KAN GI EPIDEMI: Britiske eksperter frykter at dårlig kosthold, alkohol, røyking, overvekt og fedme kan føre til en epidemi av kreft i magen og spiserøret. (Foto: Colourbox.com, Montasje: ABC Nyheter)

- Kan få epidemi av magekreft

Usunn kost, for mye alkohol, røyking og mer overvekt og fedme kan føre til en epidemi av kreft i spiserør og øvre del av magen, ifølge britiske forskere. De jobber nå for bedre behandling.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 7

Tekst:

Fredag 14.05.2010, kl. 17:04


Mer om saken

I 2008 var det 159 menn og 54 kvinner som fikk diagnosen kreft i spiserøret i Norge. Samme år var det 285 menn og 198 kvinner som fikk kreft i magesekken, ifølge statistikk fra Kreftregisteret.

Man vet ikke sikkert hva som fører til magesekkreft, men det er noen risikofaktorer. Kosthold og livsstil er blant de faktorene som regnes som ganske sikre.

Mye tyder på at et høyt forbruk av salt, røkt og grillet mat kombinert med et lavt inntak av vitamin A og C øker risikoen for utvikling av magesekkreft. Nyere forskning viser at tobakk gir økt risiko for utvikling av kreft i magesekken, ifølge Kreftforeningen.

Når det gjelder kreft i spiserøret har personer som røyker eller misbruker alkohol økt risiko.

Les mer om magekreft og spiserørskreft hos Norsk helseinformatikk.

(ABC Nyheter): Forskere ved University of Nottingham og Nottingham universitetssykehus har de siste fem årene forsket på å forbedre behandlingen av kreft i øvre del av magen og spiserøret.

På verdensbasis er magekreft mest utbredt i Japan, Korea, Russland og Italia. En forklaring på dette kan være et stort inntak av saltholdig mat. (Se boks til høyre.)

I Norge og den vestlige verden generelt har det i mange år vært en nedgang av magekreft som gjelder alle aldersgrupper.

I Storbritannia har man imidlertid sett en dramatisk økning i antall tilfeller de siste 40 årene - og nå frykter altså britiske eksperter at dårlig kosthold, stort inntak av alkohol, røyking, overvekt og fedme kan føre til en epidemi av kreft i magen og spiserøret.

Les også: - Vestlig livsstil gir mer tarmkreft

Få overlever

Historisk sett har ikke overlevelsessjansene for pasienter med disse krefttypene vært gode. Særlig gjelder dette pasienter med spiserørskreft, for sykdommen oppdages som regel på et sent tidspunkt, så fem år etter at diagnosen er stilt er kun 1 av 10 pasienter i live.

Hittil har fremgangsmåten vært intensiv cellegiftbehandling, fulgt av operasjon, dersom kreftsvulsten kan opereres bort, fulgt av nok en intensiv cellegiftkur. Behandlingen er svært hard på kroppen og har stor innvirkning på livskvaliteten.

Men de britiske forskerne har gjennom å ta prøver fra 250 pasienter som har vært gjennom operasjon, vist at bare 40-50 prosent av kreftsvulstene (adenokarsinomene) faktisk reagerte på cellegiften.

Les også: - Ny test kan gi langt færre kreftdødsfall

Mer skånsom behandling

Forskerne testet også ut en lovende kontrollmetode som lar legene følge med på hvorvidt kreftsvulsten minsker under cellegiftbehandlingen, samt en DNA-markør som kan bidra til å forutse om kreftsvulsten er resistent mot cellegiften.

Resultatene er publisert i tidsskriftet British Journal of Cancer denne uken. Den nye kunnskapen kan hjelpe legene med å bestemme hvorvidt de skal anbefale cellegiftkuren etter operasjon.

Ifølge en av forskerne ved Nottingham universitetsykehus, professor Srinivasan Madhusudan, planlegger de nå videre forskning på feltet for å bekrefte funnene og på sikt forbedre behandling av slike aggressive svulster.

Kilder: University of Nottingham, Kreftforeningen og Norsk helseinformatikk

Lesernes kommentarer

Steinar Hansen

14. mai 2010 - 18:33

Epidemi?

"Epidemi er et utbrudd av en smittsom sykdom som sprer seg raskt mellom mennesker (tilsvarende for dyr heter epizooti)."

Neida, verken magekreft eller andre krefttyper er smittsomme. Men hva gjør man vel ikke for en heftig headline?

Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

14. mai 2010 - 18:48

Epidemi

Epidemi brukes om sykdom som sprer seg hurtig.

I tillegg til smittsomme sykdommer som sprer seg, snakker man for eksempel om en fedmeepidemi. (Gjør et søk i google, så vil du få mange treff, blant annet på Folkehelseinstituttets hjemmesider.)

Det er altså ikke feil å bruke epidemi i tittelen her. Forskerne omtaler det selv som en epidemi.

Vennlig hilsen,
Leni Aurora Brækhus
ABC Nyheter

Ola Relling

14. mai 2010 - 21:56

Journalisten har rett

Dette er henta frå Store norske leksikon:
Ettersom det tidligere var smittsomme sykdommer som oftest førte til epidemier, ble en tid «epidemi» brukt synonymt med de epidemiene som er knyttet til smittsomme sykdommer. Det har ført til at folk flest har oppfattet epidemi som ensbetydende med epidemier av smittsomme sykdommer. Betegnelsen epidemi brukes imidlertid om alle typer sykdommer og årsaker til dødsfall. Den økte hyppigheten av lungekreft som opptrådte blant mannsbefolkningen i Norge og Vest-Europa fra 1930-årene og utover er en typisk epidemi med et «langsomt» forløp.

15. mai 2010 - 20:35

EPIDEMI

Hva blir det neste ?Jeg bare spør.


JILL

Julie Sanders

14. mai 2010 - 19:44

Magekreft

Hadde likt mer info. angående bruk av snus. Ser masse ungdom har gått over til å bruke snus i den tro at det er ufarlig.

Ingvar Botterli

14. mai 2010 - 20:10

Magekreft

Røyking henges alltid på som del-årsak til alle sykdommer, også indirekte så som krybbedød.

Tore Karlsen

14. mai 2010 - 21:09

Usunn levemåte

Nesten all overdrivelse usunt for ikke å si all, like mye som å unnlate å spise variert kost med innslag av frukt, grønnsaker er usunt.
Menneskets fordøyelsessystem er ikke så godt tilpasset kjøttmat. Hvis vi sammenligner oss med rovdyr, har vi mennesker et mye lenger fordøyelsessystem. Dette medfører at kjøtt lett bruker for lang tid i tarmsystemet vårt og lett kan føre til forgiftning. De første symptomene på forgiftning er hodepine og kvalme. Over lenger overdreven kjøttspising med lite innslag av mat av kornprodukter, frukt og grønnsaker, kan det føre til langt alvorligere sykdomer.
Å røyke veldig lite kunne kanskje ikke være så veldig usunt. Røyking kan, dersom man røyker veldig lite og ikke vanligvis, ha en meget beroligende effekt og kunne således faktisk være helsebringende.
Imidlertid er dette stoffet vanedannende og brukere tror ettervært at de trenger det.
Det er vel ikke til å motstride at røyking slik som den praktiseres blant vanerøykere er skadelig.
Selv sluttet jeg å røyke for ca. 20 år siden og sliter fremdeles med røykhoste og innmari dårlig pust.
Så mitt råd til deg gutt: kutt ut røykinga mens helsa er tålig god. Ikke prøv å narre deg selv og andre med å tro at røyking er helt greit og uskadelig.