ABC Nyheter

Norge har har gått konkurs minst én gang i historien, vi har devaluert valutaen en rekke ganger, den norske banknæringen kollapset så sent som på 1990-tallet og at vi har brukt 20 år på å komme til enighet om pensjonsreformen.

NHH-professor Victor Norman minner om at vi er derfor ikke så forskjellige fra de kriserammede landene i Europa som vi liker å tro.

Vekst- og strukturkrise

På et seminar i regi av revisjonsgiganten Ernst & Young torsdag tok den tidligere statsråden og anerkjente samfunnsøkonomen for seg krisen i eurosonen, som i hans øyne er en vekst- og strukturkrise. Han benyttet samtidig anledningen til et historisk tilbakeblikk.

- Ja, vi er annerledes, men det er bare på grunn av oljen. Det er oljen som gjør at vi har finansiell handlefrihet, og som har gjort at vi ikke har blitt rammet i så stor grad. Vi har ikke hatt noen finansielle problemer, men i alle andre henseende er vi som andre europeiske land, sier Norman.

Ansvarlighet

Han peker også på at det kun er ti år siden vi i Norge var nær på å gi oss hen til populismen, ved at de ansvarlige partiene med knapp margin beholdt et flertall i Stortinget. Det sikret fortsatt moderasjon i bruken av oljefondet gjennom handlingsregelen, som igjen har ført til en stabil utvikling i norsk økonomi.

- Og det er kanskje bare globalt lave renter som har ført til den norske populismens fall, og at folk har ikke vært så opptatt av bruken av oljepengene, sier Norman.

Ligningen som ikke går opp

NHH-professoren mener krisen i eurosonen er en politisk krise der hovedproblemet er at innstrammingene i flere europeiske land ikke blir fulgt opp av investeringer. For som Spanias statsminister har etterlyst, så kan ikke EU be landene i Sør-Europa om harde kutt, uten at disse følges opp av tilsvarende økninger i investeringer av landene i nord, i første rekke av Tyskland.

Resultatet vil bli at investeringer i nye bedrifter, og veksten, som skal dra landene ut av hengemyren, vil utebli - og dermed forlenge krisen. Dette er et farlig politisk spill, ifølge Norman.

- Det virker som om landene i nord er villig til å ofre deler av fremtiden til landene i sør for å sikre stabilitet, sier Norman.

- Eurosonen har ikke et problem, den er et problem, og den påtar seg et stort ansvar ved å ta over styringen av sør-Europa, sier han.

Bedriftene har sluttet å investere

Prøver man å angripe krisen eurosonen som et gjeldsproblem eller budsjettproblem, kommer man helt galt avsted, understreker professoren. Det grunnleggende er at investeringene i privat sektor har uteblitt, og bedriftene har sluttet å investere. Bruttoinvesteringene i eurosonen har falt siden 1990 og dramatisk siden årtusenskiftet, påpeker han.

Offentlige spareprogrammer vil etter hans syn bare gjøre problemet verre. For bak etterspørselssvikten ligger strukturelle problemer som er mer alvorlige i sør enn i nord, og som er forskjellige fra land til land. Europa som USA sliter med overgangen til en ny arbeidsdeling, ifølge ham.

- Europa som helhet har for lite etterspørsel, og skal landene i sør kutte, må landene i nord bruke mer, utdyper Norman.

Tyskland må handle

Konsekvensene av krisen man står overfor avhenger derfor av hvilket land det går «virkelig ille med». Professoren er ikke så bekymret over Hellas og Italia, men problemet får en helt annen dimensjon skulle Spania og Frankrike havne i vansker.

Samtidig er det Tyskland man burde rette oppmerksomheten mot, og hvor mye av årsaken til at det humper i europeisk økonomi ligger, ifølge ham. Landet har betydelig overskudd både i privat og offentlig sektor, som indikerer at det holdes hardt på pengepungen, som vil forlenge krisen om ikke settes i arbeid.

Litt for lite, litt for sent

Ettersom landene i sør ga opp sine sentralbanker og sin valuta ved å slutte seg til medlemskap i eurosonen er disse forhindret i gripe inn markedsoperasjoner og trykke penger. Dermed lever de på europeiske politikeres nåde, noe som skaper et likviditetsproblem.

- Hver gang er det litt for lite, litt for sent. Det er litt som politikkens natur, sier Norman og minner om at politikken aldri har kommet på offensiven.

Les også:

Myndighetene har ingen krisepakke liggende klar

Sigbjørn Johnsen fortalte EU om «pæeng på bok»

Nå øker presset for pengetrykking

Krisehøy rente for Spania

Grenseløs gjeldskrise

Spanske renter skremmer

Ny fransk-tysk strid

Les flere nyheter