ABCNYHETER

FN's klimapanel og enkelte klimaforskere sier at det har blitt en ubalanse mellom det som slippes ut og det som fanges opp av CO₂, og hevder at våre utslipp magasinerer seg i atmosfæren, og at økningen på 35% bare kan komme fra fossile kilder.

Men dette er feil da, økningen tvert imot nesten bare kommer fra naturlige kilder. Det er fraværet av den radioaktive karbonisotopen C-14 som gjør at man kan se hva som kommer fra fossilt brensel. C-14 har en halveringstid på 5730 år, noe som er lite i forhold til alderen på fossilt brensel som har vært lagret i jorda mye lenger, og det inneholder derfor ikke C-14. Dette viser oss at 96-97% av atmosfærens CO₂ kommer fra "naturlige" kilder, mens bare 3-4% kommer fra fossile kilder. Dette fanges ikke opp, da våre utslipp bare blandes inn i det store CO₂ kretsløpet på 4-500 mrd. tonn CO₂ pr. år som sirkulerer mellom jorda, havet og atmosfæren, og CO₂ molekylenes oppholdstid i atmosfæren er bare 5-6 år. Alle jordas vulkaner slipper ut mer CO₂ enn vi mennesker, men dette er det ingen som merker noe til, da det også går inn i det store CO₂-kretsløpet. I dette kretsløpet behandles all CO₂ likt uavhengig av andelen av de forskjellige karbonisotopene C-12, C-13 eller C-14.

Den økningen vi har hatt av CO₂ nivået i atmosfæren de siste 150 år skyldes at temperaturen i havet over lang tid har steget og er høyere enn på veldig lenge, og det avgasses derfor stadig mer CO₂ fra havet til atmosfæren (Henrys lov). Ved en sjøtemperatur på null grader C og 1 atm. opptar 1 liter vann 70% mer CO₂ enn ved 15 grader C.

I filmen til Al Gore blir det presentert kurver som skal vise en klar sammenheng mellom temperatur og CO₂ innhold i atmosfæren over de siste 650000 år basert på iskjernemålinger. Framstillingen er klart missvisende. Det er nemlig påvist at økningen i temperaturen kommer 800 ± 200 år før økningen i CO₂ konsentrasjonen (Science, 2003, 299, l728). Når havet er kaldt kan det altså oppta mer CO₂, og det kan derfor ta opptil 800 år før det blir så varmt at det begynner og avgi merkbart mer CO₂ til atmosfæren.

Havet inneholder 50 ganger så mye CO₂ som atmosfæren og CO₂ balansen mellom havet og atmosfæren er temperaturstyrt ihh. til Henrys lov, og det er dette som bestemmer CO₂ nivået i atmosfæren. Hvis våre utslipp øker så vil bare kretsløpet med havet øke, da atmosfærens CO₂ nivå reguleres av temperaturen i havet. Det er enkelte forskere som har vært bekymret over at Sørishavet og de nordlige havområder ikke vil ta imot mer CO₂ (det er mettet sier de), men det er bare temperaturen i havet som har blitt høyere også i disse områdene og da opptas det mindre CO₂ (Henrys lov igjen). CO₂ nivået i atmosfæren vil derfor ikke kunne reduseres før temperaturen i havet har sunket så mye at det kan oppta mer CO₂ enn i dag, men dette vil ta så lang tid at ingen som lever på jorda i dag kommer til å få oppleve det. Våre CO₂ utslipp eller deponering av CO₂ i oljestrukturer under havbunnen har derfor liten eller ingen betydning.

Hvis det blir for mye CO₂ i havet vil CO₂ reagere med kalsium til karbonat og felles ut som kalkstein på havbunnen hvor det kan ligge i flere hundre meter tykke lag. Korallrev inneholder også store mengder kalk Et godt synlig eksempel på slike karbonat avsetninger har vi i de hvite kalkstein klippene ved Dover som ble avsatt for 70-100 mill.år siden da dette området lå under havets overflate. Hvis det blir for lite CO₂ i havet og atmosfæren vil en del av dette enorme bufferlageret på 40.000 milliarder tonn karbonat løses opp igjen, inntil man har fått en ny CO₂ balanse i havet og atmosfæren(massevirkningsloven, om kjemisk likevekt).

Noen forskere er engstelig for at havet skal bli surere. Men pH verdien de siste 100 år har ligget i mellom 8,0 og 8,3, og undersøkelser som er gjort viser at man kan tåle pH verdier mellom 6,5 og 8,5. En dobling fra dagens CO₂ nivå i atmosfæren på 380 ppm til 760 ppm er beregnet til å gi en økning av surhetsgraden i havet med 0,19 pH enheter. (Geophys. Res. Lett. 2006, 33, L10605). Når havet blir for surt vil karbonatbufferet i havet etter hvert justere pH mot en middelverdi (massevirkningsloven). Ved kraftig algeoppblomstring kan man imidlertid lokalt få pH verdier helt opp til 9,0.

Noen mener at en økning i drivhusgassene vil føre til en klimaendring, men det behøver det ikke å gjøre. Vi ser jo at NASA ikke har registrert noen økning i drivhuseffekten i perioden fra 1978 til 2006. Økningen av den globale temperaturen på 0,7 grader de siste 150 år skyldes at det absorberes mer solvarme på jordoverflaten, og særlig i de tropiske hav hvor det i en periode har vært mindre dannelse av lave skyer pga. kosmisk stråling. Dette medfører også at Golfstrømmen blir varmere, noe som igjen resulterer i at temperaturen stiger langs Norskekysten, Grønlandskysten og i Svalbard området, og det smelter mer havis og isbreer.

Årsaken til at økningen i CO₂ nivået har hatt liten eller ingen betydning for drivhuseffekten skyldes bl.a at vanndampen har større betydning enn mange har vært klar over, og det tyder på at vanndampen representerer over 90% av drivhuseffekten. De andre drivhusgassene får da en prosentvis mye mindre andel. Volumet av vanndamp i atmosfæren kan være helt opp i 5%, eller over 130 ganger så høy som andelen av CO_2. Og når det blir mer vanndamp blir det også mer nedbør og lave skyer som virker avkjølende og vanndampen som er mye lettere enn luft stiger raskt opp i over 10.000 meters høyde hvor den avgir varme til verdensrommet. Man kan si at vanndampen fungerer både som termostat og regulator. Ellers er det nærliggende å tro at når CO₂ nivået øker med 35%, så vil gassens drivhusegenskaper (absorpsjon) også øke med 35%, men absorpsjonen øker derimot med logaritmen til gasskonsentrasjonen. Dvs at hvis CO₂ nivået øker med 100% så øker absorpsjonen bare med 30%, og idag er jo økningen bare 1/3 av dette.

I tillegg dekker absorpsjonsspekteret til vanndampen over halvparten av spekteret til CO₂, dvs at vanndampen nøytraliserer over halvparten av CO₂ gassens drivhusegenskaper. CO₂ har også absorpsjonsbånd som ligger i sol spekteret. Disse absorberer inngående solstråling og virker avkjølende og motvirker den delen av CO₂ spekteret som har drivhusegenskaper, noe som IPCC aldri nevner. Det blir til slutt så lite igjen av CO₂ gassens økning av drivhus egenskapene at det knapt er målbart, noe NASA's målinger også viser. Metan og lystgass nøytraliseres helt eller delvis også av andre gasser.

Jeg var akkurat ferdig med å skriver denne artikkelen da jeg fikk en fersk forskningsrapport fra USA (The Science & Environmental Policy Project) som slår fast akkurat det jeg har skrevet, nemlig at den økningen vi har hatt av CO₂ i atmosfæren har liten eller ingen betydning når det gjelder klimaforandringer. Det vil heller ikke være mulig å stoppe eventuelle klimaforandringer, og forsøk på kontrollere CO₂ konsentrasjonen i atmosfæren vil være helt nytteløst, men meget kostbart.

Per Jan Langerud
Klimagransker