ABC Nyheter

Alzheimers sykdom er den største årsaken til demens i vestlige land. I Norge er mellom 35.000 og 40.000 mennesker rammet.

Sykdommen er knyttet til opphopning av proteinet beta amyloid, som klumper seg sammen og danner farlig plakk på hjernen.

Ifølge forskere ved University of South Florida har et nytt vaksineplaster fjernet skadelig plakk fra hjernen til mus, melder BBC.

Nå mener forskerne at vaksineplasteret kan være en bedre måte å beskytte mennesker mot sykdommen enn vaksine ved injeksjon.

Når vaksinen gis gjennom overflaten på huden, virker den ved at den setter i gang en reaksjon i immunsystemet som gjør at det gjenkjenner dette proteinet, angriper det og ødelegger det.

(Illustrasjonsfoto: Scanpix)

Tidligere har forskning på en Alzheimer-vaksine som skulle gis ved injeksjon, blitt utsatt på ubestemt tid, fordi de første kliniske testene førte til hjernebetennelse og død i hos noen av pasientene.

Vaksinen satte også i gang en autoimmun reaksjon: Immunceller angrep proteiner produsert i kroppen som en reaksjon på vaksinen.

 

Plastrene uten skadelig effekt

I denne studien har forskerne testet vaksineplastrene på mus som hadde en aldersrelatert hjerne-degenerering, som lignet Alzheimer. Resultatet var at plastrene ikke hadde samme skadelige effekt som injeksjonene.

 

Forskerteamet antyder at spesielle immunceller som finnes i huden, dirigerer kroppen til å reagere positivt på vaksinen.

Jun Tan, fra avdelingen for psykiatri ved University of South Florida, som ledet studien sa:

- Selv om mange grupper har vist at vaksine mot proteinet beta amyloid kan redusere Alzheimers-lignende tilstander, inkludert visse kognitive mangler, er denne studien den første som viser at immunisering gjennom huden kan være virkningsfullt.

Teamet vil nå gjøre videre undersøkelser for å se om vaksinen også kan bremse hukommelsestap i mus med Alzheimers sykdom, i tillegg til å redusere oppbygningen av plakk.

Dersom disse undersøkelsene er vellykkede, regner Doktor Tan med at man vil få gå i gang med klinisk testing på pasienter med Alzheimers, for å se om vaksinen kan ha samme virkning på mennesker.

Spennende resultater

Professor Knut Engedal, fag- og forskningssjef ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, synes resultatene er spennende:

- Det har vært gjort vaksineforsøk før, men de ble stoppet veldig tidlig da det viste seg at de hadde forferdelige bivirkninger, blant annet blødninger og hjernebetennelse.

- Men det er jo dette man drømmer om, en ny vaksine som ikke har slike bivirkninger, sier han til Neste Klikk.

Videre forskning og evaluering er nå nødvendig for å finne ut om dette er en trygg og effektiv måte å gi vaksinen til mennesker.

- Det vil ta minst ti år før vi finner vaksinen på apoteket, om den viser seg å være effektiv, sier professor Engedal.