MANGLER TILLIT: Frankrikes president Nicolas Sarkozy varslet nylig tiltak for å opprettholde tilliten til landets økonomi. Men tirsdag måtte Frankrike betale nesten dobbelt så mye som Tyskland, her representert ved forbundskansler Angela Merkel, for å låne penger på finansmarkedene. Foto: Scanpix

Sparing truer økonomisk vekst i eurosonen

Positiv vekst i Tyskland og Frankrike kan være en siste krampetrekning før hele eurosonen går inn i en økonomisk nedgangstid. Harde sparetiltak risikerer å kvele all vekst.

Tirsdag ble det lagt fram tall som viste at de to største økonomiene i eurosonen vokste svakt, men likevel noe sterkere enn ventet i tredje kvartal av 2011. Tyskland noterte en vekst på 0,5 prosent, mens tilsvarende tall for nabolandet Frankrike var 0,4 prosent.

Les også: Norske finanssjefer tror krisen blir verre

EU-kommisjonen anslo nylig en vekst på 0,5 prosent for hele eurosonen i 2012, men advarte samtidig om at det kan bli tilbakegang i stedet. Den nye presidenten i Den europeiske sentralbanken (ECB) og analytikere tror utsiktene for fjerde kvartal og 2012 er dårlige.

- Økonomisk tilbakegang

– Hvis vi ser fremover, peker flere stemningsbarometer på en betydelig nedgang i veksten. Det er mulig vi får en tilbakegang i økonomien mot slutten av året, sier økonom Carsten Brzeski i banken ING om Tysklands økonomi, eurosonens største.

ECB-sjef Mario Draghi har anslått at de 17 landene i eurosonen vil havne i en «mild resesjon» innen utgangen av året. Som helhet vokste eurosonen bare med 0,2 prosent i tredje kvartal, opplyste EU tirsdag.

Rammer også naboene

Den svake veksten er nært knyttet til gjeldskrisen. I land som Hellas, Italia, Portugal, Irland og Spania har høy statsgjeld tvunget politikerne til å vedta kutt i de offentlige utgiftene og harde innstrammingstiltak. Det truer den økonomiske veksten, i og med at forbruket blir mindre og den økonomiske aktiviteten avtar.

Men å spare seg ut av en gjeldskrise kan være å skyte seg selv i foten, advarer analytikere. Dersom den økonomiske veksten stanser opp, blir gjelden nemlig enda vanskeligere å betjene. Dessuten smitter økonomisk tilbakegang i ett euroland over på de andre, fordi landenes økonomier er tett vevd sammen.

Les også: Stoltenberg frykter ny nedgang i Europa

– Når Frankrike og Italia tilsynelatende drukner i gjeldskrisens malstrøm, har den tyske økonomien mistet sin immunitet. Innstrammingstiltak i Frankrike og Italia vil også ramme tyske eksportører, sier Brzeski.

Fransk uro

I Frankrike kunngjorde president Nicolas Sarkozys regjering i forrige uke sparetiltak for flere hundre milliarder kroner innen 2016 i håp om at finansmarkedenes tillit til landets økonomi ikke skal svikte.

Både for Sarkozy og eurosonen er det viktig at landet bevarer sin status hos kredittvurderingsbyråene som trippel-A-nasjon, noe som grovt sett betyr at tilliten til landets økonomi er på topp. Eurosonens redningsplaner for land i krise hviler i stor grad på at Frankrike beholder denne statusen.

Rentesprik

Et mye brukt mål på spenningen i euroområdet er omsetning av ulike lands gjeldsbrev, eller obligasjoner, målt mot tyske. Den siste tiden har rentespriket mellom franske og tyske obligasjoner økt kraftig, og tirsdag morgen steg den franske renten på innlån til 3,5 prosent. Det var ny rekord og innebar at landet måtte betale nesten dobbelt så mye som Tyskland for å låne penger.

Spania og ikke minst Hellas og Italia ser den samme utviklingen. Gapet mellom renten Tyskland og Frankrike måtte betale for å låne tirsdag, var rekordstort.

Lesernes kommentarer

Euroen kommer til

å falle sammen uansett sparing eller bruk.
Dette er en kunstig økonomi i Europa der alle land er forskjellige.
Å innføre dette pengesystemet var begynnelsen på slutten for EU tror nå jeg. Vi har bare sett begynnelsen på det som vil smuldre opp og forsvinne.....

Å innføre et nytt pengesystem i Europa:

Ja det er vel ingen som kan forstå hensikten med, bortsett fra å pulverisere ansvaret som det enkelte land har for sine penger. Slik som vi i de nordiske land har gått inn i EU er greitt, men for Norge sin del er det et problem at vi betaler dobbelt så mye som Danmark, Sverige og Finland for vår tilknytningsform som Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg laget.

Euroen må bort snarest!

Euroen som i begynnelsen var de fattige land i eurosonen sitt håp om å få snarlig tilgang på penger, var først en velsignelse, men da både ledere, finansfolk og privatpersoner, så den mulighet det var i å belåne seg opp over pipa i valutta "euro", under påskudd av "fri flyt av kapital og tjenester", så var det enkelt for finansinstitusjoner å låne til hverandre enorme summer.
Dette kunne gå for en tid, hvor man ikke brydde seg om tanken på å gjøre opp for seg i nevneverdig grad. EU systemet var bygd opp på en finansiell ilusjon. Troen på at alle skulle bli rik, og at kapital skulle flyte fritt til alle deler av europas avkroker, uten tanke på hva lande grenser betyr.

En gjensidig forpliktelse, og understøttelse av de land som måtte komme galt ut. Tenk deg følgene tankespill: Et Europa uten egne land, hvor man skulle fordele kapitalen uavhengig av landegrenser og regjeringer i ulike soner, da hadde man ikke hatt mulighet til å belåne og sette seg i gjeld på samme måte som tilfellet har vært til nå. Og vi hadde fått en meget svak vekst, over lang tid, hvor prisene hadde vært marginalisert.
Dagens modell med landegrenser tillater belåning på helt andre premisser, som igjen har tillatt land som egentlig ikke har hatt økonomisk tilbakebetalings evne til å belåne seg langt over pipa.

For å få bukt med dette onde, må euroen bort, og man må i hele europa gå over til sine gamle respektive valutaer, og det må man gjøre nokså raskt, først da, vil problemene kunne løses.

Eller.

Eller Eurosonen gjøres til en føderasjon a la USA, dvs. Europas Forenede Stater.

Ingen land eller mennesker

Ingen land eller mennesker kan ha vekst i økonomien i all evighet.Det er rett og slett ikke matematisk mulig. Det er på tide med resesjon i hele Europa nå,og også i USA.Den resesjonen bør helst vare lenge,om man skal ha noe håp om å stable økonomien på beina igjen.

Blåmandag

Helt enig,Rune.Intet tre vokser inn inn himmelen og når har Eurosonen vokst kunstig i flere år.Nye land har blitt dradd med i vinden av vekst pga en tillaget optimisme.De land som var fattigst men kom med i EU, fikk et opsving i økonomien og følelsen av kollektivt samhold bredde seg i Eurosonen slik det skjedde etter krigen.Produksjonen gikk for fulle mugger og alle markeder åpnet seg for varesalg nesten uten grenser.Men i finansinstitusjonene og i de nye statene har det faktisk vært altfor åpent uten styring på økonomien og mange mennesker har bevilget seg dyre varer og store fordeler ved hjelp av lån,kreditter og pensjoner.Nå skal alle godene betales for, slik som Hellas nå IKKE kan.Nå kommer blåmandag.

..........ingen gratis lunsj

I 1995 var jeg i Portugal for første gangen. Portugal var rett før blitt medlem av EU. Portugal var fra tidligere kjent som Europas siste U land. Salazar den gamle diktatoren var historie og portugiserne dyrket friheten. Fra sine gamle kolonier i Arfika fikk de hjem etterkommere etter tidligere utvandrere i millioner. De skulle over natten huses. I Norge fikk av venstrepolitiske radikale grunner dette flyktningeproblemet ingen oppmerksomet.Portugal har mange likhetstrekk med Norge. Lite land. Veien ut er over havet. Bak er Europa. Veiene dit til markeder var stort sett ikke eksisterende. Hoveddelen av befolkningen i fire store byer. Men ,på landsbygda var det stort sett fattigdom og jordadel. Det betyr en ikke ubetydelig forskjell. Landsbygda valgte EU for å komme ut av fattigdommen. Motstanden var å finne i byene. EU medførte en gigantisk tilstrømning av kapital til offentlig og privat forbruk, lånefest, som så ut som den rene galskap. Jeg så kun nye biler. Veiprosjekter var det ovealt.
Gamle bygninger ble renovert på den dyreste og mest kompliserte måte. Det lot til at hele landet spiste alle sine måltider ute. Et lånefinansiert forbruk helt ute av kontroll. Det virket helt sykt. Ingen politikere turde å si at dette må ende galt. Jeg hadde 1987 i Norge i erindringen. Det tok noen år før smellen kom ,men den måtte komme. Det finnes ingen gratis lunsj.