ABC Nyheter

Tirsdag presenterte Oljedirektoratet et nytt atlas for CO2-lagring i den norske delen av Nordsjøen. På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har en arbeidsgruppe undersøkt og vurdert mulighetene for langtidslagring av CO2 i Nordsjøen.

– Vi har plass til både Norges og Europas samlede CO2-utslipp over mange år, sier prosjektleder Eva Halland i Oljedirektoratet til NTB.

Banebrytende

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) karakteriserer kartleggingen som «banebrytende». Han tror at CO2-atlaset vil høste internasjonal oppmerksomhet.

– Det er liten hjelp i å fange CO2 hvis vi ikke har et forsvarlig sted å lagre den. En forutsetning for at karbonfangst og -lagring tas i bruk som klimatiltak, er at vi finner gode og trygge områder for lagring. CO2-lagringsatlaset er et viktig ledd i dette arbeidet, sier Ola Borten Moe.

Les også: Ett tannhjul kostet 16 liv i Nordsjøen

Rangering

CO2-atlaset graderer den tekniske modenheten for de mange og store potensielle lagringsplassene i Nordsjøen. 21 geologiske formasjoner er kartlagt og rangert i atlaset.

Den øverste rankingen som får karakteristikken «effektiv og trygg» lagringsplass, kan romme 1,1 gigatonn CO2 (1.100 millioner tonn)

– I disse områdene er det helt sikkert og avklart at det er mulig å lagre CO2. Det er bare å sette i gang. Dette tilsvarer de samlede norske CO2-utslippene i rundt 20 år, sier Halland.

Les flere nyheter: - Fryktkultur, underbemanning og kompetansemangel

I tillegg har prosjektgruppen kartlagt lagringsmuligheter for ytterligere 67 gigatonn i områder som regnes som veldig sikre, men der det kanskje må bores en brønn eller to for å få en helt sikker avklaring av reservoaret. Ytterligere 4 gigatonn kan lagres i det Oljedirektoratet karakteriserer som teoretiske volumer.

Utsira størst

Den aller største potensielle CO2-lagringsplassen er den kystnære og komplekse Utsira/Skade. Oljedirektoratet anslår at den har en kapasitet på nesten 16 milliarder tonn.

Utsira-formasjonen har siden midten av 90-tallet blitt benyttet for CO2-injisering fra Sleipner vestfeltet. Sleipner-gassen inneholder tre ganger så mye CO2 som salgsspesifikasjonene i Europa tillater. CO2-avgiften som ble innført i 1991 gjør det lønnsomt for Statoil å skille ut og lagre CO2 i Utsira-formasjonen. Selskapet gjør det samme med gassen fra Snøhvit-feltet utenfor Finnmark.

Les også: Norge har mer oljepenger i bakken enn i banken

Lenger sør og øst i Nordsjøen finner vi Bryne-Sandnes-formasjonene som er et såkalt saltvannsreservoar. Her lyder anslagene på 13,6 milliarder tonn.

Utlysninger

Oljedirektoratet vil bruke atlaset i forbindelse med utlysning og søknader om lagring av CO2. Tidligere i høst ble fem områder nominert som egnet til CO2-lagring. Målsettingen var å gi industrien tilgang til lagringsalternativer for framtidig lagring av CO2 fra Mongstad-anlegget i Hordaland.

– Det var fire-fem selskaper som meldte sin interesse i denne utlysningen. Det viser at det er en interesse for disse lagringsmulighetene, sier Halland til NTB.

Les flere nyheter