
Sparing truer økonomisk vekst i eurosonen
Tirsdag ble det lagt fram tall som viste at de to største økonomiene i eurosonen vokste svakt, men likevel noe sterkere enn ventet i tredje kvartal av 2011. Tyskland noterte en vekst på 0,5 prosent, mens tilsvarende tall for nabolandet Frankrike var 0,4 prosent.
Les også: Norske finanssjefer tror krisen blir verre
EU-kommisjonen anslo nylig en vekst på 0,5 prosent for hele eurosonen i 2012, men advarte samtidig om at det kan bli tilbakegang i stedet. Den nye presidenten i Den europeiske sentralbanken (ECB) og analytikere tror utsiktene for fjerde kvartal og 2012 er dårlige.
- Økonomisk tilbakegang
– Hvis vi ser fremover, peker flere stemningsbarometer på en betydelig nedgang i veksten. Det er mulig vi får en tilbakegang i økonomien mot slutten av året, sier økonom Carsten Brzeski i banken ING om Tysklands økonomi, eurosonens største.
ECB-sjef Mario Draghi har anslått at de 17 landene i eurosonen vil havne i en «mild resesjon» innen utgangen av året. Som helhet vokste eurosonen bare med 0,2 prosent i tredje kvartal, opplyste EU tirsdag.
Rammer også naboene
Den svake veksten er nært knyttet til gjeldskrisen. I land som Hellas, Italia, Portugal, Irland og Spania har høy statsgjeld tvunget politikerne til å vedta kutt i de offentlige utgiftene og harde innstrammingstiltak. Det truer den økonomiske veksten, i og med at forbruket blir mindre og den økonomiske aktiviteten avtar.
Men å spare seg ut av en gjeldskrise kan være å skyte seg selv i foten, advarer analytikere. Dersom den økonomiske veksten stanser opp, blir gjelden nemlig enda vanskeligere å betjene. Dessuten smitter økonomisk tilbakegang i ett euroland over på de andre, fordi landenes økonomier er tett vevd sammen.
Les også: Stoltenberg frykter ny nedgang i Europa
– Når Frankrike og Italia tilsynelatende drukner i gjeldskrisens malstrøm, har den tyske økonomien mistet sin immunitet. Innstrammingstiltak i Frankrike og Italia vil også ramme tyske eksportører, sier Brzeski.
Fransk uro
I Frankrike kunngjorde president Nicolas Sarkozys regjering i forrige uke sparetiltak for flere hundre milliarder kroner innen 2016 i håp om at finansmarkedenes tillit til landets økonomi ikke skal svikte.
Både for Sarkozy og eurosonen er det viktig at landet bevarer sin status hos kredittvurderingsbyråene som trippel-A-nasjon, noe som grovt sett betyr at tilliten til landets økonomi er på topp. Eurosonens redningsplaner for land i krise hviler i stor grad på at Frankrike beholder denne statusen.
Rentesprik
Et mye brukt mål på spenningen i euroområdet er omsetning av ulike lands gjeldsbrev, eller obligasjoner, målt mot tyske. Den siste tiden har rentespriket mellom franske og tyske obligasjoner økt kraftig, og tirsdag morgen steg den franske renten på innlån til 3,5 prosent. Det var ny rekord og innebar at landet måtte betale nesten dobbelt så mye som Tyskland for å låne penger.
Spania og ikke minst Hellas og Italia ser den samme utviklingen. Gapet mellom renten Tyskland og Frankrike måtte betale for å låne tirsdag, var rekordstort.

Facebook stuper på børsen
Frykter full kollaps
Bøndene markerte seg med kubjeller i Oslo sentrum
Lesernes kommentarer
Per Olav Husum
15. november 2011 - 14:02
Euroen kommer til
Dette er en kunstig økonomi i Europa der alle land er forskjellige.
Å innføre dette pengesystemet var begynnelsen på slutten for EU tror nå jeg. Vi har bare sett begynnelsen på det som vil smuldre opp og forsvinne.....
Pål Vedeld Djupvik
15. november 2011 - 15:25
Å innføre et nytt pengesystem i Europa:
Helge Larsen
15. november 2011 - 15:18
Euroen må bort snarest!
Dette kunne gå for en tid, hvor man ikke brydde seg om tanken på å gjøre opp for seg i nevneverdig grad. EU systemet var bygd opp på en finansiell ilusjon. Troen på at alle skulle bli rik, og at kapital skulle flyte fritt til alle deler av europas avkroker, uten tanke på hva lande grenser betyr.
En gjensidig forpliktelse, og understøttelse av de land som måtte komme galt ut. Tenk deg følgene tankespill: Et Europa uten egne land, hvor man skulle fordele kapitalen uavhengig av landegrenser og regjeringer i ulike soner, da hadde man ikke hatt mulighet til å belåne og sette seg i gjeld på samme måte som tilfellet har vært til nå. Og vi hadde fått en meget svak vekst, over lang tid, hvor prisene hadde vært marginalisert.
Dagens modell med landegrenser tillater belåning på helt andre premisser, som igjen har tillatt land som egentlig ikke har hatt økonomisk tilbakebetalings evne til å belåne seg langt over pipa.
For å få bukt med dette onde, må euroen bort, og man må i hele europa gå over til sine gamle respektive valutaer, og det må man gjøre nokså raskt, først da, vil problemene kunne løses.
Stein Steinbiten
15. november 2011 - 19:29
Eller.
Rune Ulfsnes
15. november 2011 - 16:11
Ingen land eller mennesker
Pål Isaksen
15. november 2011 - 18:58
Blåmandag
Harald Wergeland
16. november 2011 - 12:07
..........ingen gratis lunsj
Gamle bygninger ble renovert på den dyreste og mest kompliserte måte. Det lot til at hele landet spiste alle sine måltider ute. Et lånefinansiert forbruk helt ute av kontroll. Det virket helt sykt. Ingen politikere turde å si at dette må ende galt. Jeg hadde 1987 i Norge i erindringen. Det tok noen år før smellen kom ,men den måtte komme. Det finnes ingen gratis lunsj.