ABCNYHETER

Men den viktigste klimagassen er vanndamp som antagelig står for 90-95 prosent av drivhuseffekten, og vanndampen kan vi ikke påvirke. På tredjeplass kommer metan CH₄ som det er mye mindre av enn CO₂, men den er over 20 ganger så effektiv som drivhusgass som CO₂. Metan dannes ved forråtnelse i sumper og myrer, utslipp fra husdyrhold, ris marker, søppelplasser og tropiske skoger. De siste årene har man imidlertid sett at økningen av metan i atmosfæren avtar. Metan har en oppholdstid i atmosfæren på 9,4 år så det blir interessant å se om den fortsetter å avta.

På fjerdeplass kommer lystgass (N₂O) som i stor grad kommer fra naturlige kilder, som biologiske prosesser i jord og vann, tropiske skoger og lignende. De menneskeskapte utslippene kommer bl.a. fra produksjon av kunstgjødsel som inneholder nitrogen og i de senere årene også fra katalysatorer på bilene. Det er også noen få gasser til som opptrer i meget små mengder. De fleste av disse gassene får liten virkning da deres absorpsjonsspekter blir liggende i skyggen av den dominerende vanndampen og andre drivhusgasser. Utgående varmestråling fra jorda (IR) kan bare absorberes av drivhusgassene en gang innen de aktuelle bølgebåndene.

Fakta bakover i tid

Det kan være interessant og se på en del fakta bakover i tid som aldri kommer frem i media. I perioden fra ca.1920 til 1940 så hadde vi her i landet en periode som var omtrent like varm som i dag med januartemperaturer som lå 4-7 grader over normalen. I denne samme perioden hadde Arktis nord for 70 grader høyere temperatur enn i dag. Blant annet Jan Mayen hadde sin hittil varmeste september i 1934. Denne perioden ble etterfulgt av en kald periode fra ca.1940 til ca.1985, og deretter fikk vi gradvis en ny temperaturstigning som nå ser ut til å ha passert toppen, da den globale middeltemperaturen har vært synkende de siste 5-6 årene. Men går vi ca.1000 år tilbake, i vikingtiden, var det en periode på 2-300 år hvor det var betydelig varmere enn i dag, og man dyrket bl.a. korn på Grønland. Ellers er grunn til å merke seg at over 80 prosent av alle menneskeskapte utslipp av CO₂ fra fossilt brensel har kommet etter 1940.

Den temperaturstigningen vi i dag har i Arktis og langs Norskekysten oppover mot Svalbard kommer i stor grad av at isen de siste 200 år gradvis har smeltet i polhavet, på Grønland og de store øyene i den nordligste delen av Canada. Dette medfører at bakken og havflaten absorberer mer solvarme og temperaturen stiger, man får en selvforsterkende effekt (tilbakekoplingseffekt). Da klimaet alltid er i forandring så vil jordens Albedo (refleksjonsevne) også forandre seg. Golfstrømmen har også blitt varmere på grunn av at det absorberes mer solvarme i de tropiske hav, og det bidrar også til at en får ytterligere økning av temperaturen langs norskekysten og ved Svalbard. Temperaturen i områdene rundt Golfstrømmen er mye høyere enn man har på tilsvarende breddegrader andre steder, som for eks. i Sibir, Canada og Alaska. Uten Golfstrømmen så ville middeltemperaturen i våre kystområder vært 5-6 grader lavere enn i dag.

I Antarktis er det motsatt ved at ismassene øker både på fastlandet og i havet. Mengden av havis rundt Sydpolen har økt siden 1970-tallet. Som havisområder regnes områder som har mer en 15 prosent isdekke, og satellittmålinger viser at disse områdene vinterstid nå øker med over 13.000 kvadratkilometer i året. Her får man en selv forsterkende effekt motsatt av det man får i Arktis, ved at stadig større mengder is reflekterer mer av solstrålene ut i verdensrommet og det blir gradvis kaldere. Antarktis har antagelig hatt istid i over 1 mill. år og årsmiddeltemperaturen ute ved havkanten ligger på - 11 grader C, mens den ved Vostok som ligger langt inne på fastlandet er - 55 grader C. Her har man også målt den laveste temperaturen på jorda, - 89,6 grader C. Middeltemperaturen i området er i dag er over 1 grad kaldere enn den var på begynnelsen av 1970-tallet og nesten all nedbør kommer som snø. Stadig flere forskere mener nå at isen i Antarktis øker og den viktigste grunnen til det er nok at jordaksen er i ferd med å rette seg opp, noe som medfører at begge polene dreier mer vekk fra sola. Det er også interessant at New Zealand som ligger ganske langt ned på den sydlige halvkule i 2006 hadde den kaldeste desember på 78 år. Den sydlige delen av Argentina har også hatt synkende temperaturer de siste 30 årene, og Buenos Aires hadde sist vinter, den 9.juli 2007, syv kuldegrader og snø for første gang på 89 år.

Dette stemmer dårlig med klimamodellenes spådommer som hevder at en global oppvarming vil være mest merkbar i polarregionene, ved at temperaturen går opp og isen smelter. Klimamodellene forutsetter også at temperaturen vil stige mest høyt oppe i atmosfæren, men den stiger derimot nesten bare nærmest bakken. De fleste av verdens meteorologiske målestasjoner ligger ved store byer, tettsteder og flyplasser hvor det er store områder med asfalt og betong som varmes opp av sola og fungerer som varmemagasiner. Disse avgir varme om natten og bidrar til å heve temperaturen. Det er mange som mener at det ikke blir korrigert tilstrekkelig for disse avvikene slik at de kan forårsake feil i klimamodellene.

Istidene

Hvis vi går tilbake til 16-1700 tallet så hadde vi en liten istid hvor blant annet Nigardsbreen i Jostedalen rykket frem over fire kilometer. Men går vi så langt tilbake som 18-20.000 år, på slutten av siste istid når isen var størst, lå det en iskappe som var opptil 2-3000 meter tykk over store deler av Nordkalotten inkl. hele Skandinavia helt ned mot Hamburg. Mesteparten av de britiske øyer var også dekket av is, og på den andre siden av Atlanterhavet var hele Canada dekket av is som strekte seg helt ned mot New York. Det var da bundet så mye vann i disse enorme ismassene at havnivået var 120-130 meter lavere enn i dag og Golfstrømmen svingte over fra Floridakysten mot Portugal.

De store istidene varer i ca.100.000 år mens de varmere mellomistidene varer i 10-12000 år, og vi er nå helt på slutten av en slik periode. Det ser også ut til at utslagene er størst i slutten av en periode. For 12-13000 år siden fikk man gradvis en temperaturstigning som medførte at isen gradvis begynte og smelte, og for 7-8000 år siden smeltet både Jostedalsbreen og Hardangerjøkulen vekk og det begynte å vokse skog på Hardangervidda. Til og med Svartisen som ligger mye lenger mot nord smeltet helt vekk for ca. 9600 år siden, omtrent samtidig med Folgefonna, da de lå lavere og nærmere havet. Middeltemperaturen på våre breddegrader var den gangen 1 til 2 grader høyere enn i dag. I forrige mellomistid for ca.125.000 år siden var det globalt opp til 2 grader varmere enn i "vår" mellomistid og havnivået var 3-4 meter høyere og Grønlands isen ca.30 prosent mindre enn i dag.

De tre astronomiske variasjonene

Dette henger nøye sammen med de astronomiske variasjonene som styrer de store klimaendringene. Mindre svingninger i klimaet ligger overlagret på de store klimaendringene. Det er tre faktorer som bidrar til dette. Den første er at jordens bane rundt sola er en ellipse som har sola i sitt ene brennpunkt, noe som medfører at avstanden til sola varierer og at jorda er nærmest sola en bestemt dag i året (perihelium). Ellipsen varierer også i utstrekning og har en syklus på 100.000 og 400.000 år. Når ellipsen er lengst i utstrekning, ca. hvert 100.000 år, er den også lengst fra sola i en lang periode og det ser ut til at det er dette som utløser de store istidene.

Den andre varianten er at jordaksen i tillegg til den vanlige rotasjonen på 24 timer også har en veivende bevegelse (presesjonen) som gjør at jorda på en måte ruller rundt i jordbanen. Den dagen vi er nærmest sola kommer derfor på forskjellige årstider. Vi er nå nærmest sola den 5. januar, noe som bidrar til at vi får mildere vintere. Effekten til presesjonen betyr mest når jordbanens ellipseform er mest langstrakt. Presesjonen har en syklus på 21-23.000 år.

Jordaksen peker i dag mot polarstjerna, men om 5000 år vil den peke i en helt annen retning.

Den tredje varianten er jordaksens vinkel i forhold til en normal på jordens baneplan rundt sola. Denne vinkelen er i dag 23,5 grad, men den varierer mellom 22,1 og 24,5 grad. Denne vinkelen gjør at vi får årstidene, og den bestemmer posisjonen til polarsirkelen som også er midnattsolas sydgrense. Sist denne vinkelen var 24,5 grad var for ca. 10.000 år siden og polarsirkelen lå da ved Brønnøysund. Dvs. at Nordkalotten da hellet mer mot sola og det ble varmere, men samtidig var jorda nærmest sola om sommeren og man fikk på denne måten alle faktorene til å medvirke til temperaturstigning på den nordlige halvkule, og isen smeltet. Vinkelen er nå i ferd med og rette seg opp (polene dreier vekk fra sola), noe som medfører at polarsirkelen og sydgrensen for midnattsola beveger seg nordover med en hastighet på 14,4 meter i året og den vil nå vendepunktet som er Moskenes øy ytterst i Lofoten om 10-11000 år og da er vi godt inne i neste istid. I dag ligger polarsirkelen på Saltfjellet ca.2,5 mil nord for Mo i Rana. Denne vinkelendringen til jordaksen har en syklus på ca.41.000 år.

Is kjerneprøver

Forskerne har blant annet ved iskjerneprøver som er tatt over 2000m ned i Antarktisisen funnet at det i de siste 1 million år har vært 8-9 istider og mellomistider som viser en tydelig sammenheng mellom de 3 astronomiske variasjonene. Dette gjør at vi får en omfordeling av solvarmen til våre breddegrader, mens intensiteten til solstrålene inn mot jordatmosfæren bare varierer med 0,1 prosent, så vil disse variasjonene gi en forskjell i effekt på opp til 100 watt pr. m² på våre breddegrader.

Når man ser hvor mye disse naturkreftene har å si for klimaet, og at disse er minst like vanskelig som mye annet å få integrert i de beregningene man gjør når man utarbeider fremtidens klimamodeller, så kan disse klimamodellene heller ikke bli riktige. De blir i beste fall meget usikre. Det er også betenkelig at enkelte "forskere" nå faller for fristelsen til å uttale seg mer som dommedagsprofeter enn som forskere. Avisene forsterker og dramatiserer disse uttalelsene ytterligere og håper på høyere opplagstall, mens forskerne prøver å skremme politikerne til å bevilge mer penger til klimaforskning. Og den rød-grønne regjeringen med Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg i spissen, sluker alt dette rått og forbereder bilister og andre på nye CO₂-avgifter, som etter hvert blir sendt ut av landet.

Ellers er det hyggelig å se at det man har skrevet om i lang tid nå blir bekreftet i nye forskningsrapporter. En helt fersk rapport viser at den globale middeltemperaturen har vist en synkende tendens de siste 5-6 årene. Rapportene sier også at økningen i CO₂ nivået ikke vil påvirke klimaet, og det vil heller ikke være mulig å stoppe eventuelle klimaforandringer. Mens forsøk på kontrollere CO₂ nivået i atmosfæren er helt nytteløst, men meget kostbart.

Per Jan Langerud
Klimagransker