ABCNYHETER

Foto: Lara Stiberg Long

Vi elsker vann. Vannet som renner varmt over ryggen etter en kald høstdag, mens du skummer opp sjampoen eller venter på at hårkuren skal virke ferdig. Vannet vi koker morgenkaffen og te med, og som er helt essensielt for at vi skal føle oss klare til en ny dag på jobben.

Før vinteren virkelig setter inn må vi ofte finne oss i mye sludd, og i disse dager setter vi vannet i vaskehallen høyt. Vannet som liter på liter gjør sitt for at bilen din skal bli glinsende ren og som sparer oss for pinligheten som folk flest har kjent på av å kjøre rundt i en nedskittet bil. Gud forby, om noen skulle tro at du ikke brydde deg om å holde bilen ren, eller verre at du ikke skulle ha råd til å vaske den. Vi ville heller aldri vært foruten det deilig forfriskende og kalde vannet som slukker tørsten og kjøler deg ned etter en lang fotballkamp med gode venner en midtsommers dag.

Vannet ved talerstolen, i flaska på skolebenken, i badstua, i sprederen, i akvariumet, ved vinglasset, i leskedrikkene, i hundeskåla, til blomster- bedet, i toalettet, til alskens matlagning, i skurebøtta, på treningsstudioet, i bassenget på svømmehallen, i fisketjernet på hytta, og ikke minst vannet som renner så friskt og kaldt mens du rengjør tennene dine. Visste du at ifølge FNs vannkonferanse på La Plata så har alle folk rett til å få drikkevann i de mengder og av den kvalitet som tilfredsstiller deres grunnleggende behov? Dette må jo sies at er vel og bra, men faktum er at denne konferansen fant sted for 30 år siden.

FN: Alle folk har rett til å få drikkevann i de mengder og av den kvalitet som tilfredsstiller deres grunnleggende behov.

Om du kan, se for deg din egen familie, din egen klasse, alle kollegaene dine, uten tilgang til tilfreds- stillende sanitærtjenester. Konsekvensene av dette kan virke åpenbare, og en umiddelbar reaksjon er kanskje at det er et fullstendig urealistisk scenario. Men for 2,6 milliarder mennesker er dette alt annet enn utenkelig, det er en kamp for livet og verdighet. Ikke bare lever mange av disse menneskene på steder med svært begrensende naturressurser, men disse menneskene er i tillegg veldig eller ekstremt fattige. Det finnes ingen tvil om at det er vanskelig for oss nordmenn og mange andre som lever i vestlig standard, å danne seg et bilde av noe som er såpass fjernt fra virkeligheten, men la oss gi det et forsøk. Du har et valg, å ignorere eller å anerkjenne. Og det valget har du nå. For å forstå, fungerer det ofte bra å sette ting i perspektiv. Og det er mange innfallsvinkler å velge mellom.

La oss ta for oss ett. Som barn blir du nødt til å gå glipp av store deler eller hele skolegangen din, dette innebærer også lek og moro med andre barn. Du vil bli fratatt retten til å være et barn, stimuleringen skolegangen fører med, pedagogikk, motorikk og ikke minst kunnskap. Alt dette, du har ikke noe valg, det nytter ikke å gråte. Du må i beste fall gå et ukjent antall kilometer til nærmeste vannkilde, ofte flere ganger om dagen. Hele tiden er det mennesker du kjenner, mennesker i nærmiljøet ditt som har magetrøbbel, er alvorlig syke og noen også døende fordi vannkilden
deres inneholder skittent vann. Spesielt barn.

Hvert år dør det 1,6 millioner barn under 5-år av sykdommer forårsaket av dårlig vann og sanitærforhold.

Hygiene blir din minste bekymring, det viktigste du og din familie kan bruke vannet på, er matlaging. Tennene dine blir etter all sannsynlighet et stort onde, med hull, verk og infeksjoner. Du har ingen ressurser til å få legehjelp. Dette er bare et av aspektene, ingen, eller svært dårlig hygiene kan forårsake. Og som mor eller far, må du være vitne til at dine egne barn gradvis bli tappet for krefter til daglige gjøremål, det oppstår blod i avføringen, de får muskelkramper.. men de elsker deg og har tiltro til deg. Øyene deres forteller deg det, men etter hvert som dehydreringen blir
mer alvorlig, blir også det åpne og uskyldige blikket til slappe insukne øyne grepet av håpløshet.

Om du er heldig, kan det være at du slipper unna med å bare gå fem kilometer hver dag, to ganger om dagen. Men ofte, i områder utsatt for tørke og annet, vil du bli nødt til flykte fra bostedet ditt fordi vannkilden har svinnet hen. Du er nå en klimaflyktning. Og på din lange vandring mot et nytt vannhull kan du risikere at andre desperate mennesker, stjeler ressursene dine som kyr eller kameler som ofte også kan bære alt dere eier. Noen steder stjeler de barn, for å selge øyene deres. Dere kan bli tatt for å være frihetskjempere av geriljaen og bli skutt på stedet. Moren din og søstrene dine kan bli kidnappet, voldtatt, torturert, eller alle av de tre, av militære makter eller andre.

I Norge har vi alle vunnet i Lotto.

Er dere heldige kan dere slippe unna med å bare bli sprengt i fillebiter av en mine. Om du unngår alt dette er det likevel stor sannsynlighet for at flukten fra tørste blir for lang og utmattende. Noen har større sjanse for å lykkes, men skjebnen er ikke i deres hender. Dette er noen av skjebnene
i ytterkant av skalaen.

Det ville ikke bare vært alle vennene dine, kollegaene og familien din som manglet det viktigste livsgrunnlaget.. omfanget er faktisk større enn hele Norges befolkning, ja til og med hele Scandinavia, faktisk så er antallet større enn antall mennesker i hele EuropaTallet over mennesker som ikke har tilgang til drikkevann i verden i dag er 1,1 milliarder mennesker, og hele 2,6 milliarder mennesker mangler skikkelig sanitæranlegg.

Hvis dagens tendens til økt bruk fortsetter, anslår FN at om 20 år vil 1,8 milliarder mennesker leve i områder som er rammet av total vannmangel, og 5 milliarder i regioner der det vil være vanskelig å dekke alles behov. Per i dag bor det 6,8 milliarder mennesker i verden. Hva kan vi gjøre med dette? Først og fremst må vi samle informasjon og tilegne oss kunnskap om temaet. Noen som har gjort dette og jobber med å spre denne informasjonen er kampanjen Blå Oktober som både på onsdag, torsdag, fredag og lørdag holder arrangementer i forhold til temaet vann.

I dag, tirsdag, holder de åpning på Operafasaden med blant annet en projisert vandre-fotoutstilling på Opera-taket. Sjømannskoret vil synge for tilskuerne, og Marcy Kadenyeka, direktøren for Senteret for Menneskerettigheter i Kiberaslummen i Nairobi, vil fortelle oss hvorfor vi i Norge må ta retten til vann alvorlig. Om du ikke kan få med deg dette, anbefaler jeg på det sterkeste å besøke hjemmesidene deres for øvrig program.

Ekstra: I samarbeid med Film fra SØR vises filmen ”FLOW – for the love of water”

Vi må våkne opp å se realiteten i øyne, ikke ignorere de og late som de ikke er der. Som innbyggere av verdens rikeste land har vi enorme ressurser, og valget til å ikke bruke de. Et valg basert på viktige verdier, er et valg som vil påvirke hele livskvaliteten.

Hva slags menneske vil du være? Du bestemmer.