ABC Nyheter

- Vi vil vite hva verden består av, sier Bjørn Samset.

Han er ansatt ved Institutt for Fysikk ved Universitetet i Oslo, og en av omkring 50 norske forskere som arbeider med The Large Hadron Collider-prosjektet i Sveits.

The Large Hadron Collider (LHC) er den kraftigste partikkelakseleratoren som noensinne har blitt bygget. Maskinmonsteret har en bane på 27 kilometer, og befinner seg under både fransk og sveitsisk territorium. Noen av de norske forskerne har vært med på å bygge maskinen, andre har hatt administrative stillinger, og atter andre vil jobbe med databehandling under og i etterkant av eksperimentene.

Gigantmagneten Compact Muon Solenoid monteres. Foto: Scanpix/AP.

Partikkelakseleratoren skal brukes til å, nettopp, akselerere partikler. Universets minste bestanddeler, som protoner, kvarker og atomkjerner, skal dundres sammen i en rasende fart. Formålet er å lære mer om hvordan virkeligheten er bygget opp.

- Det er som å smelle sammen to biler for å finne ut hva bilen består av når det kommer flygende en gasspedal her og et speedometer der, sier Samset.

Bonusmateriale: Se Bjørn fortelle om tidsreiser, teleportering og fremtidens datanettverk!

Varmere enn sola

Vi stapper inn energi, og håper å få ut masse 3000 forskere, teknikere og andre ansatte jobber med prosjektet, og 6500 partikkelfysikere fra minst 80 land besøker Cern hvert år.

For at maskinen skal fungere optimalt har den siden januar blitt kjølt ned til 1,9 grader over det absolutte nullpunkt, -273,15 grader Celcius (til sammenligning er temperaturen i det ytre rom tre grader over det absolutte nullpunkt). Maskinen må også ha et mer perfekt vakuum enn man finner ute i verdensrommet. I de største kollisjonene vil temperaturen komme opp mot hundre tusen ganger den som er i solas kjerne.

- Så er spørsmålet hva som skjer når disse protonene krasjer sammen. Det vi vet er at E=MC2. Energi er lik masse. Vi stapper inn energi, og håper å få ut masse, sier Samset.

Det siste elementet til partikkeldetektoren Atlas kom på plass i februar. Maskinen skal fotografere proton-sammenstøtene. Foto:

- Skaper man noe ut av ingenting, da?

- Nei, det er ikke ut av ingenting, det er ut av energi. En av de mest grunnleggende naturlovene vi har er at energi er bevart. Vi skaper ingenting. Vi putter energi inn, og får like mye energi ut. Om den går over til masse, så er det energi det også, sier Samset.

- Vi er energi.

Jordas undergang

Skeptikere og dommedagsprofeter har uttrykt bekymring for om det kanskje kan være litt skummelt å gjenskape forholdene ved universets tilblivelse under Sveits. I verste fall kan man risikere å utslette jorden, eller universet, mener de. Samset garanterer på sin side, på samme måte som en fersk rapport fra det europeiske forskningssenteret Cern, som bygger akseleratoren, at maskinen ikke utgjør noen fare for menneskeheten.

Det er en fair sjanse for at eksperimentene vil produsere «små, svarte hull» Det er en fair sjanse for at eksperimentene vil produsere «små, svarte hull», noe som begeistrer Samset og hans kolleger, men disse vil være kortlivede, mikroskopiske affærer uten mulighet til å svelge jorden. Ifølge forfatteren av en fersk rapport om sikkerheten ved LHC vil de kun eksistere et «nano-nano-nanosekund», og det er ikke særlig lenge.

I USA har to personer gått til sak for å få eksperimentene stanset, nettopp av frykt for disse sorte hullene, men Cern avviser at det finnes noen som helst risiko knyttet til eksperimentene, som antakelig skal starte i løpet av august eller september.

LHC er resultat av et internasjonalt samarbeid over 14 år, og herligheten koster 51 milliarder kroner. I en verden med matvarekrise, krig og annen elendighet kan man sikkert spørre seg om dette er noe det er verdt å bruke skattebetalernes penger på. Svaret er et rungende ja, mener forskerne. For det første utgjør ikke dette mer enn for eksempel ti prosent av det årlige budsjettet til det amerikanske forsvarsdepartementet. For det andre vil innsiktene vi kan få fra partikkeleksperimentene kunne gi et kvantesprang i teknologisk og vitenskapelig utvikling. Altså et kvantesprang i den metaforiske, muntlige forstand, ikke i bokstavelig forstand. For et kvantesprang i virkeligheten er jo bitte lite. Men her snakker vi altså om noe stort.

Innsikt i mysteriene

Tysklands forbundskansler Angela Merkel inspiserer LHC. Foto: Scanpix/AP.

Ingen kan på forhånd vite nøyaktig hva som vil bli resultatet av eksperimentene, men i beste fall vil erfaringene med LHC både kunne sikre oss svar på spørsmål om universet menneskeheten har balet med siden de gamle grekere og vel så det, men også gi helt konkret utvikling i for eksempel internett- og datateknologi.

- Partikkelakseleratorene er et verktøy for å forstå naturen, sier Samset.

- Men hva er vitsen?

- Vitsen er å stille nysgjerrigheten vår. Det er vår natur å forsøke å forstå naturen. I tillegg vet vi ikke hvilke forskningsfunn som kan lede til teknologisk utvikling i fremtiden. Forskningsfyrstene for 150 år siden skjønte ikke vitsen med elektromagnetisme, men det er kunnskapen om denne som har gitt oss elektrisk strøm. Og det har jo folk glede av, kan man si.

- Hva slags konkrete resultater vil komme ut av disse eksperimentene?

Jeg lover å ikke ødelegge Universet. - Innen databehandlingen vil vi for det første se en overgang fra Internett og World Wide Web til noe som kalles Grid-teknologi. Vi lager en måte å få maskiner til å dele hele seg. Ikke bare webområdet, men hele maskinen. Slik at hvis naboen din ikke bruker skjermkortet sitt, så kan du bruke det til å spille Quake, for å ta et eksempel.

- En annen hovedutfordring for fysikerne i dag er å få til en forening av de to store teoriene om naturens oppbygging, den generelle relativitetsteorien og kvantefysikken. Observasjonene fra eksperimentene med partikkelakseleratoren kan kanskje bidra til dette arbeidet.

- I tillegg vil vi altså kanskje kunne lage små, svarte hull. Det vil i så fall bevise at naturen har mer enn tre dimensjoner. Og det er ikke science-fiction engang.

- Og du lover å ikke ødelegge Universet?

- Jeg lover å ikke ødelegge Universet.

Teleportering, sorte hull, tidreiser og GRID-teknologi - se resten av intervjuet med CERN-forskeren Bjørn Samset.