Bøker er ikke alt, mener flere aktører. Foto: Bjørn Sigurdsøn (Scanpix)

– Videregående skole er nok

Flere aktører er enig med Ottar Brox i at utdanningsnivået er blitt for høyt. Jan Arild Snoen mener videregående skole er nok.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 25

Tekst:

Fredag 05.11.2010, kl. 17:57


Jan Arild Snoen. Foto: MinervaJan Arild Snoen. Foto: Minerva

Det var i forrige uke forskernestor Ottar Brox tok til orde for at Norge er på ville veier når det gjelder utdanning. Han mener landet ikke er tjent med dagens høye utdanningsnivå.

Nå får han støtte fra flere hold. Blant dem som nikker samtykkende er Carl I. Hagen-biograf og USA-ekspert Jan Arild Snoen.

Nok med VGS

 

Snoen er ikke tilhenger av den rådende norske utdanningspolitikken og mantraet om at jo flere universitetsutdannede vi får, jo bedre er det.

– I samfunnsøkonomisk forstand utdanner vi for mange i Norge i dag. For mange tar høyere utdanning, sier Snoen, som skriver kommentarer i det konservative tidsskriftet Minerva.

Han er enig med Brox i at det er egenskaper, ikke nødvendigvis kunnskaper, som er det avgjørende.

– For de fleste er den optimale utdanningen de grunnleggende ferdighetene vi får gjennom 13 års skolegang samt erfaringen vi får i arbeidslivet. Kun for et lite mindretall er det fornuftig å ta mer utdanning enn dette, sier han.

13 års skolegang er grunnskole pluss videregående skole.

Les også: Forsker: Teknologisatsing gir ikke økt vekst

Et problem?

OECD-rapporten "Education at a Glance" viser at avkastningen av utdanning er lavere i Norge enn i de fleste andre OECD-landene.

– Mest mulig til flest mulig er ikke det beste, sier Snoen.

Unge Høyre-leder Henrik Asheim tenker i de samme baner.

– Jeg tror det er et problem at vi over lengre tid har skapt en holdning der vi innprenter at alle skal ha høyere utdanning hos folk. Jeg tror vi må bort fra en forestilling om at det er til det beste for samfunnet, sier Asheim til Teknisk Ukeblad.

Les også: – Utdanningsnivået er for høyt

Vil noe annet

Han mener det særlig er dem som vil ta en yrkesfaglig utdanning som lider under dette.

– Det er uheldig fordi mange som egentlig ikke ønsker høyere utdanning, føler seg presset til å ta fag på høgskoler og universiteter. Egentlig ønsker de seg kanskje en yrkesfaglig utdanning, sier han.

Han mener dette også får konsekvenser den andre veien:

– Hvis for mange studenter som egentlig ikke ønsker å bli akademikere søker seg til akademiske fag fordi de føler at det er det "samfunnet forventer", fører det til at nivået på utdanningen går ned. Det er dumt for det faglige utbyttet til akademiske talenter, sier Asheim.

I buss

YS-leder Tore Eugen Kvalheim mener utdanningsnivået bør tilpasses bedre de oppgavene folk skal utføre.

– Det er ikke et spørsmål om høy eller lav utdanning, men riktig utdanning for å løse oppgavene. Det er det sentrale for meg, sier Kvalheim.

Han fortsetter slik:

– Vi trenger både folk med seks års høyere utdanning og folk med fagutdanning for å skape ny vekst og nye arbeidsplasser. Men hvis man trenger høyskoleutdanning for å kjøre buss, er det gått for langt, sier YS-lederen.

Les også:  – Brox tar feil

Les også

Lesernes kommentarer

Arne Gunnar Elveland

5. november 2010 - 18:10

Han steike...

...kor godt det e og sjå at det finnes i allefall nonn som tar te vettet, om enn nonn år for seint!

Øyvind Janeschitz

5. november 2010 - 18:27

Skole gang

SÅ enig....... I dag sitter de unge for lenge på skolen, og blir late. Kom dere ut i jobb. Blir skremt når jeg møter folk på 30 år som ikke kan bytte en sikkring

Hilde Granum

7. november 2010 - 14:10

Sikring?

Det er vel ikke så mange yrker som lærer folk å bytte en sikring. Det er sånn man lærer av foreldrene sine det, om ikke før så ihvertfall idet man flytter for seg selv.

Og det er nok helt uavhengig av om man går på skole eller er i jobb.....

Gro Bjøran

8. november 2010 - 12:41

skolegang

Kvalitet bedre enn kvantitet når det gjelder norske skoler. Korrekt norsk er viktig i arbeidslivet. Kommafeil og å stave "sikring" galt, kan være fatalt om man er ingeniør f.eks.
Bare et paradoks :-)

5. november 2010 - 18:39

I et land der utdanning betyr

I et land der utdanning betyr ALT, er det ikke lett for røster som denne å trenge igjennom skodda av enveiskjørte filosofier om at det viktigste er å utdanne deg dersom du ikke vil være et "null".
Hva du derimot utdanner deg til, er ikke så nøye, bare du er godt utdannet i ett eller annet betydningsfullt som gir status.

Det ser vi også resultater av på kirkegårder også. Der er det som regel står tittel på personen som er død på gravsteinen. T.d. advokat, kapteiner, biskoper, komisærer, etc.
Mens vaskekoner, renevasjonsarbeidere og husmødre er udødelige.

Anne Brit Raaen

5. november 2010 - 19:15

Columbiegg?

Jeg har inntrykk av at politikere(spesielt) og synsere (generelt), har forlest seg på statistikk. Siden den viser at det er sosiale forskjeller på folk med ulikt utdannelsesnivå, og vi ønsker likhet i Norge, må løsningen være at alle tar like lang utdannelse.
Hva som skjer når alle har doktorgrad og vi fremdeles trenger bussjåfører, renholdere og helpepleiere, virker det som de ikke har tenkt på.
Hva med å snu på flisa, og oppmuntre friske, sterke ungdommer til å ta de tyngste takene og heller gi dem mulighet til å utdanne seg videre når de ikke kan yte mer fysisk?
Livslang læring, ikke sant?

Anne Brit Raaen

6. november 2010 - 19:30

Kuwait?

Tar tilbake utsagnet om at de ikke har tenkt på at vi fremdeles trenger "ufaglærte". De skal selvfølgelig importeres.

Ketil Helland

5. november 2010 - 19:18

Feil utdanning?

Det er vel tydleg nok om tankesettet om at fagutdanning ikkje er skikkeleg utdanning når det gjeld planlagt nøkkel for tilskudd til barnehage.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10042270

Det skal bli litt av ein situasjon når alle håpefulle ikkje lenger finn arbeidskraft som vil la seg lede av bortskjemte sjarmtroll med høgare utdanning. Ser heller for meg massiv arbeidsløyse og store psykiske problem når det det går opp for ein at samfunnet ikkje treng utdanninga. Med andre ord kan utdanninga være så høg den vil men den er feil.

Dersom det skal ha noko meining å tru at ein 23 åring verkeleg kan noko så får dei versågod ha funne opp kruttet snarast etter utdanning og etter dei har komme seg i relevant arbeid.

Om ikkje er det ein patetisk og forelda tankemåte der ein slår kvarandre på ryggen og gratulerer kvarandre med at ein slepp å være lenger nede på den sosiale stigen.

Men dette gjeld berre dersom du har relevant arbeid!

5. november 2010 - 19:28

UTDANNING

Ikke lenge før man må NHH for og sitte i kassen
på Rema 100.Alle må til viss landet skal gå rundt.Fra Statsministeren til renholdsarbeideren .


JILL

Aage Solberg

5. november 2010 - 19:54

Qui ?

Hvor mange av våre folkevalgte, storting og regjeringsfolk, har en skikkelig utdannelse eller mange års erfaring fra jobb og næringsliv ?
De styrer landet !

Jan Erik Jensen

5. november 2010 - 20:04

Styrer

og styrer fru Blom

Ketil Helland

5. november 2010 - 20:15

Qui ke?

Før eller seinare må leiarane i ofentleg og private bedrifter ta stilling til kor mange med høgare utdanning ein treng. Dersom utdanningsnivået blir for høgt, slik at utdanninga ikkje kan brukast blir Storting og Regjering nødt til å ta stilling til antall utdanningsplassar.

Ta helsevesenet, først kjem legane, deretter sjukepleiarane, deretter hjelpepleiarane, og til slutt ufaglærte.Kva skjer den dagen det ikkje er hjepepleiarar eller ufaglærte fordi ingen gidd å stå nederst med løg lønn, rar stillingsprosent, og ukristeleg turnus.

Innrømme at politiske lovnader ikkje lar seg oppfylle eller la legane og sjukepleiarane gjera det sjølv?

(Som eksmpel på at nokon må gjere skitjobben)

Jan Erik Jensen

5. november 2010 - 20:03

Nok med videregående ?

Er nok en del som burde spart både seg selv og samfunnet for kostnader og slit for å ta master i folkeminnegranskning og desslike.

Det er nok også riktig at det er en del åndssnobberi ute og går , hvor noen tror at 10-15 års dassing rundt på universitetet hvor man har hoppet fra det ene ufullendte studium over på neste som heller ikke fullføres , tilslutt gir doktorgradkompetanse på alle av livets områder herunder at ærlig arbeid under det nivå slike selv innbiller seg å være på ,er under deres verdighet .

Så, ja , det er en del myter omkring høyere utdannelse som det bør stikkes hull på.
En god del høyere utdannelser går dessuten ut på dato om man ikke holder seg ajour.
Det beste med høyere utdannelse , på sitt beste, er når man lærer seg å jobbe strukturert og holder ut selv når ting blir kjedelig, slik det også vil bli ups and downs når man trer inn i arbeidslivet.

Det som er betimelig er å spørre om det er en del mennesker som ikke har noe å gjøre på et høyere studium og som kunne blitt lykkeligere ved å innse dette i yngre alder , avgir fra min side det svaret at ja , jeg tror faktisk at ikke alle vinner på ,hverken som mennesker eller karrieremessig ,å ta høyere utdannelse .
De som tar høyere utdannelse bør være klar over at de må jobbe knallhardt og strukturert og at dersom de gjør det kan det bli bra dersom man også skjønner at høyere utdannelse ikke er annet enn en verktøykasse, om du har vett til å bruke den riktig lærer du nødvendigvis ikke bare i studiet men også i møte med det virkelige arbeidsliv.

Egil Leonhardsen

6. november 2010 - 12:28

God beskrivelse

Hei
Det var en god beskrivelse av fakta.
Verste er at når en person tar høyere utdannelse får å få jobb og egentlig vil være mekaninker ol. Det er realiteten i mange jobber i dag.


Fikk et godt råd en gang i mine yngre år: Ta en utdannelse til noe "DU" har lyst til og vil gjøre, bli flink i det! Da får du jobb og du tjener penger.

Jan Erik Jensen

6. november 2010 - 14:54

Du befinner deg i kjerneområdet

men dette budskapet kommer alt for lite frem.

Idag er det fremdeles også innslag av foreldre som på en måte skal realisere sine egne , tapte ? drømmer gjennom sine barn.

"Jeg fikk ikke mulighet for høyere utdannelse men nå skal ungene mine bli til noe og da må de ta høyere utdannelse".

Det kan på en måte være godt ment , men ungene skal ikke realisere foreldrenes drømmer men sine egne og oppmuntres\støttes til å bli mekaniker om det er det poden til dr. med , professor ,direktør og overlege selv har lyst til å bli

Ellers, det er nok også en del ureflektert flokkjag etter moteutdannelser idag:
Alt for ofte høres unge som svarer : "Ett eller annet innen media" når de blir spurt om sine yrkesambisjoner.

Det er noe som heter tilbud og etterspørsel.
Også at: Når de siste eventyrerne satte kursen til Alaska for å grave gull, var det for seint, Alaska krydde allerede da av mislykkede gullgravere i forhold til de beskjedne mengder som var igjen å finne med datidens skjerpemetoder.

Espen Lund

5. november 2010 - 20:25

Det har jo blitt utrolig

Det har jo blitt utrolig vanskelig å få seg jobb hvis man ikke har høyere utdannelse. Før i tiden så kunne man mønstre på en båt som 16-åring, eller begynne å jobbe i butikken på hjørnet, eller på et kontor uten å kunne annet enn å lese å skrive. Nå må man ha 3-årig høyskole uansett hva man skal gjøre. Det er snart ikke jobber for oss som er ufaglærte.

Anders Laugerud

6. november 2010 - 9:45

Enig

Jeg sliter som f... for å finne meg jobb. uten fagbrev er det nesten håpløst og skulle en finne no så er det som regel så dårlig betalt att det blir vansklig å leva no særlig av det.

Jan Erik Jensen

6. november 2010 - 12:13

Jeg vet

ikke hvor gammel du er eller hvor du bor,

-er det muligheter for lærlingeplasser i rimelig nærhet av der du bor

-finnes det bedrifter som er underleverandører til bedrifter du kunne tenke deg å jobbe i, så kan en god innstats og godt skussmål fra slike små bedrifter åpne dører i andre ,større bedrifter

-mange synes det er nitrist å begynne i kassajobb, men har du interesser innen f.eks matlagning, jakt, fiske eller lignende kan du fort få ansvar dersom du jober hardt f.eks i kjøtt-eller fiskedisk i et større supermarked , er du flink og jobber hardt i butikk vet jeg at unge mennesker med interesse og flid i ung alder kan bli butikksjefer,

liker du å mekke , så er det flere steder du kan få praktisk erfaring uten fagbrev som kan gi deg springbrett til det du mest av alt ønsker deg innen industri - ikke alt er high tech selv i high tech bedrifter,

Sett deg mål, gjerne høye innen det du liker , jobb hardt med målet for øye.

Han Kjell Inge ( Røkke) , var dyslektiker og mange betraktet han som en taper, nærmest skoleidiot før han fant sin første trivselsarbeidsplass. Deretter gikk det , med knallhardt arbeid en rett linje oppover for hobbyfiskeren fra utenfor Ålesund.

Så det er håp om du ikke hadde 5 i alle fag, det er når det kommer til stykke , dine meneskelige kvaliteter som er viktigst og det vet jeg ikke om noen universitetsutdannelse som gir bevis på , du selv er beviset, ikke vær redd for å sette deg mål og å jobbe knallhardt for å nå målet du setter deg.

Vet at det ikke er lett, men vær sta og stå på, så løsner det før eller senere .

Hilde Granum

7. november 2010 - 14:13

Dårlig betalt jobb

Men selv en dårlig betalt jobb gir vel mer penger i lomma enn arbeidsledighetstrygd.....?

Jan Petter Breivik

6. november 2010 - 10:53

Endelig !!!

Vi hadde en maskinist på en fiskebåt, som var såkalt "ufaglært" (forøvrig et mest misforståtte ordet, som finnes i dag etter min mening), båten var alltid tip top shape, og vi fisket bedre enn de fleste andre trålerne. Maskinisten ble byttet ut med en, som hadde "papirer" tidlig på åttitallet. Da denne personen med papirer kom om bord, viste det seg at han kunne lite i forhold til den "ufaglærte" og det gikk den veien høna sparker. Har hatt mange jobber opp gjennom tidene og sett denne galskapen over alt. Vi er to typer mennesker, noen er praktikere og andre teoretikere, hvem av disse vil du ansette som trålbas f.eks. med eller uten papirer. Et eksempel til: Kjente en utrolig flink journalist i en av landets beste aviser, han ringte elektriker når en lyspære skulle skiftes. Nei la praktikerene få begynne å jobbe så tidlig som mulig, for de mangler bare erfaring, alt det andre er medfødt. Noen av Norges beste arbeidsfolk i dag er faktisk dyslektikere. Konklusjon: Skoleverket skulle hatt et system, som fanget opp disse folkene og fikk dem i praktisk arbeid. Og til det trengs det vel noen flinke teoretikere.

Per Martin Gjærde

6. november 2010 - 14:21

Skoleverket

har allerede et system som fanger opp de som sliter teoretisk. Disse får et tilbud om veksling mellom skole og arbeidspraksis.

Ellers er jeg enig i at for mange tar for lang og for teoretisk utdanning.
Myndighetene har riktignok lagt til rette for det, men det er jo de unge sjøl som velger hva slags utdanning de vil ta.

Det som da er viktig, er hvilke holdninger de har til framtidig yrke:
Hvor mange kan tenke seg å få møkk på hendene?
Hvor mange kan tenke seg å jobbe utendørs?
Hvor mange kan tenke seg å yte service for andre mennesker, slik som underordnet helsepersonell?
Når så mange skal bli "et eller annet i media" og sitte på kontor, går det bl.a. ut over rekrutteringa til håndverkeryrkene.

Tenk om flere ville bli rørleggere, tømrere eller elektrikere - da ville den økte konkurransen dem imellom gjøre at de ikke lenger kunne skrive regninger med gaffel.
Dessuten ville en del mennesker som ikke egner seg som teoretikere bli luket ut, og heller gjøre noe de hadde talent for.
Kanskje flere ville ha skapt sine egne arbeidsplasser?

En annen side ved denne vekta på teori er at flere og flere blir hjelpeløse i forhold til praktiske oppgaver: Kan vi gjøre elementært vedlikehold på bilen, snekre sammen et vedskjul, legge fliser, rette opp ei dør eller montere ei lampettledning?
Personlig har jeg svært ofte arbeidsmøkk på hendene, men av resultatene av arbeidet mitt ser jeg at jeg aldri blir virkelig flink til dette.
Jeg er teoretiker, og de mer krevende jobbene må jeg overlate til proffene i BMW.

Jan Erik Jensen

6. november 2010 - 14:34

Jeg og er såkalt

teoretiker men har likevel lært meg å skifte sikringer .

For en god del år siden traff jeg igjen en kamerat fra grunnskolen.
Trødde jo vannet litt i innledende samtale.
Da jeg spurte hva han drev med svarte han,

jeg kjøper opp biler, fikser dem og selger dem igjen

kjøper for 5 tusen og selger for 10 tusen og lever godt på de
50% -ene i fortjeneste.
Magne hadde da tydeligvis ennå ikke fått taket på prosentregning men han viste seg å ha blitt en førsteklasses mekaniker med forretningstalent.

Sigurd Solberg

6. november 2010 - 17:51

Hmmm, er nok ik helt riktig dette

Han tjener jo ik bare 50%, men 200 %. Han gir jo tross allt 5000, selger igjen for 10000, for hadde han kun fått igjen 5000 så ville det fortsatt ik vært tap/ fortjeneste, (altså fortsatt 100 %), men når han selger for 10000 vil det jo være dobbelt av det som han ga.

Gunnar Nilsen

6. november 2010 - 21:11

200% ?

det er det eneste svaret som ikke er riktig. selger han bilen for det samme som han kjøpte den for, så har han 0% fortjeneste ikke 100.
Men snur du litt på det så har ikke mekanikeren helt feil. Han selger bilen for 10000 og 50% av det er fortjeneste. Så imotsetning til Sigurd så var han litt våken i mattetimene.

Jeg har foresten "bare" rørlegger utdanning, kan ikke skifte sikring, men kan slå på en automatsikring og var våken da vi hadde % regning på skolen =)

Jan Erik Jensen

7. november 2010 - 14:00

Tror ikke du fikk med deg poenget Sigurd

Magne`s utsagn om 50 % er feil, han kunne ikke regne med andre ord, men klarte seg tydeligvis bra likevel, han var nemlig dyktig til å mekke og å selge , med andre ord , det er muligheter i samfunnet , selv om man ikke har toppkarakter i matematikk.

For øvrig er fortjenesten 100% fordi den skal regnes av det initielle investerte beløp som er 5000.
Hadde han solgt for 5000 hadde fortjensten vært null, hverken tap eller gevinst.
Så du er heller ikke helt stø i prosentregning Sigurd men kan være en dyktig og suksessrik kar likevel.

Til deg Gunnar:Rørleggerutdannelse er ikke bare ,
en dyktig rørlegger er en verdiskaper og absolutt nødvendig om vi skal opprettholde den komfort vi er blitt så vant til at vi tar den for gitt .