ABCNYHETER

Den globale middeltemperaturen har de siste 100-150 år steget med beskjedne 0,7⁰ C. Men i de siste årene har det først og fremst vært en temperaturstigning i områdene rundt Golfstrømmen, mens den globale temperaturen har vært synkende de siste 5-6 årene, og da særlig på den sydlige halvkule. Grunnen til at det er kaldere i Antarktis enn i Arktis har selvfølgelig helt naturlige årsaker og er ganske enkelt å forklare.

Mesteparten av det Antarktiske kontinentet som har sammenhengende isdekke er fastland, og dette området er nok mye større enn de fleste har forestilt seg, da det flere steder strekker seg lengre ut enn til den sydlige polarsirkel. Dvs. at hvis man plasserte Antarktis i tilsvarende posisjon på den nordlige halvkule så ville det flere steder nå så langt syd som til Mosjøen, mens den smale Antarktiske halvøya som strekker seg mot Sydamerika ville rekke helt til Trondheim. Mesteparten av isen i Antarktis ligger på fjellgrunn som kan være flere hundre meter over havet, og der er det kaldere enn ved havflaten, men en god del av ismassene hviler også på havbunn. Ellers ligger mye av is overflaten i 3-4000 meters høyde, noe som medfører at man får meget lave temperaturer.

Den Russiske forsknings stasjonen Vostok som ligger langt inne på fastlands isen i 3500 m høyde har en års middel temperatur på -55⁰ C. Her har man også målt den laveste temperaturen på jorda med -89,6⁰ C. Ute ved havkanten ligger middel temperaturen på ca.-11⁰ C, og selv på sommertid er temperaturen der ute sjelden eller aldri over null grader. Til sammenligning har Kautokeino, som er et av de kaldeste stedene i Norge, et års middel på -0,2⁰ C, og 10 grader lavere enn det er veldig mye.

Et enormt kuldemagasin

Antarktis isen er på det tykkeste over 4000 meter og over 90% av all is på jorda befinner seg der, så dette blir derfor et enormt kuldemagasin som bidrar til å ta vare på seg selv. Selv om temperaturen skulle variere opp og ned et par grader, så er det uansett så kaldt at all nedbør på fastlandet kommer som snø (med unntak av den Antarktiske halvøya) , og ismassene øker. Det er rett og slett ikke noe annet alternativ. Det er derfor først og fremst nedbørs mengden som bestemmer hvor mye isen i Antarktis skal øke, og de siste årene har nedbøren øket. Det

kommer mest nedbør nærmest havet og minst innerst på fastlandet. Det er også slik at til mer det bygger seg på toppen av isen til mer vokser bre armene og kalvingen øker. De store is bremmene som går ut i havet har hatt flere store kalvinger de siste årene.

Ismassene øker i Antarktis

Temperaturen har vært synkende i Antarktis de siste årene og er nå over 1 grad lavere enn på 70 tallet. Dette har størst virkning på hav isen, som har vært økende siden temperaturen begynte og synke, og i følge satellitt observasjoner så har områder med mer enn 15% isdekke øket med ca.13.000 km²i året de siste 25 årene. Forskning.no, Mer is i Antarktis, 21.jun. 2004. Havisen har nå sin største utbredelse siden satellitt målingene startet i 1979. Men det er ikke bare i Antarktis det blir kaldere, de sydligste delene av Argentina har også hatt synkende temperaturer de siste 30 årene, og Buenos Aires hadde sist vinter, 9. juli 2007, syv kuldegrader og snø for første gang på 89 år. Den samme tendensen har man også på New Zealand og den sydligste halvdelen av Australia. Dette stemmer dårlig med FNs klimapanels (IPCC) spådommer som sier at global oppvarming vil være mest merkbar i polare strøk, og isen vil smelte. De som har tilknytning til IPCC vil selvfølgelig fortie og så tvil om slike fakta, da det kommer i konflikt med den politiske skremsels propagandaen til IPCC.

Havstrøm forsterker effekten

Det er også en viktig faktor til som bidrar til å beskytte ismassene i Antarktis. Da Antarktis har store havområder rundt seg på alle kanter, så medfører det at man får en havstrøm som går i sirkel rundt hele Antarktis i østlig retning. Denne havstrømmen som oppstår på grunn av jord rotasjonen, fungerer nærmest som en vegg som beskytter ismassene på det store kontinentet mot varmt vann som kommer fra tropene. Det dannes en grenselinje i havet hvor varmt og kaldt vann møtes som kalles den Antarktiske konvergens, som ikke er en rett linje, men den ligger for det meste i området 50-60 grader syd. Disse forholdene er årsaken til at Antarktis har hatt sammenhengende istid i over 1 million år.

Vi går mot en ny istid

Den nordlige halvkule har i motsetning til den sydlige halvkule varme mellomistider som varer i 10-12.000 år og store istider som varer i ca.100.000 år. Vi er nå på slutten av en mellomistid, og den nedkjølingen vi nå ser på den sydlige halvkule kan være de første tegnene på at istiden er i sin spede begynnelse. Den viktigste grunnen til det er nok at jordaksen er i ferd med å rette seg opp, og polene dreier mer vekk fra sola. Årsaken til at vi på nord kalotten ikke har sammenhengende istid, er at vi har et meget stort havområde rundt nordpolen som åpner seg i stor bredde nedover mot Atlanteren. Det er også en smal åpning på andre siden av pol havet gjennom Beringstredet. Siden landområdene ligger plassert på en helt annen måte på den nordlige halvkule, så får også havstrømmene her et helt annet strømnings mønster.

Stor varmeproduksjon i tropene

Mesteparten av varmeproduksjonen på jorda foregår i tropene, mellom vende sirklene, og dette området består av ca.75% hav, og i tropene absorberer havet over 90% av sol varmen som blir akkumulert i havet. For at jorda skal komme i strålingsbalanse oppstår det varme strømmer i atmosfæren og havet fra tropene mot polare strøk. En av disse er Golfstrømmen som fører med seg enorme mengder varmt vann fra Florida kysten og oppover i Atlanteren hvor den krysser over mot nord Europa og fortsetter mellom Shetland og Færøyene opp i Norskehavet hvor den har forgreninger både inn i Barentshavet og på vestsiden av Spitsbergen til 80 grader nord. Golfstrømmen mister en del vann som forgreninger under veis, med blant annet en strøm som går mot Island, men oppover i Norskehavet er vannføringen fortsatt 4 mill. m³/sekund, noe som tilsvarer utrolige 345 km³ oppvarmet vann i døgnet. Dette bidrar til å heve temperaturen med mange grader langs Norskekysten og i Svalbard området. Uten Golfstrømmen ville temperaturen i våre kystområder vært 5-6 grader lavere enn i dag.

I pol havet kjøles vannmassene ned, blir tyngre, og synker til stor dybde hvor det strømmer tilbake nedover Atlanteren under Golfstrømmen og sørger for at det blir balanse i kretsløpet.

Isen i havet rundt Svalbard får ikke hjelp av den store høyden som isen i Antarktis har og vil i sommerhalvåret smelte både fra oversiden og undersiden. Dette fører igjen til at det absorberes mer sol varme og man får en selvforsterkende effekt. Dette er hovedårsaken til at den nordlige halvkule ikke har sammenhengende istid, og man får de varme mellomistidene som følger de astronomiske variasjonene. De første tegnene til en ny istid ser man derfor først på den sydlige halvkule, mens den nordlige halvkule vil få en kraftig tidsforsinkelse.

Vi har nå i en periode hatt en temperaturstigning i Golfstrømmen pga. mindre skydannelse i tropene (Svensmark), noe som medfører at sola får lengre eksponeringstid og det akkumuleres mer varme i de tropiske hav. Denne oppvarmingen har medført at temperaturene har steget først og fremst i områdene rundt Golfstrømmen. IPCC kaller det global oppvarming.

Men så viser det seg tvert imot at den globale temperaturen har vist en synkende tendens de siste 5-6 årene http://www.mises.org/story/2795 En Russisk forsker sier at vi har nådd en temperatur topp, og det vil gradvis bli kaldere http://en.rian.ru/analysis/20080103/94768732.html .

Det eneste sted på jorda

Golfstrømmen er den eneste havstrømmen på jorda som fører varmt vann fra tropene så nær et pol punkt som 80 grader, på vestsiden av Spitsbergen. På Stillehavs siden derimot når det varme vannet fra tropene ikke lenger nord enn til Beringhavet på 50-60 grader nord. Utenfor Beringhavet ligger også den langstrakte øygruppen Aleutene som gjør det vanskeligere for det varme vannet og strømme inn i Beringhavet, og når man innenfor bare har det smale Beringstredet så blir det lite varmtvann som kommer inn i selve pol bassenget på denne siden.

Andre steder kommer ikke de varme havstrømmene nå så langt nord, da det enorme Asiatiske kontinentet ligger og stenger hele veien fra Beringhavet til Afrika og Atlanterhavet.

Kaldt også i nord

Andre steder på den nordlige halvkule, for eks. i Canada og den nordlige delen av USA har man i det siste hatt kraftige snøstormer og streng kulde, og Winnipeg som ligger på samme breddegrad som Paris har de siste ukene flere ganger hatt temperaturer rundt 20 kuldegrader. Lengst nord i Canada og østover i Sibir har de flere steder hatt 40-45 kuldegrader, mens Tromsø som ligger omtrent på samme breddegrad har hatt 5-6 varmegrader. Dette er et bevis på at drivhuseffekten ikke øker, for da ville temperaturstigningen fordelt seg mer jevnt over hele jordoverflaten. Målinger NASA har gjort bekrefter også at det ikke har vært noen økning i drivhuseffekten siden målingene startet i 1978, selv om CO₂ nivået har øket ( forskning.no 10. mai 2007).

Ismassene på Grønland

Årsaken til at Grønlands isen har greid seg så bra i denne mellomistiden er noe av den samme som gjelder isen i Antarktis, nemlig at den ligger i stor høyde over havet. Fjellet under Grønlands isen ligger i en gjennomsnitts høyde på ca. 600 meter, noe som tilsvarer over 4 grader lavere temperatur enn ved havflaten. I tillegg ligger store deler av is overflaten i

2-3000 meters høyde, hvor man vinters tid har målt temperaturer ned i 60-70 kuldegrader. Ismassene er antagelig i nærheten av balanse, og selv om det skulle bli noe avsmelting så vil det nok bli relativt beskjedent. I forrige mellomistid for 120.000 år siden var middel temperaturen 1-2 grader høyere enn i "vår" mellomistid, og Grønlands isen overlevde, men den skal ha vært ca.30% mindre enn i dag, og da vil den nok bli liggende i 100.000 år til.

Per Jan Langerud

Klimagransker

18.1.2008