ABC Nyheter

Tidligere har man trodd at ved feilhandlinger er det den «menneskelige faktor» som slår til – at man gjør feil på «slump» og at hjernen reagerer etter at feilen er begått.

Ny forskning viser at hjernen oppfører seg annerledes cirka 30 sekunder før folk gjør en rutinefeil. Funnene kan i fremtiden gjøre det mulig å varsle personer med stort ansvar før de begår feil.

- Resultatene er ganske overraskende. Den allmenne oppfatning, både blant folk flest og forskerne, er at det motsatte forholdet gjelder; når for eksempel en fabrikkarbeider eller en pilot trykker på feil knapp, så skjer det på slump. «Sånt skjer», tenker vi, sier professor Kenneth Hugdahl ved Universitetet i Bergen til ABC Nyheter.

Han leder forskningsgruppen fMRI-gruppen i Bergen som i samarbeid med forskere i Storbritannia, Tyskland og USA, står bak funnene.

Resultatene publiseres i dag i det amerikanske tidsskriftet PNAS, med postdoktor Tom Eichele som førsteforfatter. Funnene er så viktige at grunnleggende litteratur om emnet må skrives om, melder På høyden.

Ny metode

Forsøket foregikk ved hjelp av en MR-maskin, som gir innblikk i hvorvidt nervecellene (nevronene) i hjernen er aktive eller ikke, og hvor aktiviteten foregår.

Forsøkspersonene fikk oppgaver som ble vist på små dataskjermer i MR-maskinen, og de responderte ved å trykke på responsknapper.

Vi brukte en god del tid med å klø oss i hodet og kontrollere resultatet. Men dette signalet forsvant ikke, så til slutt måtte vi tro på det. Skjermbildene viste en linje med piler som pekte i samme retning. Personene skulle fokusere på pilen i midten. Når den pekte til høyre skulle de trykke på høyre knapp, og når pilen pekte til venstre skulle de trykke på venstre knapp. Bilde ble bare vist i ett sekund, og krevde derfor rask reaksjon. Folk gjorde feil.

Så fulgte forskerne med på hvilke områder i hjernen som endret opptak av oksygen når oppgavene ble løst. Eichele analyserte også tiden mellom hver oppgave, og det var på den måten han kom frem til det Hugdahl omtaler som «det revolusjonerende nye».

Der man vanligvis ville studert hjernen etter at feilen er begått, gikk Tom Eicheles metode ut på å gå bakover i tid for å se på aktivitet i hjernen før feilen skjer.

- Vi kunne analysere data i tilfellene der folk hadde trykt feil og sammenligne med de som ikke hadde trykt feil, forklarer Hugdahl.

Analysen viste at cirka 30 sekunder før folk gjør en feil, oppfører hjernen seg annerledes i forhold til når folk trykker riktig.

Tom Eichele er hovedforfatter bak en oppsiktsvekkende studie. Foto: UiB/Jan Kåre Wilhelmsen

- Vi brukte en god del tid med å klø oss i hodet og kontrollere resultatet. Men dette signalet forsvant ikke, så til slutt måtte vi tro på det, sier Eichele til På høyden.

Advare mot at feil kommer til å skje

I teorien betyr dette at man kan forutse at folk kommer til å gjøre feil før de gjør det.

- Ja, det er det som i teorien kan være en implikasjon. Dette er grunnforskning, men man kan spekulere på hva dette kan brukes til, sier Hugdahl.

- Hvis man tenker litt science fiction, så kan man se for seg muligheten for at man faktisk kan utvikle utstyr for å kontrollere aktivitet i hjernen til dem som utfører en viktig jobb, for eksempel ved å feste elektroder i skalpen på piloter.

- Når nevronene kommer ut av fase eller når de ikke er synk i aktiveringen, så øker sannsynligheten for at det blir feilhandling. Da kan man ha et system som advarer: «Våkn opp her, nå kommer de ut av fase», forklarer professoren.

Men dette ligger langt frem i tid, understreker han, og forklarer at nå skal resultatene kontrolleres, ved å se om man kommer frem til det samme ved bruk av andre metoder.

I denne studien benyttet forskerne seg av fMRI, som er en variant av MR. Tom Eichele vil nå gå videre ved å bruke EEG (Elektroencefalogram) for å måle nervecellene på en annen måte.

Tom Eichele befinner seg i USA og var ikke tilgjengelig for kommentarer tirsdag formiddag.