdens tredje største debitor vil stille tidligere statskonkurser i skyggen, og kan med rimelige forutsetninger gi et globalt tilbakeslag som både blir dypere og mer langvarig enn i 2008-09, skriver Dørum.

Kan halvere veksten i Kina

Dørum er også bekymret for den kraftige investeringsveksten i Kina. Siden begynnelsen av 2000-tallet har halvparten av bnp-veksten kommet fra økte investeringer.

- På noe lengre sikt er ambisjonen å vri veksten over mot forbruk. Mislykkes man, og investeringsveksten samtidig stanser opp, blir Kinas vekst halvert, konstaterer DNB-økonomen.

Oljeregning

Uro i oljeproduserende land i Nord-Afrika og Midt-Østen er den tredje store risikofaktoren for verdensøkonomien i 2012. Resultatet kan bli at oljeprisen stiger ytterligere og bidrar til å dempe veksten i verdensøkonomien.

Ifølge Dørum vil en økning i oljeprisen på 10 dollar fatet gi en regning tilsvarende 0,4 prosent av globalt bnp.

- I en situasjon der mange industriland knapt nok vokser, vil en oljeprisøkning på 20-30 dollar fatet være mer enn nok til å sende industrilandene ut i et nytt tilbakeslag.

Politisk krangling

Dørums fjerde store bekymring i 2012 er at de store motsetningene i den amerikanske politikken kan føre til at videreføring av skattelettelser og arbeidsledighetstrygd blokkeres.

- Opphør vil redusere husholdningenes kjøpekraft og dermed deres forbruk. Politisk krangling frem mot valget i november kan dessuten stå i veien for nye stimulanser. I tillegg vil det så tvil om USAs evne til å få statsfinansene inn på en bærekraftig kurs. Dersom dette medfører ytterligere nedgraderinger og økte statslånsrenter kan veksten trues, skriver Dørum.

Les også:

Ser ny oljeboom for norsk økonomi

Robotopprør på Børsen

Norwegian får uventet hjelp

IMF vil øke utlånskapasiteten med 1000 mrd. dollar

Lesernes kommentarer

Krisen i Eurosonen.

Denne krisen er vel i realiteten ute av kontroll. Både Hellas og Italia er rent teknisk konkurs. Spania har hodet så vidt over vannet, men med den økningen de har i arbeidsledigshetstallene vil det ikke ta lange tiden før også de må kaste inn håndkleet.
Tyskland kan ikke bære dette alene. Frankrike har store nok økonomiske problemer som de har.
England vil ikke delta i noen redningsaksjon (utenfor eurosamarbeidet). Omtrentlig slik ser bildet ut.
Hvem har tro på at dette går bra da?

Dette går bra

Bare vent til Solheimèn og Jensemann får rulla frem sjekk hefte er det ikke lenge før vi har svidd av hele olje fondet og sikkert 2 ganger det hvis desse guttane får regjere. Euroen er redda og Oladunk har betalt, selvfølgelig uten en tilbake betalings plan og sikkerthet, vel Solheim er vel grise fornøyd omo han får en regnskog eller 2 å leke med, da kan vi hvertfall slå oss på brystet at vi har en regnskog som er allerede hugget men vi har da kjøpt den. Euroen, ingen problem

Krever klokhet av både politikere og økonomer

For at det økonomiske verdensbilde skal ta en positiv retning, kreves kløkt av økonomer og politikere. Jeg har den oppfatning at det er på dette plan farene ligger. De aller fleste økonomer er knyttet til næringslivsfirmaer av diverse slag. Dermed er det fare for at den for mennesket iboende førsteprioritetskraft dessverre kan komme til å prege avgjørelser i næringslivet: Hva er økonomisk til beste for firmaet jeg/vi tilhører?
Verden har nok av ressurser, nok av økonomi, nok egentlig av alt til at verdensøkonomien kommer på rett kjøl. Men da må ikke næringslivet trekke seg inn i seg selv - og kun tenke profitt for eget firma.
Politikerne må heller ikke tenke at innskrenkning, sparing, økonomisk "samling i bånn", er redningen for økonomien for det enkelte land. Nedgangstider trenger gode prosjekter med arbeid til de arbeidsløse, som så tjener penger, og som så bruker penger, og som så gir oppsving i samfunnet. Keynes' gamle, men gode, øk. teori, med andre ord.

Egoisme og politisk feighet er det som blir kneiken for at oppsvinget skal komme