ABC Nyheter

Skrevet av: Kjell Martinsen

Ifølge opplysninger fra bl.a. Folkehelseinstituttet og Norges diabetesforbund, har vel 200.000, kanskje opp mot 300.000 nordmenn diabetes i en eller annen form. De fleste av disse er ikke selv klar over at de har sykdommen. På verdensbasis regner man med at 171 millioner mennesker har sykdommen, og at antallet kan øke til det dobbelte innen 2030.

Diabetes er en av våre vanligste stoffskiftesykdommer. Noen får stilt diagnosen under et rutinebesøk hos fastlegen eller bedriftslegen, mens andre skjønner at det er noe i veien, og avtaler selv kontroll hos legen som følge av dette.

Epidemi

Diabetes omtales ofte som vår nye folkesykdom, og Folkehelseinstituttet taler om «den moderne epidemien». Selv om sykdommen er i fokus i vår tid, er den beskrevet allerede i 1550 f. Kr. i egyptiske papyrus-skrifter. Men det var først på i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av forrige århundre at man begynte å forstå at bukspyttkjertelen var en viktig aktør. Først i 1922 ble den første injeksjonen med insulin satt, og i 1923 ble insulin for første gang brukt ved behandling i Norge

Det hersker mye usikkerhet om hva som forårsaker sykdommen, men det det er liten tvil om at overvekt kombinert med usunt kosthold og fysisk inaktivitet, er sterke bidragsytere. Kort fortalt kan det nevnes at bukspyttkjertelen står sentralt. Den produserer insulin, som kroppen må ha. Insulinet utfører livsviktige funksjoner, og dersom insulinproduksjonen stopper opp, må det tilføres utenfra.

To typer diabetes

Type 1 diabetes er en kronisk lidelse der kroppens immunforsvar av en eller annen grunn ødelegger de insulinproduserende cellene, slik at insulin må tilføres med sprøyte eller pumpe for å opprettholde blodsukkerbalansen. Sykdommen kan oppstå i alle aldre, og er en av de vanligste kroniske sykdommene blant barn. Norge er blant landene i verden som har høyest forekomst.

For de mest utsatte produseres det nå insulinpumper, som kontinuerlig måler blodsukkeret, og automatisk tilfører insulin i den mengde og type som kroppen til enhver tid trenger. Type 1 er den typen som hyppigst forekommer hos barn og unge. Det er derfor av største betydning at foreldre, søsken, barnehager, skoler, og alle andre som har med barn å gjøre, er oppdatert på diabetes, og kan hjelpe barna med blodsukkerkontroll og nødvendig insulintilførsel.

Symptomer

Dersom blodsukkeret blir for lavt, kan det medføre symptomer som svetting, svimmelhet, og i verste fall besvimelse og kramper (føling). Dessverre har det i noen tilfeller forekommet at politiet har feilvurdert tilstanden og mistenkt en person med føling for å være beruset, og har arrestert diabetikeren, som dermed har mistet muligheten til egenbehandling. Nå har Norges Diabetesforbund distribuert til politiet fakta om diabetes og føling, slik at politiet er bedre rustet til å vurdere tilstanden om de skulle komme over en diabetiker som trenger tilførsel av sukker.

De fleste diabetikere har diabetes type 2. Disse er ikke i første rekke avhengige av insulintilførsel. Denne typen diabetes ble tidligere omtalt som «aldersdiabetes», en betegnelse har man har gått bort fra, fordi sykdommen rammer stadig oftere yngre mennesker. Hos disse er insulinproduksjonen redusert. Ved hjelp av tabletter, mosjon og endret kosthold, vil mange av disse ha god kontroll med blodsukkeret. Imidlertid vil en del av disse etter å ha hatt sykdommen i noen år, gradvis måtte gå over til insulin.

Følgeskader

Folkehelseinstituttet skriver om for høyt blodsukker at: Høyt blodsukker skader åreveggene, og både personer med type 1 og type 2 diabetes har økt risiko for en rekke følgesykdommer eller senkomplikasjoner. De alvorligste følgesykdommene er nyresykdom, hjerteinfarkt og hjerneslag, samt diabetiske sår og skader på blodårer i beina. Diabetikere får ofte også skader på små blodårer i øynene, noe som igjen kan føre til nedsatt syn og blindhet. Andre følger er nevropati med nedsatt følsomhet i beina og impotens hos menn.

Diabetikere er spesielt utsatt for tannkjøttsykdommer og infeksjoner i munnhulen.Dette skyldes en rekke forhold, blant annet er infeksjonsforsvaret svekket og dette virker negativt på munnhulens helse. Dette rammer særlig vevene som omgir tannen, det vil si bein, bindevev og tannkjøtt.

Uryddige skattevilkår

Det sier seg selv at diabetikere som legger om kostholdet i en sunnere retning, får merutgifter ved dette. Disse merkostnadene er naturligvis forskjellige for hvor mye den enkelte diabetiker legger om kostholdet. Noen fører et fiberrikt og sukkerfritt kosthold allerede, og er ikke tvunget til så store omlegninger som andre. Disse merutgiftene kan en diabetiker føre til fradrag på selvangivelsen. For å forenkle kontrollen med utgiftene fikk diabetesforbundet for flere år siden gjennomført et standard fradrag. Dette forenklet arbeidet for ligningsfunksjonærene ganske vesentlig. I rettledningen for selvangivelsen for 2001 ble det inntatt et punkt 3.5.5. Særfradrag for store sykdomsutgifter: «De som har diabetes (sukkersyke) regnes å ha tilstrekkelige merutgifter til å få standard særfradrag uten at merkostnadene dokumenteres. Legeattest må sendes inn hvis det ikke er gjort tidligere».

Fra 2005 ble dette forandret til at diabetikeren skulle dokumentere ekstrakostnadene forbundet med sykdommen. Dette innebar at diabetikerne måtte ta vare på hver eneste kassalapp igjennom hele året, regne ut differansen mellom hva det kostet å handle «sunt», og det å handle «normalt». Diabetesforbundet reagerte, og beslutningen ble endret til at diabetikeren skulle «sannsynliggjøre» merutgiftene. Denne formuleringen fører igjen til at diabetikerne blir forskjellbehandlet fra distrikt til distrikt.

Egen opplevelse

En bekjent av meg og jeg satt og snakket litt om diabetes mens jeg målte blodsukkeret, noe jeg gjør et par ganger om dagen. Min venn fortalte at han hadde følt seg slapp og utilpass en tid, og han klagde også over hyppig vannlating, og at han ofte måtte opp om natten. For sikkerhets skyld ble vi enige om at jeg også skulle måle hans blodssukker. Målingen viste at blodsukkeret lå langt over grenseverdiene. Jeg oppfordret ham om å ta kontakt med sin fastlege snarest mulig, noe han gjorde. Mannen hadde diabetes, og ble satt på medikamenter. Nå har han fin kontroll med sin diabetes.

Helbredet!

Av og til kan vi lese sensasjonsoppslag i media om en eller annen som er helbredet for sin diabetes ved omlegging av kosthold, spisevaner og annet. Det er sant at pasienten ved egenbehandling kan oppleve at symptomene forsvinner, og at det målte blodsukkeret er normalt. Men det er å lure seg selv dersom man med dette tror at man er kurert for sykdommen. Så lenge bukspyttkjertelens evne til å produsere insulin er redusert eller ødelagt, kan ingen påstå at sykdommen lar seg helbrede.

Norges Diabetesforbund er en aktiv aktør i det politiske påvirkningsarbeidet. På denne linken finnes en del høringsnotater og skriftlige høringer forbundet har avgitt.

Hva vil du svare om jeg nå til slutt skulle spørre om du har diabetes? Du bør kanskje få målt blodsukkeret ditt før du svarer. I det minste bør du teste deg selv mot en sjekkliste utarbeidet av diabetesforbundet.