En hinduistisk sadhu utøver et rituale etter å ha badet der den hellige elven Ganges møter Yamuna, under Magh Melafestivalen i Allahabad i India. Foto: Scanpix/AP.

- «Religiøst gen» vil dominere

Hvordan vil den høye fødselsraten blant religiøse verden rundt påvirke menneskehetens utvikling?
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 11

Tekst:

Søndag 30.01.2011, kl. 11:41


Det er spørsmålet professor Robert Rowthorn ved Cambridgeuniversitetet har stilt seg i en ny rapport, melder PhysOrg.com.

Rowthorn har utviklet en modell som viser at genetiske komponenter som disponerer for religion for øyeblikket «haiker» på religiøs kulturell praksis i områder med høye fødselsrater.

Selv om enkelte av dem som fødes i religiøse familier senere blir sekulære vil deres «religiøse gener» (som også omfatter andre personlighetstrekk som lydighet og konservatisme) spres i samfunnet, ifølge Rowthorns modell.

- Dersom fruktbarheten blant religiøse forblir gjennomsnittlig høyere enn blant sekulære mennesker vil genene som disponerer for religion spres, sier Rowthorn til PhysOrg.com.

- Jo høyere forskjellen i fruktbarhet mellom religiøse og sekulære mennesker er, dess raskere vil den genetiske endringen skje. Det betyr ikke at alle vil bli religiøse. Gener er ikke skjebne. Mange mennesker som er genetisk disponert for religiøsitet kan komme til å føre sekulære liv på grunn av kulturelle innflytelser de eksponeres for.

Modellen tar utgangspunkt i data fra tidligere forskning. Studier har vist at religiøse mennesker i snitt har flere barn enn sekulære, selv etter å ha kontrollert for inntekt og utdannelse.

Studiene har vist at dette skyldes kulturelle og sosiale faktorer snarere enn biologiske.

Les også: Voodoo i bilder

Gener og oppdragelse

Men der antall barn påvirkes av kultur vil et individs tendens til religiøsitet kunne påvirkes av gener, i tillegg til oppdragelse.

I sin studie bruker Rowthorn et «religiøst gen» til å representere ulike genetiske faktorer som i kombinasjon predisponerer for religion. På den andre side finnes det også genetiske varianter som disponerer for å være eller forbli sekulær.

Om begge foreldre har det «religiøse genet» vil barna ha større sannsynlighet for å ha det. Men barn født av religiøse foreldre kan også ha det «ikke-religiøse genet», og barn født av sekulære foreldre kan ha «det religiøse». Det er ikke genet som gjør en person religiøs, men det gjør det mer sannsynlig at de har egenskapene som gjør at de kan ha religiøse tilbøyeligheter.

Les også: Flere kaller seg «personlig kristen»

Lydige

Ifølge Rowthorns model vil den «religiøse» delen av befolkningen etter hvert stabilisere seg på mindre enn 100 prosent, og en stor andel vil fortsette å være sekulære.

Men nærmere alle de sekulære vil fortsette å være bærere av det religiøse genet, og dermed vil nærmere hele befolkningen være genetisk disponert for religion, selv om enkelte av dem vil leve sekulære liv, konkluderer Rowthorn.

Tidligere undersøkelser tyder på at det å være genetisk disponert for religiøsitet er knyttet til en karaktertrekk som konservatisme, lydighet overfor autoriteter og tilbøyeligheten til å etterleve ritualer.

I en evolusjonær sammenheng kan det vise seg at disse karaktertrekkene vil bli svært utbredt, ikke fordi de i seg selv er så fordelaktige, men fordi de «rir» på en svært sterk kulturell praksis.

Les også: Søker eksorsister

 

Les også

Lesernes kommentarer

30. januar 2011 - 12:38

Bare naive lydige Zombier

til slutt altså? Lette å lede og forlede, omtrent som nordmenn?

Birger Hetland

31. januar 2011 - 10:52

Dersom

kjærlighet og rettferdighet var representativt for ledelsen, trengte man ikke nøvendigvis være naive zombier for å være lydige. Men zombier må man jo være, for ikke å se hvilke sørgelige resultater det medfører å være ulydige mot naturens lov, som er de 10 Guds bud og kjærligheten i en sum.

Odd Slotnes

30. januar 2011 - 15:03

Lydige

Pass oss for fx selmords bombere,de må jo være ganske lydige!?
Eller heter det hjernevasket?

Nicolai Myklebust

30. januar 2011 - 15:35

Finnes neppe noe entydig

Finnes neppe noe entydig religiøst "gen" som Rowthorne antyder. Det er vel mer snakk om en feilfyring. Barn vil evolusjonsmessig ha en stor fordel av å ta til seg lærdom foreldrene kommer med i sin erfaring. Når det er snakk om eks. ikke ta på en varm kokeplate er det en gavnlig lærdom. Dessverre er barn ikke i stand til å skille mellom foreldres fornuftige lærdom og det som er sprøyt.

I sekulære samfunn må det bli slutt på at foreldre hjernevasker barna sine i en religiøs retning før de er gamle nok til å selv ta en veiet avgjørelse. De fleste ville nok blitt rimelig forbannet om noen eks. på barneskolen hadde hjernevasket ungen din til å bli mormoner el., nettopp fordi barn ikke er i stand til å skille fornuftig fra ufornuftig kunnskap. Det er imidlertid akkurat det samme religiøse foreldre gjøre med sine egne unger.

30. januar 2011 - 15:36

Alle mennesker har i så fall

Alle mennesker har i så fall dette genet latent i hodet. Ettersom det handler om å tro, så handler alle mennesker ut fra en overbevisning i tro på det de gjør, enten er rett eller galt. Selv politikere er troende på sitt politiske system. Krf med sine verdier tuftet i bibelen, og SV som motarbeider kristne verdier, med sine verdier nærmmest tuftet i kommunismen.

Uansett gen eller ikke, så er det gjerningene som forteller andre hva du tror på. Enten en god tro eller ond tro.

Erling Outzen

30. januar 2011 - 19:24

Sekularisme

Watters skreiv: "Selv politikere er troende på sitt politiske system. Krf med sine verdier tuftet i bibelen, og SV som motarbeider kristne verdier, med sine verdier nærmmest tuftet i kommunismen."

Dette er ikkje korrekt. SV motarbeider ikkje kristne verdiar, men er eit sekulært parti. Det betyr at SV vil ha full religionsfridom, det vil seie både fridom til å ha ei religiøs tru, og fridom frå religion for oss andre. Alle trus- og livssynssamfunn må vere likestilte overfor staten. Derfor er SV mot ei statskyrkjeordning og ein religiøst definert stat. I SV er det somme medlemer som er kristne, somme er muslimar og somme er ikkje-religiøse humanistar. Det felles verdigrunnlaget deira som SV-medlemer er menneskerettane - både dei politiske og dei sosiale. Fridom og likheit.

S. Stillvåg

1. februar 2011 - 11:33

Frihet og likhet er en utopi

Valgfrihet på egne vegne er frihet. "Valgfrihet" på andres vegne er makt, kontroll og ufrihet.

Indoktrinering og misjonering er ikke frihet for den som blir utsatt for det. Da i særlig grad barn. Det er overgerp på et menneskes integritet og egen frihet til selv å ta et standpunkt.
Muligheten til kritisk tenkning og selvstendige valg frarøves mange over hele verden. Frihet??

Olaf Rustad

31. januar 2011 - 10:46

Tro og religion

Ekte religion skulle da innebære religiøse opplevelser, som ikke er det samme som tro. Å tro på noe er å akseptere ting slik man ønsker de skal være, ikke nødvendigvis slik det er. Dette ser vi innen religioner og politikk og i andre sammenhenger.

Den blinde troen på f.eks. kommunismens fortreffelighet eller den politiske korrekthetens riktighet skiller seg ikke så mye fra troen på at alt som står i bibelen eller koranen er sant, eller overbevisningen om at ens meningsmotstandere er stokk dumme og ikke har sett lyset slik en selv har.

Tro og tillit er nær beslektet. Da jeg vokste opp hadde jeg full tilltt til alt de voksne påstod og fortalte, og tillit til at alt som stod i bøker var sant. Denne tilliten blir først tro når man nekter å innse at den modellen av verden en har bygget seg ikke nødvendigvis er korrekt, selv om alle indisier og beviser rundt en skulle tilsi noe annet.

Dette handler trolig mer om lydighet, formbarhet og manglende evne til å ta konsekvensene av de konklusjoner en kan trekke fra omgivelsene, slik det nevnes i slutten av artikkelen, enn noe spesifikt religiøst gen. Med andre ord om blind flokkmentalitet. Kanskje en heller skulle kalle det et lydighetsgen, eller underdanighetsgen.

De sidene ved religion som interesserer meg, er der man har reelle spirituelle opplevelser, selv om disse kun har sin opprinnelse i hjernen til de som opplever dem. Om det finnes noe gen for nettopp dette, eller om det er noe alle kan oppleve via meditasjon eller andre metoder, er noe det kunne være greit å vite.

Olaf Rustad

30. januar 2011 - 20:13

Fortsettelse

Tar man teorien i artikkelen for god fisk, vil dette innebære at de landene som gjennom mange generasjoner har vært strengt dominert av religion, for eksempel i midtøsten, så vil befolkningen i disse landene av genetiske årsaker ha ulik atferd og tenkemåte. Og når debatten om medfødte mentale forskjeller mellom geografiske folkegrupper først dukker opp, viser all erfaring at temepraturen etterhvert vil stige betraktelig. Det er nemlig en utbredt tro blant mange om at alle mennesker i utgangspunktet er prikk like, selv om både eksisterende og ikke minste manglende informasjon ikke nødvendigvis støtter denne overbevisningen.

Hvis vi snakker om seleksjon her, er det mer trolig at de mest opposisjonelle i samfunnet blir fjernet fra den samlede genmasse av de i de høyere posisjoner, mens de mest lydige blir belønnet ved å få diverse fordeler. For de som hegner om de etablerte ritualer, livsførsler og kulturer, er det trolig tryggheten rundt det kjente og kjære som er belønningsmekanismen. Ulikt mange filmer, tegneserier og bøker som man vokser fra etterhvert som man modnes, men som en har et sterkt nostalgisk forhold til, er dette noe som følger med en hele livet, og sikkert ikke noe en vil gi slipp på uten kamp.

Uansett, religion er et fenomen jeg gjerne skulle seg ble borte fra den moderne sivilisasjon.

S. Stillvåg

1. februar 2011 - 11:46

Tankevirus og hjerne kjemi 1

Dette er ingen ny oppdagelse.
Brain chemistry forsårsaker tro, "the god gene" har trolig vært en fordel i evolusjonen, for det hjelper oss til å erkjenne vår egen dødelighet og ruster oss til å skape harmoniske samfunn.
Hvor spirituell er du?
Dean Hamer (genetiker) fant gudegenet ved å sammenligne gener hos folk med ulik spirituell oppfattelse. Han fastslo hvor spirituelle folk er vha. et spørreskjema utviklet av Robert Cloninger ved Washington University.
Med dette utdraget av skjemaet kan du teste din egen spiritualitet. *Jeg føler ofte et så nært fellesskap med folk rundt meg at vi nærmest smelter sammen til én person.
*Jeg er fascinert av alt vitenskapen ikke kan forklare.
*Jeg føler meg ofte ett med naturen.
*Jeg har en slags sjette sans som forteller meg hva som vil skje.
* Jeg tror at det er en mening med livet, og det gjør meg glad
*Jeg har gjort en stor personlig innsats for å forbedre verden, for eksempel ved å arbeide mot krig, fattigdom og urettferdighet.
*Jeg stoler mer på mine følelser enn på min logiske sans.
*Jeg faller ofte i tanker slik at folk tror jeg er i en annen verden.
*Jeg ser ofte på hverdagslige ting som for første gang og fylles med glede.
*Jeg tror på mirakler.
Tell 1 poeng for hver uttalelse du er enig i.
0–2 poeng: Du er svært skeptisk og vil vite – ikke tro.
3–5 poeng: Du går mest etter rasjonalitet, men er åpen for det åndelige.
6–7 poeng: Du er oppmerksom på spiritualitet, og troen gir deg en viss støtte i hverdagen.
8–10 poeng: Du er svært spirituell og legger stor vekt på det åndelige. Menneskers tanke om gud er et resultat av kjemiske prosesser.

S. Stillvåg

1. februar 2011 - 11:48

Tankevirus og hjerne kjemi 2

Den genetiske undersøkelsen viste at forsøkspersoner med en bestemt utgave av VMAT2-genet som regel var svært spirituelle, mens de som bare var litt spirituelle, hadde en annen utgave. Det tyder på at genet kan bidra til å bestemme hvor åndelig anlagt vi er.
Dean Hamer tror likevel ikke at VMAT2-genet er det eneste ”gudegenet”– det finnes utvilsomt flere. De aller fleste gener virker nemlig sammen, og det er uhyre sjelden at et enkelt gen er nok til å gi en helt ny egenskap.
Det er ikke så vanskelig å forestille seg at VMAT2-genet kan ha innflytelse på vår spiritualitet ved å påvirke mengden av signalstoffer i hjernen. Selv om det er mange definisjoner på spiritualitet, handler det i stor grad om å kunne slippe fri tankene og følelsene, slik at man ikke lenger er bundet av det strengt logiske, men kan se omverdenen på nye måter.
Den gruppen signalstoffer som kontrolleres av VMAT2-genet, omfatter blant annet serotonin og dopamin. Serotonin er involvert i nervøsitet, stress og depresjoner, mens dopamin er hjernens eget belønningsstoff.
Det utskilles når vi for eksempel får ros for en velutført oppgave, eller tilfredsstiller kroppens behov for å spise seg mett. Det kan gi en nærmest ekstatisk lykkefølelse. (Euphoria)
Mange narkotiske og bevissthetsutvidende stoffer som kokain, amfetamin og LSD virker nettopp ved å endre mengden av dopamin og serotonin i hjernen. Når folk er i rus hender det at det oppstår forestillinger som kan minne om spirituelle opplevelser.
Det er derfor naturlig at et gen som er med på å kontrollere disse stoffene, også kan ha innflytelse på hvor spirituelt innstilt vi er.