Overvektige kvinner har nesten dobbelt så stor risiko for å få fibromyalgi som kvinner med normalvekt. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

- Overvekt og stillesitting kan gi fibromyalgi

Overvekt er klart viktigste risikofaktor, med stillesitting som nummer to, viser norsk forskning.

Mer om fibromyalgi

Fibromyalgi er en relativ ny diagnose innenfor medisinen.

Den er kjennetegnet ved kroniske muskelsmerter i minst 3 av kroppens 4 kvadranter og med varighet i minst 3 måneder.

Tilstanden blir ofte mer fremtredende med tiden, og mange av pasientene kan fortelle om plager allerede fra tidlig ungdom.

De fleste som får diagnosen, har merket en stadig forverring av tilstanden, og opplever at det er blitt tungt å leve med smertene.

Vanlige symptomer:

- Kroniske muskelsmertene og avmaktsfølelse er den dominerende plagen.

- Andre symptomer er dårlig søvn, dårlig humør, indre frost, hodepine, nummenhet, hovenhetsfølelse, synsforstyrrelser, opplevelse av å ha «klump» i halsen, bli verre etter uvant fysisk aktivitet, verre ved psykisk press/uro eller stress, tretthet, utmattelse, depresjon, glemsomhet, konsentrasjonsvansker, øresus, angst, munntørrhet, svimmelhet og kvalme.

- Urolig mage og hyppig vannlating er også vanlig.

Kilde: Norsk helseinformatikk

Overvektige kvinner har nesten dobbelt så stor risiko for å få fibromyalgi som kvinner med normalvekt, viser norsk forskning.

Fibromyalgi betegnes som et smertesyndrom, altså en samling med smertefulle symptomer (se boks til høyre).

Det er forskere ved NTNU som står bak den nye undersøkelsen, og ifølge førstemanuensis Paul Jarle Mork var det først og fremst for å se på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og fibromyalgi hos kvinner at de startet undersøkelsen.

- Vi ble derfor overrasket over at fysisk trening bare hadde en svak forebyggende effekt på utvikling av fibromyalgi. Overvekt viste seg derimot å være en sterk risikofaktor, sier Mork til Forskning.no.

- Det betyr ikke at trening er uten verdi. Det er kjent at regelmessig fysisk aktivitet har en forebyggende effekt på en rekke sykdommer som for eksempel diabetes og hjerte- og karsykdommer, understreker Mork.

Studien er publisert i tidsskriftet Arthritis Care & Research.

Fulgte 16.000 kvinner

Forskerne fulgte 16.000 kvinner for å finne ut hva det er som gir fibromyalgi.

Dataene er hentet fra befolkningsundersøkelsen Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Første runde av undersøkelsen gikk i 1984 (HUNT1) og andre del i 1995-97 (HUNT2). Kvinnene som ble fulgt, hadde ikke symptomer på fibromyalgi da de deltok i første runde av undersøkelsen.

Grunnen til at forskerne så kun på kvinner, er at det er klart flere kvinner enn menn som har sykdommen (ca. 1 prosent menn og 5 prosent kvinner).

- Vi sorterte data ut fra hvor mye kvinnene oppga at de trente, samt hvor overvektige de var. Dette ble målt med den såkalte kroppsmasseindeksen, body mass index (BMI), sier Mork.

Undersøkelsen skiller seg fra tidligere studier fordi den gir et før-etter-perspektiv, men den har likevel visse svakheter, særlig når det gjelder treningsvaner, ifølge Mork.

- De to spørreundersøkelsene er bare «snapshots» fra to bestemte tidspunkt i deltakernes liv. Vi har ingen garanti for at de som oppga at de trente, fortsatte jevnt med dette i hele perioden, sier Mork.

Data om BMI er sikrere, fordi vekt og høyde ble målt på helseundersøkelsen.

Smerte i bindevev og muskler

Selve ordet fibromyalgi betyr smerte i fibrøst vev, altså bindevev, og muskler. Smerten er ofte kroniske, og altså til stede selv uten trykk mot de spesielle punktene.

Men sykdommen har også andre symptomer. De vanligste er tretthet, søvnforstyrrelser og stivhet i ledd, hodepine, svingende sinnsstemning, unormal fordøyelse og blærefunksjon, og nedsatte kognitive evner.

Tidligere i år kom en amerikansk undersøkelse fra John Hopkins University og University of Michigan som viste at mennesker med med fibromyalgi kan redusere smertene sine ved å legge inn korte økter med aktivitet hver dag, melder nettstedet Norsk helseinformatikk.

Lesernes kommentarer

Troverdig forskning?

Stiller spørsmål ved en del av denne forskningen som er rundt fibromyalgi. Selv har jeg aldri vært i bedre form, levd et mer aktivt liv og trent mer enn da fibromyalgien kom mer eller mindre kastet på meg.
Selv om det er flest kvinner med konstatert fibromyalgi, så burde absolutt menn vært med i undersøkelsen for å få et troverdig resultat. Tror nok det er mange menn med "uoppdagede" diagnose her, fibromyalgi er jo en "kvinnesykdom", så man "putter" ikke den på menn!
I dag er jeg nok dessverre blitt sterkt overvektig, og ser at det er lett for helsevesenet å putte enda en belastning på denne gruppen, i stedet for å finne gode behandlingsmetoder for et syndrom som er meget utbredt.

Helt enige

Jeg er en av de manfolk med fibromialigi, og vil gjerne ha deltok i noen undersøkelse av denne sykdom, mer for å få kunne kansje forstått den litt bedre... For min del den verste "symptomen" med dette sykdom er den daglig usikkerhet, ingen 2 dag er det samme, ofte nok faktisk er ingen 2 time er det samme.....
Så lite er kjent med denne sykdomen som ramme så mange, at det var tid en grundig undersøkelse av både kvinner og manfolk var gjørt !!!

Jaha?

Min mor var vel en de første i landet som fikk godkjent diagnosen fibromyalgi. Hun er tynn som en strek og har vel aldri hatt 1 kilo overvekt.

At overvektige er overreprensentert er jo heller ikke noe rart for vi med denne sykdommen blir ofte veldig stillesittende i forhold til hva vi ville vært uten smertene. Jeg har mange ganger så vondt at det å gå mellom kjøkkene og stua kan være en prøvelse, men ut å trimme! Å ja det MÅ du, men ikke mer enn du klarer.

Jeg VET at en dag med mye gåing fører til flere dager med sterke smerter og mye stillesitting. Tror virkelig folk at jeg VIL ha det slik?

Ja jeg er overvektig, men jeg klarer rett og slett ikke å få gjort noe med det så lenge jeg ikke kan bruke kroppen som jeg vil. Men å påstå at det er overvekten sin skyld at jeg har disse smertene er bare tull. Derimot kan jeg være enig i at overvekten gjør smertene værre på sikt siden jeg ikke får rørt på meg som jeg vil.

henger meg på

dette er en typisk beskrivelse også for meg. Min fibro har nok versert siden jeg var tenåring, men slo ut i full blomst da jeg nærmet meg 40. jeg var i full aktivitet, har vært det hele livet, og var slank. Overvekten er kommet i ettertid, pga lite aktivitet som igjen bunner i smerter...
med bedre tilrettelegging og bedre forståelse av sykdommen, er jeg ganske sikker på at jeg i alle fall kunne jobbet noe, og sluppet 100%uførepensjon, som nå.

Årsak eller virkning?

Er vitenskapen kommet til det standpunkt at virkningen er årsak til årsaken? Det er jo ikke slik at faktorenes rekkefølge er uten betydning i det daglige liv. En burde her kan hende finne ut hva som kom først? Det er jo ikke slik at den som er syk, blir så veldig godt opplagt til å trene. Hvis en i tillegg også sover dårlig, er jo sjansen for overvekt ganske mye større. Hvis en sover dårlig blir jo også kognitive evner dårligere, en blir lettere nedstemt osv. Mon tro om forskermiljøene skjønner det der med faktorene. De er jo svært så matematiske av seg...