ABC Nyheter

- Jeg sparer fast 50 kroner måneden i BSU - så kan du selv regne ut hvor lang tid det tar før jeg har nok egenkapital nok til å få boliglån, ler Kari Bye (27).

Som så mange andre studenter er det ikke innskuddsgrensen på 20.000 kroner i ordningen Boligsparing for ungdom (BSU) som er den egentlige begrensningen for å bygge opp egenkapital. Gjennomsnittsinntekten til norske studenter er så lav at selv med meget moderat forbruk er det bare så vidt nok til å dekke basisutgiftene.

Basert på inntektsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå og Sifos standardbudsjett, har DN.no beregnet at en vanlig student med ekstrajobb har knapt 700 kroner å avse i måneden etter at de aller mest nødvendig utgiftene er dekket (se tabell under).

Og da snakker vi studenthybel og et forbruksbudsjett uten en krone til å spise eller drikke ute, ikke en eneste feriereise, matpakke på skolen hver dag, ingen bursdagsfeiringer eller presanger, ingen utgifter til helsetjenester, ingen bil og selvsagt ikke noe røyk eller en dråpe alkohol. Året rundt.

Det er neppe noen stor overdrivelse å si at boligsparing er en utfordrende disiplin for studenter.

- Vi lever fra hånd til munn. Men vi må jo nyte livet litt også, påpeker Karis studievenninne, Helene Antoniades (25) - der de sitter på en café i Oslo med studiearbeidet sitt.

Helene har ikke BSU-konto - og hadde hun hatt det, ville den nok vært temmelig slunken uansett.

- Jeg har vel til sammen et par tusen på konto, forteller hun.

Sjekk selv i kalkulatorene nederst i saken hvor mye bolig du får med det du sparer i dag, og hvor mye du må spare for å nå boligen du egentlig ønsker deg.

Krever feit sparekonto

Om målet om å skrape sammen nok penger til inngangsbilletten til boligmarkedet i dag virker fjernt, kan det bli enda fjernere om Finanstilsynet får viljen sin.

Denne uken la tilsynet frem forslag til nye retningslinjer for utlånspraksisen i norske banker. De ber om at bankene skal kreve 15 prosent egenkapital fra fremtidige boligkjøpere. Skal man kjøpe en bolig til en million, må man selv stille med 150.000 i sparepenger - og tilsvarende 300.000 for en bolig til to millioner.

I tillegg vil Finanstilsynet be bankene om å ikke innvilge avdragsfrihet for kunder med lån over 70 prosent av boligens verdi.

Les saken: Foreslår nytt krav til boligkjøpere: 15 prosent egenkapital

Finansnæringen i Norge er mildt sagt lunken til forslagene - fordi de mener det vil ramme førstegangskjøperne. Derfor krever bankene, hvis innstramningene innføres, at ordningen med Boligsparing for Ungdom (BSU) i det minste utvides.

I dag kan personer inntil 33 år spare opptil 20.000 kroner i året og få 20 prosent av beløpet trukket fra på skatten. Maksbeløpet i BSU er 150.000 kroner.

Om bankene fikk bestemme, skulle både det årlige maksimale sparebeløpet og det totale maksimalbeløpet vært hevet betydelig. Gjerne i kombinasjon med å gi enda større skattefradrag på sparingen.

- I dag er unge og studenter som regel helt avhengige av foreldre som kan stille opp med egenkapitalen eller tilleggssikkerhet. Men ikke alle har den muligheten, og derfor er det viktig at man har ordninger som oppfordrer til sparing, sier ungdomsøkonom Maria Setsaas i Fokus Bank.

Studentbudsjett pr mnd

Forutsetninger: Alle beregninger er basert på 2010-tall. Årlig disponibel inntekt er stipulert til 163.200 kroner, basert på siste tilgjengelige inntektsstatistikk for studenter fra 2008, som viser medianinntekt på 153.000 kroner inkludert studielån/stipend og lønnsinntekter. Forbruket er basert på det såkalte standardbudsjettet laget av Statens institutt for forbruksforskning (Sifo). Husleie er basert på gjennomsnittlig husleie for studenthybler (ca 30 kvm) gjennom studentsamskipnaden i Oslo. I Sifos budsjett er det ikke tatt høyde for typiske ekstrautgifter personer i etablererfasen har, eller utgifter til barn.

Basert på beregningene i tabellen over, vil en person som studerer - gitt minimalt forbruk - maksimalt klarere å opparbeide seg 45.000 kroner på konto etter fem års studier - inkludert renter. Med egenkapitalkravet på 15 prosent av boligens verdi - vil personen ved endte studer kunne «velge og vrake» i boliger opptil 300.000 kroner.

- Hvis Finanstilsynet virkelig gjør alvor av å be bankene kreve 15 prosent egenkapital, blir det jo kjempevanskelig for oss å komme oss inn i markedet, konstaterer Kari Bye.

Hun leier i dag leilighet sammen med kjæresten - og rundt 8.000 kroner i inntekter fra en ekstrajobb er likevel ikke mer enn akkurat nok til å dekke de løpende utgiftene, føler hun.

Venninnen Helene Antoniades bor fortsatt hjemme - og de 2.000 kronene hun tjener i måneden på en lørdagsjobb går til «å nyte livet», ikke sparing.

- Jeg kommer vel til å bli boende hjemme for alltid, sukker hun selvironisk.

Skal man ha mulighet til å på egenhånd spare opp tilstrekkelig egenkapital til å kjøpe bolig, er det stort sett bare en ting å gjøre: Komme seg ut i full jobb, suge på tommelen og spare det remmer og tøy kan holde.

Basert på lønnsstatistikk for vanlige arbeidstakere mellom 30-44 år, er årlig disponibel median inntekt etter skatt 273.000 kroner i året. Gitt at man klarer å holde seg til samme minimale forbruk som beskrevet over, øker potensialet for maksimal sparing betraktelig.

Lønnstaker-budsjett pr mnd

Forutsetninger: Alle beregninger er basert på 2010-tall. Årlig disponibel inntekt etter skatt er 273.00 kroner. Forbruket er basert på det såkalte standardbudsjettet laget av Statens institutt for forbruksforskning (Sifo). Husleie er basert på gjennomsnittlig husleie for privatpersoner i Oslo (59 kvm). I Sifos budsjett er det ikke tatt høyde for typiske ekstrautgifter personer i etablererfasen har, eller utgifter til barn.

Gitt beregningene i tabellen over, vil en vanlig lønnsmottaker kunne opparbeide seg en egenkapital på 215.000 kroner inkludert renter innen tre år, ved maksimal sparing. Med en slik egenkapital vil det kunne gi et boliglån inntil 1.430.000 kroner. Med utgangspunkt i gjennomsnittlig kvadratmeterpris på leiligheter i Norge, gir det anledning til å skaffe seg en bolig på omtrent 40 kvadratmeter - i de store byene mindre.

Hvor mange som vil klare å spare så mye som i eksempelet over, er en annen sak. Gjennomsnittsnordmannen setter av 8,5 prosent av disponibel inntekt til sparing, og eksempelet over innebærer nesten tre ganger så høy sparerate, 24 prosent.

De to studievenninnene Kari og Helene utdanner seg innen henholdsvis billedkunst og film/tv. Om de får jobb etter endte studier er slett ikke gitt, og lønnen innen denne yrkesgruppen er dessuten ikke all verden.

- Det ser litt dårlig ut, fastslår Kari nøkternt.

Ungdomsøkonom i Fokus Bank, Maria Setsaas, har ikke mye trøst til førstegangsetablerere uten utsikt til økonomisk hjelp hjemmefra.

- De må bare spare. Kanskje bør de ha litt mer fokus på egenkapital enn de dyre drinkene på bar.

Så mye må du spare for å få råd til boligen du vil ha:

Først legger du inn egenkapitalkravet ved boligjøp. I retningslinjene fra Finanstilsynet skal bankene kreve at du har 10 prosent. Nå vil Finanstilsynet heve dette til 15 prosent.

Legg deretter inn kjøpesummen for bolig, antall spareår, og hvilken rente du får på sparepengene.

Til slutt legger du inn en forutsetning om gjennomsnittlig årlig prisvekst på boliger i oppsparingsperioden.

Kalkulatoren regner da ut hvilket beløp du må ha spart opp, før og etter at det er justert for boligprisveksten.

For å nå dette beløpet regner kalkulatoren ut det månedlig beløpet du må spare for å nå den bestemte egenkapitalandelen.

Se også kalkulatoren som viser deg hvor dyr bolig du kan kjøpe når du sparer et visst beløp i måneden.

Les også:

  Foreslår nytt krav til boligkjøpere: 15 prosent egenkapital

På innsiden: Boligbonanza

Gir gunstige skatteregler skylden for høye boligpriser

- Norge er sårbart ved renteendringer