Legemiddelindustriens innflytelse

Ny forskning fra New Zealand antyder at legemiddelindustrien kan ha langt større innflytelse på meningsdannelse om psykisk uhelse enn tidligere antatt.

Illustrasjonsfoto:

FOTO: SCANPIX

Psykologiprofessor John Read – en mann som er kjent for å tenke utenfor den tradisjonelle "boksen" - har nylig undersøkt nettsteder som omhandler "schizofreni". I studien Schizophrenia, drug companies and the internet, ble nettsteder med og uten økonomisk støtte fra legemiddelindustrien undersøkt i forhold til informasjon om "schizofreni" som blir lagt ut på sidene.

Nettstedene støttet av legemiddelindustrien er gjennomgående mer opptatt av å støtte bio-genetiske årsaksforklaringer og vektlegging av medisinering heller enn psyko-sosiale forklaringer- og terapi. I tillegg framstiller de i større grad "schizofreni" som en ødeleggende og kronisk sykdom, og kobler langt oftere voldelig adferd opp mot det å slutte med medisiner.

Tidligere er det dokumentert at legemiddelindustrien har stor påvirkningskraft på forskning, profesjonelle organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, klinisk praksis og tilsyns- og kontrollorganer. Read konkluderer med at legemiddelindustriens innflytelse på meningsdannelse om psykisk uhelse nå også ser ut til å strekke seg ut til allmennheten gjennom reklame via Internett.

Kanskje det er på tide at flere begynner å tenke utenfor pilleboksen?

Lesernes kommentarer

Selvmord - fellesskapets ansvar

Et beslektet tema er selvmord, som i svært stor grad framstilles som (resultat av) sykdom.
I januarutgaven av Tidsskrift for Norsk Psykologforening skriver Kari Dyregrov om dette. Psykologen sier fagfolk har et stort ansvar for å formidle kunnskap om årsakssammenhenger ved selvmord. Hun beklager at den dominerende diskursen om selvmord er at selvmord primært kobles til psykiske lidelser. Dermed tones fokuset på årsakssammenhenger ned, eller blir borte.
Dette er farlig, fordi et slikt fokus fremmedgjør folk flest i forhold til selv å kunne bidra med noe for å forebygge selvmord. Mange opplever at det er lite de kan gjøre for å forhindre "sykdom".
Men, sier Dyregrov, selv i de tilfellene hvor det er en psykisk lidelse med i bildet, må man inkludere kunnskap om livsbelastningene. Det er viktig å få fram at det oftest dreier seg om personer som der og da ikke ser noen vei ut av en livskrise. http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=36110&a=Kapittel
Vigdis Songe-Møller, professor i filosofi og mor til en ung mann som plutselig og uforståelig tok sitt eget liv, skrev i en kronikk i Aftenposten: "Å hevde at "psykisk sykdom er årsak til selvmord" ser bort fra personens rasjonalitet og frihet og reduserer den som tar sitt eget liv, til en effekt av sin sykdom. Også psykisk syke er tenkende, handlende mennesker som ikke er fullstendig determinert av sin psykiske lidelse." http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1445786.ece

Maten vår

Mye av det vi spiser gjør oss også syke. Og hva med genmanipulert mat? Mange reagerer med kraftige allergi når de spiser mat som er genmanipulert.
I de siste årene har det kommet fram at kunstgjødsel gjør at maten ikke får det samme næringsinnholdet som det før.

En undersøkelse blandt ungdomskriminelle i USA viste stor nedgang i volds og hærverksepisoder, spesielt når de kuttet ut sukker og hurtigmat. Erfaringer viser at det "vanlige" norske kostholdet kan føre til en dårligere mental livskvalitet, som kan være årsaken til konsentrasjonsproblemer, lærevansker og andre ting som krever konsentrasjon. Fettsyrer kan påvirke atferd og sinnsstemning og så mange som 140 ulike miljøfaktorer (tungmetaller, mineraler, vitaminer, fettsyrer, aminosyrer, protein, osv.) kan avgjøre om man blir atferdforstyrret eller hyperaktiv. Biokjemiske ubalanser i hjernen, som skyldes miljøgifter, og hormonell ubalanse kan få selv den mest beherskede til å gå amok.
Et kosthold uten melk og gluten er bedre både for hode og kropp.

Hvorfor skal egentlig en pille hjelpe oss mot alt? Hva inneholder egentlig den pillen, det spørsmålet bør vi stille før vi putter den i munnen.
Det er ofte økonomiske interesser som kommer før den humane interessen.