Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX.

Retningslinjene for boliglån strammes inn

Finanstilsynet fastsatte torsdag nye retningslinjer for bankenes praksis for lån til boliger. Retningslinjene innebærer en innstramming fra tidligere praksis.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 5

Tekst:

Torsdag 01.12.2011, kl. 16:29


Finanstilsynet har fastsatt de nye retningslinjene etter å ha forhørt seg med Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Norges Bank.

Retningslinjene er basert på utviklingen i boligprisene og husholdningenes gjeld. Et fortsatt grunnleggende punkt i retningslinjene vil være å stille krav til bankkundene om betalingsevne, og bankene må fortsatt utføre en grundig prosess for å vurdere kundenes betjeningsevne.

Les også: Boligprisene faller fortsatt

Kundenes totale økonomiske situasjon, inkludert all gjeld og andre utgifter, skal tas hensyn til. Bankene må dessuten ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng. Retningslinjene er strammet inn ved at lån normalt ikke kan overstige 85 prosent av boligens markedsverdi. Retningslinjene som har vært gjeldende til nå, har satt 90 prosent som grense. Belåningsgraden skal dessuten omfatte alle lån med pant i boligen.

Til 70 prosent

For rammelån er referanseverdien for forsvarlig gjeldsgrad redusert fra 75 prosent til 70 prosent. Avdragsbetaling skal normalt avtales når det blir etablert lån med gjeldsgrad over 70 prosent.

Tilleggssikkerhet eller særskilt forsvarlighetsvurdering må ligge til grunn dersom bankene skal avvike fra referanseverdiene i retningslinjene.

Får ikke støtte

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) støttet ikke Finanstilsynets forslag om innstramming, mens Norges Bank og Forbrukerombudet støttet høringsforslaget om nye retningslinjer.

Les også: Rentekutt kan hindre høyere boligutgifter

Forbrukerrådet var vagere i sitt svar, men ga prinsipiell tilslutning til at retningslinjene ble strammet inn. Boligbyggelagene, boligprodusenter og byggenæringen som Finanstilsynet var i kontakt med, gikk alle imot innstrammingen.

– Forståelse

I Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff) har man forståelse for innstrammingen.

– En må se det i lys av at myndighetene iverksetter dette for å unngå overoppheting i boligmarkedet på grunn av den lave renta. Ved denne innstrammingen får en flere verktøy for å begrense aktiviteten i norsk økonomi uten at det går ut over de konkurranseutsatte næringene, sier Leif. J. Laugen, nestleder i Eff, til NTB.

Han understreker at førstegangsetablerere på kort sikt kan få det tøffere, men at retningslinjene på lang sikt er til det beste for alle.

Les flere nyheter her

Lesernes kommentarer

Helge Hansen

1. desember 2011 - 16:51

Økende rente kan bli et stort

Økende rente kan bli et stort problem for yngre huskjøpere. Hva om finansdepartementet fastsatte en "normalrente" på feks. 5%, som anuitetene ble regnet ut fra. Når den reelle rente er lavere villle låntaker opparbeide seg en rentesaldo i banken som vil stige helt til den reelle renten ble høyere en "normalrenten". Etter dette vil man tære på rentesaldoen så lenge dette er mulig. Senere må selvfølgelig anuiteter regnes ut fra reell rente. Det ville gjøre lånene mer forutsigbare og lettere å håndtere. Er dette en dum ide evnt. lar den seg gjennomføre??

Anton Berg

1. desember 2011 - 16:57

Nå er de rette folkene blitt rike, på bedraget som gikk

forut. Nå trekkes stigen opp etter de, begrunnet i hva...?

http://www.youtube.com/watch?v=yG5e1oaen-M

Ann Karin Sivertsen

1. desember 2011 - 19:39

Jaja,

enda en måte å kneble greesrota på...! Vanskelig var det å få boliglån før, og nå er det altså bare pappaguttene-og jentene som skal få kjøpe egen bolig.... Heia dusteNorge! Vi som har under 1 million i året, kan snart bare gå og skyte oss, ser ikke ut til at vi har livets rett! :(

Jon Mikalsen

1. desember 2011 - 21:55

Noe skurrer

Huslån skal være vanskelig å få , men det stilles ingen krav for å dele ut forbrukslån inntil 350.000.- uten noen form for sikkerhet. Det burde vært motsatt, men så er det mange merkelige regler i dette landet som ikke er logiske.. (Fordi noen stortingsrepresentanter tjener penger på det)

Christopher Marx

1. desember 2011 - 21:57

Får man ikke lån

Man kan jobbe svart eller bli kriminell på deltid, da får man fort ekstra penger til et boligkjøp. Sørg selvfølgelig for å gjøre pengene "hvite" eller legitime før man kjøper noe alt for dyrt. Pappagutter og pappajenter har som regel også blir rike ved å utnytte andre i samfunnet, problemet er bare at de kommer unna med det.