Nå starter fredsarbeidet på bakken i Colombia

Mandag skal presidenten i Colombia, Juan Manuel Santos, og lederen av geriljabevegelsen FARC, Rodrigo Londoño (Timoshenko), undertegne fredsavtalen.
Mandag skal presidenten i Colombia, Juan Manuel Santos, og lederen av geriljabevegelsen FARC, Rodrigo Londoño (Timoshenko), undertegne fredsavtalen. Foto: Luis Robayo / AFP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fire år etter at partene i Colombia startet fredsforhandlinger i Oslo, skal den historiske fredsavtalen signeres i en storslått seremoni. Men det gjenstår å omforme den til fred og forsoning på bakken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta om fredsavtalen

* Den venstreorienterte geriljabevegelsen Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC) har kjempet mot myndighetene i Colombia siden 1964.

* Siden november 2012 har FARC og Colombias regjering ført fredsforhandlinger i Havanna med Norge og Cuba som tilretteleggere.

* 24. august kunngjorde partene at de er enige om en fredsavtale, som skal signeres i 26. september. Avtalen skal legges ut for folkeavstemning 2. oktober.

* Myndighetene forplikter seg til å gjennomføre en jordreform, legge om sin strategi mot narkotikaproduksjon og øke innsatsen i deler av landet som lenge har vært overlatt til seg selv. Ofre for konflikten skal få kompensasjon.

* Motstandere av avtalen kritiserer president Juan Manuel Santos for ettergivenhet på flere punkter: Medlemmer av geriljaen som tilstår forbrytelser, skal få slippe fengsel og i stedet dømmes til opptil åtte års samfunnstjeneste. Ledende FARC-medlemmer vil få plass i nasjonalforsamlingen. FARC vil være sikret fem plasser i underhuset og fem i senatet i to valgperioder, fram til 2026.

* Etter at avtalen er undertegnet skal geriljaen trekke seg tilbake til 31 soner spredd ut over landet. Etter 90 dager skal de begynne å levere inn sine våpen til fredsobservatører fra FN. (©NTB)

Utenriksminister Børge Brende (H), USAs utenriksminister John Kerry, FNs generalsekretær Ban Ki-moon og en rekke andre ledere vil være til stede når avtalen undertegnes i den colombianske havnebyen Cartagena mandag.

Seks dager senere, søndag 2. oktober, skal colombianske velgere stemme over hvorvidt de godtar forhandlingsresultatet eller ei. Sier de ja, er det klart for en avvæpning av den venstreorienterte FARC-geriljaen med FN-observatører til stede.

– Våpnene vil bli smeltet og omgjort til tre fredsmonumenter, sa president Juan Manuel Santos da han for få dager siden talte under FNs hovedforsamling.

Les også: President beklager politiske drap i Colombia

Det var i 1964 at Colombias revolusjonære væpnede styrker (FARC) tok til våpen for å kjempe mot rike jordeiere og regjeringen i Bogota. I løpet er krigen er rundt 260.000 mennesker blitt drept og millioner drevet på flukt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Møysommelig arbeid

Fredsavtalen mellom FARC og Colombias regjering, som offisielt ble kunngjort 24. august, er blitt forhandlet fram bit for bit med hjelp fra norske og cubanske diplomater. Den norske Colombia-utsendingen Dag Nylander er blant dem som har reist i skytteltrafikk mellom Oslo og Havanna. Han har også vært med på en rekke turer inn i de geriljakontrollerte jungelområdene sør i Colombia, der FARC i årenes løp har holdt flere hundre gisler.

Les også: Ban gratulerer Colombia og takker Norge

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men selv om både Colombias president og FARCs ledere har takket Norge for innsatsen, er det de colombianske partene som har gjort den viktigste jobben, understreker den norske diplomaten.

Jordreform og forsoning

Partene har de tre siste årene nådd en rekke milepæler til tross for flere tilbakeslag. Blant de siste var en endelig våpenhvile, som ble kunngjort av FARC så sent som 29. august.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere er de blitt enige om en jordreform for å bedre livsvilkårene til landets mange fattige småbønder. De er også enige om at det skal utbetales erstatninger til konfliktens ofre, og at det skal etablereres en såkalt sannhetskommisjon, som skal bidra til forsoning.

Les også: Colombia har tilintetgjort over 100 kokainfabrikker

Medlemmer av FARC og regjeringsvennlige paramilitære grupper slippe lange fengselsstraffer såfremt de tilstår sine ugjerninger og i stedet avtjene flere års samfunnstjeneste.

Flere eksperter og politikere advarer imidlertid om at veien framover langt fra blir enkel.

– Det kommer til å bli en rekke utfordringer når det gjelder implementeringen. Men jeg mener man har oppnådd noe som har historiske proporsjoner, sa USAs president Barack Obama nylig.

Organisert kriminalitet

Spørsmålet er også om det vil være mulig å reintegrere de mange tusen krigerne i det sivile samfunnet og gi dem et nytt levebrød. Det er frykt for at mange av disse vil fortsette å livnære seg av organisert kriminalitet, ikke minst narkotikahandel, noe som kan føre til volden fortsetter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dessuten er ELN-geriljaen, en annen venstreorientert geriljagruppe, ikke omfattet av fredsavtalen.

Samtidig uttrykker mange colombianere at de er lei av krigen. Etter at fredsforhandlingene ble varslet høsten 2013, viste en meningsmåling at åtte av ti støttet forhandlingene og at 54 prosent var optimistiske.

Folkeavstemningen vil vise om velgerne mener forventningene er innfridd. (©NTB)