Menneskenes siste store erobring
- Vi var forbredt på at dette her var historie. Mens historien ble laget satt vi der og refererte den, forteller Erik Tandberg.
Slik foregikk Apollo 11-ferden i 1969
(Klokkeslett oppgitt i GMT)
16. juli: Kl.13.32: Apollo 11 skytes ut fra Kennedy Space Center i USA.
19. juli: Apollo 11 når baksiden av månen, og begynner å gå i bane rundt den. 30 ganger sirkler romfergen månen, før oppdraget er utført.
20. juli: Månemodulen «The Eagle» med Aldrin og Armstrong ombord, separeres fra kommandomodulen, og starter nedflygningen til månen. Kl. 20.17 lander de på måneoverflaten.
21. juli: Kl. 02.56 setter Neil Armstrong foten på månen. Etter en rekke tester og plantingen av det amerikanske flagget, tar «The Eagle» av fra måneoverflaten kl. 17.54.
24. juli: Kl. 16:46 lander de tre astronautene i Stillehavet.
Apollo 11-ferden varte i 8 dager, 3 timer og 18 minutter.
For en mer detaljert beskrivelse av måneferden klikk her.
20.juli 1969 kommenterte Tandberg og Jan P. Jansen på direkten for NRK, den aller første bemannede månelandingen.
Det er ganske nøyaktig 40 år siden Neil Armstrong satte sin fot på månen, og sa de verdensberømte ordene «That's one small step for man; one giant leap for mankind» («Et lite skritt for et menneske, et gigantisk sprang for menneskeheten»).
Førstemann
Månelandingen skjedde etter et massivt romkappløp mellom USA og Sovjetunionen på 1960-tallet. Sovjetunionen hadde allerede triumfert med å sende det første mennesket ut i rommet - nemlig Jurij Gagarin i 12. april 1961. Litt over en måned senere svarte president Kennedy med å si at USA innen utløpet av 60-årene ville sende en mann til månen og bringe ham trygt tilbake. En rekke tester, undersøkelser og rakettoppskytninger ble satt i gang for at USA skulle slå Sovjetunionen, og bli de første til å lande et menneske på månen.
Les også: Nyrestaurerte månebilder
16.juli 1969 ble Apollo 11, med Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michel Collins ombord skutt opp i verdensrommet. Armstrong og Aldrin skulle bli de to første menneskene til å gå på et annet himmellegeme enn jorda.
La om programmet
Tandberg husker månelandingen og detaljene rundt hendelsen godt.
- Den dagen var helt spesiell. Det var en dag da fjernsynet hadde lagt om all programplanleggingen sin. Og det var rigget opp til en månekveld, med mye diskusjoner i paneler, hvor forskjellige temaer ble belyst. Så var det overføring fra USA. Jan P. Jansen satt i Houston og skulle følge med derifra, og jeg satt i studio her i Oslo.
Gikk nesten tom
Spenningen var til å ta og føle på. NASA hadde planlagt landingen ned til minste detalj. Men datamaskinen som skulle utføre den automatiske landingen hadde for liten kapasitet. Dermed måtte Armstrong ta over kontrollen, og finne et egnet landingssted. NASAs bakkemannskap ble mer og mer nervøse ettersom drivstoffet til landingsmodulen «The Eagle» ble mindre og mindre. Men Armstrong klarte å lande i siste øyeblikk.
Les også: Månenerver
- Landingen skjedde norsk tid 21:17:39, og det var jo det store høydepunktet. Det var jo en veldig lettelse da det ble bekreftet at de hadde kommet velberget ned. Da liksom seg det innpå at nå har mennesket for første gang landet på et annet himmellegeme, minnes Tandberg.
Romekspert
Erik Tandberg er utdannet sivilingeniør og har vært offiser i Luftforsvaret. Men det er hans enorme interesse for, og formidling av, informasjon om verdensrommet og romfart han er kjent for. I 2007 ble Tandberg utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt opplysningsarbeid om romfart.
Hør Tandberg fortelle mer om de dramatiske hendelsene før og under månelandingen i 1969, og se de utrolige bildene fra måneferden, ved å klikke på videoruta over artikkelen.


Argentinere og briter i ordkrig om Falklandsøyene
Pengesedler varmer fattige ungarere
Lesernes kommentarer
Gerd Bratli
20. juli 2009 - 8:42
Det var et stort øyeblikk
Det har jo versert rykte om at det hele var iscenesatt av amerikanerne, og at den såkalte månelandingen var en film som var innspilt i et ørkenområde.
Ett av bevisene var at det amerikanske flagget blafret i vinden.
Det er jo fremdeles noen som mener at 11. september 2001 også var en bløff av amerikanerne for å få et påskudd til å angripe Irak og Afganistan
Skremmende at det går slike skrullinger iblandt oss!
G. A.
21. juli 2009 - 7:54
Joda, Gerd, men...
Var mange amerikanere som tjente på denne dagen og Bush fikk sitt påskudd til å endre endel lover, innføre noen nye og starte sin krig mot "de onde".
Men som sagt, jeg sier ikke det ene eller det andre om denne dagen. Bare ikke ta alt for god fisk bare fordi de som sier det hevder å være "de gode".
Kenneth Vare
20. juli 2009 - 16:08
månelanding!
Erik Kolloen
21. juli 2009 - 10:26
Joda
Hans Kvalheim
22. juli 2009 - 12:38
Det gikk nesten galt?
Bra han ikke fikk den i hode og at månefartøyet ikke ble skadet for da ville jo det medført hjemreise problemer.
Lene Helmen
23. juli 2009 - 12:52
Fokus