ABC Nyheter

Et nylig avdekket skjelett på Papua Ny Guinea kan gi forskerne viktig forståelse av en av verdenshistoriens største folkevandringer.

Skjelettet, som skal være rundt to tusen år gammelt, kan vise seg å bli selve nøkkelen til å forstå utvandringen fra Asia som trolig fant sted for 2-3000 år siden, og som ble starten til koloniseringen av hele Stillehavsområdet.

Skjelettfunnet setter dermed også strek for teorien til Thor Heyerdahl, som gikk ut på at den polynesiske kulturen i Stillehavet stammer fra Sør-Amerika.

Det melder den danske avisen Politiken.

Verdenssensasjon

Ifølge avisen har forskerne tidligere ikke klart å datere et polynesisk skjelett, trolig fordi polynesierne i sin tid praktiserte kannibalisme og kokte skjelettet.

– Vi har kommet over noe som minner om en verdenssensasjon: Det eldste skjelettet som noen gang er funnet i denne regionen, forteller arkeolog Jeanette Varberg, museumsinspektør ved Moesgaard Museum ved Århus, til Politiken.dk.

Hun beskriver stillehavsområdet som en av de siste hvite flekkene på det arkeologiske verdenskartet, og mener at kartleggingen av det enorme området kan bli en av det 21. århundrets største arkeologiske landevinninger.

Sammen med kolleger fra Aarhus Universitet var Varberg i fjor med på utgravingene på øya M'buke i Papua Ny Guinea. Hensikten var å lete etter potteskår fra lapitafolket, som gjerne omtales som Stillehavets vikinger, ettersom de ofte la ut på lange ferder over åpent hav.

Rett foran nesen på forskerne

Det var under de arkeologiske utgravingene at forskerne plutselig gjorde en sensasjonell oppdagelse, som til alt overmål skjedde rett utenfor arkeologenes hytte. Dypt nede i leirlagene lå skjelettet av en kvinne.

Like etter gjorde arkeologene enda et skjelettfunn. Dette lå imidlertid så langt inn under hyttekonstruksjonen at forskerne så seg nødt til å la det ligge.

Ettersom skjelettene ble funnet under et lag med 2000 år gamle potteskår, er teorien til de danske forskerne at stedet tidligere har vært brukt til gravplass, og at benrestene er minst like gamle som keramikkrestene.

Vitenskapelig gåte

Et skjelett kan fortelle mye om levesett, kostvaner og sykdommer. Funnet på M'buke kan forhåpentligvis også si noe om ruten lapitafolket brukte da Stillehavet ble kolonisert. Hva det var som fikk mennesker fra en bondekultur til å trosse vær og vind i små kanoer i en av verdenshistoriens største utvandringer, har lenge vært ansett for å være en gåte i vitenskapelige kretser.

Det er dette forskerne nå håper å finne svar på.

– Området er på størrelse med hele Nord-Europa, og det regnes som et arkeologisk pionerområde. Det er det som gjør det så spennende, forteller Jeanette Varberg.

Arkeologene skal nå være i full gang med å samle inn flere penger for å gjennomføre flere dateringsforsøk, og for å finansiere en planlagt tur tilbake til M'buke.

Tilbakeviser Heyerdahls teori

Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon i 1947 var et forsøk på å bevise at Polynesia kunne ha blitt befolket av sjøfarere som dro fra Sør-Amerika til Polynesia på balsaflåter.

Til tross for at Heyerdahl lyktes i å bevise at ferden vestover over havet var mulig, har teorien hans senere blitt tilbakevist av akademia, ikke minst etter at DNA-tester på 1990-tallet styrket antakelsen om at polynesierne vandret inn fra Sørøst-Asia.