Kvinner og menn reagerer forskjellig på fare

Skaper forskjellige utslag i hjernen, viser ny studie.


Polske forskere har i en ny studie av 40 kvinner og menn, brukt funksjonell magnetisk resonanstomografi (fMRI) for å skanne hjernene for å se hvordan de to kjønnene reagerer på forskjellige bilder.

Deltagerne fikk først se en rekke med negative bilder, deretter en rekke med positive bilder.

Mens kvinnene så på de negative bildene, var aktiviteten størst i thalamus, den delen av hjernen som inneholder sentrene for smerte og velbehag.

Hjerneaktivitet viser at menn gjerne vil reagere med å ta opp kampen eller stikke av i en truende situasjon. (Foto: Colourbox)Hjerneaktivitet viser at menn gjerne vil reagere med å ta opp kampen eller stikke av i en truende situasjon. (Foto: Colourbox)

Da mennene fikk se de samme bildene, hadde de større aktivitet i insula, den delen av hjernen som er viktig for kroppslige tilstander – og blant annet kontrollere reaksjoner som åndedrett, hjerte og svetting. Det er også denne delen av hjernen som forbereder kroppen på enten å slåss eller å rømme i truende situasjoner.

- Dette kan bety at i farefulle situasjoner, så er det større sjanse for at menn handler enn at kvinner gjør det, sier professor Andrzej Urbanik, ved Jagiellonian universitetssykehus i Krakow, i en pressemelding.

Les også: Fornærmelser takles best liggende

Knytter det positive til egne minner

Når det kom til de positive bildene, så man hos kvinnene en sterkere og mer utbredt aktivering av den delen av hjernen som assosieres med hukommelsen.

Professor Urbanik mener dette kan indikere at kvinner analyserer positiv stimuli i en bredere sosial kontekst og kobler de positive bildene til spesielle minner. For eksempel kan det å se et smilende barn bringe frem minner av en kvinnes eget barn som er i samme alder.

Det samme så man ikke hos menn. Der så man derimot en sterkere aktivering av hjerneområdet for de visuelle sansene.

Les også: Lettkledde damer blir gjort til objekter

Lesernes kommentarer

Genetisk kjønnsrelatert arvemateriale

hvor de kjønnsrelaterte skillene er oppbygd gjennom årtusener. Ifølge vår religion er vi dyr overlegne, skapt av Gud som Adam og Eva. Ifølge Darvins lære er vi derimot utviklet/foredlet fra dyreverdenen. Religionen fremstiller mennesket som overlegen rase, ikke dyrebeslektet. Mer nøkternt oppfatter jeg Darvins lære. Mennesket er overlegne i mange ting, men ikke så mange som vi liker å innbille oss. Egenskaper har vi felles med dyrene, mange fler enn vi tenker over, og innlegget ovenfor bare bekrefter noen av disse. At de i hovedsak også er forskjellige kjønnsmessig kan vel ikke komme som noen overraskelse akkurat. Hormonelt er det større forskjeller mellom hun og han enn den urbaniserte platte og utflatede meneskeheten vi ser i dag. Men under andre forhold, under farer, under nød og tvang og trangen til å overleve, ja da er de fleste mennesker fullt i stand til å hente frem de dyriske sansene og overlevelsesevnene. Da er de fleste i stand til å oppføre seg både dyriske og bestialske, kun for det med øyne for å overleve. Vi har nok alle i stor grad de samme sansene, men graden av utvikling skiller stort i enkelte av dem, særlig mellom kjønn. Mannen er suveren på enkelte, likeså har hunnen sine hvor mannen klart kommer til kort. Og enten vi liker det eller ikke, så er vi ikke såååå suverene i forhold til dyr. Vi er mere dyriske enn vi ønsker å fremstille oss.