
- Ja, vi er annerledes, men det er bare på grunn av oljen
Norge har har gått konkurs minst én gang i historien, vi har devaluert valutaen en rekke ganger, den norske banknæringen kollapset så sent som på 1990-tallet og at vi har brukt 20 år på å komme til enighet om pensjonsreformen.
NHH-professor Victor Norman minner om at vi er derfor ikke så forskjellige fra de kriserammede landene i Europa som vi liker å tro.
Vekst- og strukturkrise
På et seminar i regi av revisjonsgiganten Ernst & Young torsdag tok den tidligere statsråden og anerkjente samfunnsøkonomen for seg krisen i eurosonen, som i hans øyne er en vekst- og strukturkrise. Han benyttet samtidig anledningen til et historisk tilbakeblikk.
- Ja, vi er annerledes, men det er bare på grunn av oljen. Det er oljen som gjør at vi har finansiell handlefrihet, og som har gjort at vi ikke har blitt rammet i så stor grad. Vi har ikke hatt noen finansielle problemer, men i alle andre henseende er vi som andre europeiske land, sier Norman.
Ansvarlighet
Han peker også på at det kun er ti år siden vi i Norge var nær på å gi oss hen til populismen, ved at de ansvarlige partiene med knapp margin beholdt et flertall i Stortinget. Det sikret fortsatt moderasjon i bruken av oljefondet gjennom handlingsregelen, som igjen har ført til en stabil utvikling i norsk økonomi.
- Og det er kanskje bare globalt lave renter som har ført til den norske populismens fall, og at folk har ikke vært så opptatt av bruken av oljepengene, sier Norman.
Ligningen som ikke går opp
NHH-professoren mener krisen i eurosonen er en politisk krise der hovedproblemet er at innstrammingene i flere europeiske land ikke blir fulgt opp av investeringer. For som Spanias statsminister har etterlyst, så kan ikke EU be landene i Sør-Europa om harde kutt, uten at disse følges opp av tilsvarende økninger i investeringer av landene i nord, i første rekke av Tyskland.
Resultatet vil bli at investeringer i nye bedrifter, og veksten, som skal dra landene ut av hengemyren, vil utebli - og dermed forlenge krisen. Dette er et farlig politisk spill, ifølge Norman.
- Det virker som om landene i nord er villig til å ofre deler av fremtiden til landene i sør for å sikre stabilitet, sier Norman.
- Eurosonen har ikke et problem, den er et problem, og den påtar seg et stort ansvar ved å ta over styringen av sør-Europa, sier han.
Bedriftene har sluttet å investere
Prøver man å angripe krisen eurosonen som et gjeldsproblem eller budsjettproblem, kommer man helt galt avsted, understreker professoren. Det grunnleggende er at investeringene i privat sektor har uteblitt, og bedriftene har sluttet å investere. Bruttoinvesteringene i eurosonen har falt siden 1990 og dramatisk siden årtusenskiftet, påpeker han.
Offentlige spareprogrammer vil etter hans syn bare gjøre problemet verre. For bak etterspørselssvikten ligger strukturelle problemer som er mer alvorlige i sør enn i nord, og som er forskjellige fra land til land. Europa som USA sliter med overgangen til en ny arbeidsdeling, ifølge ham.
- Europa som helhet har for lite etterspørsel, og skal landene i sør kutte, må landene i nord bruke mer, utdyper Norman.
Tyskland må handle
Konsekvensene av krisen man står overfor avhenger derfor av hvilket land det går «virkelig ille med». Professoren er ikke så bekymret over Hellas og Italia, men problemet får en helt annen dimensjon skulle Spania og Frankrike havne i vansker.
Samtidig er det Tyskland man burde rette oppmerksomheten mot, og hvor mye av årsaken til at det humper i europeisk økonomi ligger, ifølge ham. Landet har betydelig overskudd både i privat og offentlig sektor, som indikerer at det holdes hardt på pengepungen, som vil forlenge krisen om ikke settes i arbeid.
Litt for lite, litt for sent
Ettersom landene i sør ga opp sine sentralbanker og sin valuta ved å slutte seg til medlemskap i eurosonen er disse forhindret i gripe inn markedsoperasjoner og trykke penger. Dermed lever de på europeiske politikeres nåde, noe som skaper et likviditetsproblem.
- Hver gang er det litt for lite, litt for sent. Det er litt som politikkens natur, sier Norman og minner om at politikken aldri har kommet på offensiven.
Les også:
Myndighetene har ingen krisepakke liggende klar
Sigbjørn Johnsen fortalte EU om «pæeng på bok»
Nå øker presset for pengetrykking

Tallene Europa misunner oss
– Idioti å reise til Hellas med masse cash
Ikke vent med å betale restskatten
Lesernes kommentarer
Ivar Hauff
17. november 2011 - 19:58
Olje og korrupsjon
Anders Slagsvold
17. november 2011 - 20:36
Sprøyt Norman!
Nicolai Myklebust
17. november 2011 - 20:55
Norge var ikke fattigst, men
Sammenlignet med dagens velstand er det imidlertid liten tvil om at våre innbyggere i 1950-årene relativt sett var lutfattige.
Av dagens oppvoksende generasjon er det vel de færreste som vet hva et husholdningsbudsjett egentlig er utover at det er noe bestemor prater om.
Terje Johannessen
17. november 2011 - 21:10
Jaja professor. Ditt
Du husker dårlig også. Før oljeeventyret hadde man en sammensatt og levedyktig industri i Norge. S¨ble det konstatert olje i Nordsjøen. Levedyktige arbeidsplasser i industrien ble nedlagt i tusentall, fordi mange bedriftseiere ville delta i oljeeventyret. Den norske industrien gjennomgikk en enorm omveltning. Det var jo slett ingen garantier for at oljeutvinning på havbunnen skulle la seg gjøre. Dette var et nytt område, men stor risiko og mange farer for mange. Ikke minst for dykkerne, som satte liv og helse på spill, som man vet, særlig i ettertid. En enorm utvikling skjedde på noen år, og olje kunne hentes opp fra havbunnen i stadig større mengder. Olje ble altså vår nye næringsvei, som ble utviklet etter en enorm innsats fra mange. Vi fikk altså ikke oljeindustrien og oljeeventyret gratis. Det kostet enorme summer, og også mange menneskeliv, og mange fikk ødelagt helse. Altså. Norge tok vare på mulighetene og utviklet et helt nytt næringsområde. At vi da tjener penger skal vel neppe brukes mot oss. De andre landene i Europa har også sine ressurser og muligheter. Spørsmålet er nok hvordan disse ressursene benyttes, og hvordan man skjøtter sitt hus. Det er nok der forskjellen ligger. Likheten er vanskelig å se om dagen.
Olaf Halsnes
17. november 2011 - 22:41
Hvorfor står det til stryk?
Hvorfor sier du da at han har dårlig hukommelse?
Normann er sannsyneligvis enig i det meste du sier her hvis han blir spurt, men jeg heller forstår ikke kritikken av Norrman i denne artiklen.
Terje Johannessen
18. november 2011 - 11:47
Det er noe som heter at :
Gunnar Sembsmoen
17. november 2011 - 21:51
Vedrørende Viktor Norman og hans betraktninger
Den kritikken han blir utsatt for ovenfor, skjønner jeg ikke overhodet. Han tegner jo bare et meget realistisk bilde av det som skjer, og årsaken. At noen av hans tidligere tanker er tatt opp til revisjon av ham selv, taler vel bare Norman til ære.
Gunnar Sembsmoen
Torleif Hamre
17. november 2011 - 22:40
Norges fordeler framfor EU
Det er vel oljen som gjer at Norge har ein bedre økonomi en EU landene.
Men samtidig så har lønnsnivået her til lands gått kraftig opp. Det er mange bedrifter som har lagt ned, eller flyttet til utlandet for å få opp lønnsomheten, det er spesielt til lavkostland, dei flytter.
Olje og boreaktivitet har og skaffet verktsteds industrien store oppdrag. Det har medført at det er brukt mange utenlandske arbeidere på dei store og små bedrifter, for å konkurere med utenlandske bedrifter.
Men vi i Norge har for mange unge i yrkesfør alder som burde komme ut i arbeidlivet.
Dermed har det blitt færre arbeidsplasser her til lands. Men så har vi fått en større innport av alle slags varer, så det blir rimeligere for Ola normann. Men det har gått med slike arbeidsplasser.
Oppdretterne av laks har og redusert arbeidsledighet, og skapt store inntekter for distrikta og den Norske stat.
Hvis inntektforskjellen er for stor så går det utover landenes økonomi og ikkje minst folks oppfatning av sin og andres arbeidsmoral.
Ikkje minst så er det her til lands alt for mange telefonselgere, og alt for mykje reklame, dette er det norske folk som betaler.
Olav Storåslid
18. november 2011 - 14:00
Eu krise!
Olav Storåslid
18. november 2011 - 14:06
Eu krise!
Jane Synnøve Lund Hoff
18. november 2011 - 19:14
LIKHET ELLER ANNERLEDES ENN EU.
DET KOMMER TIL Å STRAFFE SEG NÅ..
Bank- kollapsen på 80- tallet skyltes etter min mening også delvis en galopperende låneboble i likhet med den vanvittige låneboblen nå i EU. OG hvem er det som styrer opplæring i økonomifaget med tilhørende etikk og samfunnsansvar.? Det bør professor Victor Norman, hans likesinnede, og de økonomiske institusjoner føle et sterkt ansvar for.
At folk i Norge i k k e har vært opptatt av den nasjonale sløsing med oljepengene utenlands, er ikke sant. Men uansett en massiv kritikk i media, har det som vanlig prellet av som vatn på gåsa hos politikerne. Jeg og mange, mange andre, har kritisert og ropt "ULV, ULV". Jeg har også kalt et slikt innlegg for " Borger- Brøl" , selvsagt til ingen nytte.
Riktig nok hadde Tyskland, m e d r e t t e hovedansvaret for den 2. verdenskrig. Men derifra å forvente at Tyskland skal utslette seg selv økonomisk, fordi de andre EU- landene ikke evnet å omsette lånene sine til arbeidsplasser og dermed økonomisk utvikling, er å trekke det for langt.
Bankenes ukritiske utlåns- villighet har stor skyld, og bør derfor ta halvparten av ansvaret for lånene som er blitt øst ut over Europa.!!
Vidar Hvila
20. november 2011 - 21:56
Moderasjon
44 miliarder til italia +++++div div over 30 miliarder tapt av sv politiker,
Det snakkes om felleskapet og det er jo først og fremst nordmenn som skal ha dette felleskapet.få tettet det igjen og få det hjem til norge.
Jane Synnøve Lund Hoff
27. november 2011 - 16:20
ANGREP PÅ NORGE SOM FORSVAR FOR EU's LÅNE- GALOPP?
Hvis ikke krisen i euro- sonen er et selv- forskyldt gjelds- og budsjett- problem, så vet ikke jeg. Tillit er også viktig i den økonomiske verden, og flere EU- land gir grunn til mistillit. Landene i nord ifølge Norman, i første rekke Tyskland, kan ikke be om harde kutt, men skal likevel bidra uten å sette betingelser. Samtidig klandres de for å bestemme over de rammede landene. Men hjelp uten betingelser er ganske utopisk når det har gått så lang tid.