FORSTÅR MEST: Mennesker med mye musikkerfaring forstår nyansene i det folk sier best, antyder ny forskning. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com, Montasje: ABC Nyheter)

Disse forstår deg best

Musikere fanger opp selv de minste følelsesmessige antydningene i stemmen din, viser forskning.


Det er en kjent sak at vi mennesker ikke alltid mener det vi faktisk sier. Et utsagn kan bety nesten hva som helst, alt etter hvordan det blir uttalt.

Når noen sier «det er ingen ting» kan det for eksempel bety «jeg er lei meg / sint / såret» - eller kanskje «la meg være i fred, din idiot».

Heller ikke babygråt betyr det samme hver gang.

Hvor godt vi forstår nyansene kommer an på vårt forhold til musikk, antyder ny forskning.

Amerikanske forskere har i en ny studie kommet frem til at mennesker med musikktrening er flinkere til å fange opp følelsesmessige antydninger i stemmen, sammenlignet med mennesker som ikke driver med musikk, melder Forskning.no.

Jo flere år med musikalsk erfaring deltagerne i studien hadde, og jo tidligere de begynte å spille musikk, jo større evne hadde hjernene deres til å finne følelsene i lyden.

Fokuserer på det viktige

Richard Ashley, professor i musikkforståelse ved North Western University, studerte sammen med kolleger en gruppe på 30 menn og damer med og uten musikktrening, for å se hvordan de ulike hjernene deres forholdt seg til følelsesbudskapene.

Deltagerne fikk høre et 250 millisekunder langt klipp av babygråt, mens de ble distrahert av en skjerm som viste et tekstet naturprogram. Elektroder festet til hodene deres, målte hva som foregikk i hjernene deres.

Og resultatene var overraskende:

Musikernes hjerner kastet nemlig ikke bort krefter på å analysere hele lydklippet, men konsentrerte seg med en gang om mer kompliserte deler av lyden, som bar med seg flere følelsesmessige elementer. Det samme så man ikke hos deltagerne uten musikkerfaring.

Forskerne tolker dette som at musikere er flinkere til å fokusere på det viktige i budskapet. Dette har igjen en betydning for oppfattelsen av følelser i andre situasjoner.

Lydelementene som musikerhjernene konsentrerte seg om, er de delene av lyden som barn med språkproblemer, som dysleksi og autisme, har vanskeligheter med å forstå. Forskerne tror derfor at barn som har språkvansker, kan dra nytte av musikkerfaring.

Lesernes kommentarer

Forskning??

Akk ja,ka skulle vi gjort uten all den forskningen som ikke har et snev av betydning for livets gang,men pengene må vel brukes til et eller annet dritt.
Må selvfølgelig forske på om at det kanskje er liv på andre planeter også?
Fordi vi har ikke nok med vår egen?
Vi kan vel ta vare på det vi har før vi skal ødelegge andre planeter også.

Dårlig eksempel

Vel... Med tanke på at det å finne ut at det var liv på andre planeter ville vært menneskehetens definitivt største oppdagelse noensinne, synes jeg det var et ganske dårlig eksempel på unyttig forskning.

Hvis vi skal ta vare på det

Hvis vi skal ta vare på det vi har, trenger vi kanskje å utvikle både musikaliteten og empatien vår?
Jobb med det, du.