Disse gruppene står mot hverandre i Paris

Et virvar av forhandlingsgrupper samles rundt bordet under klimatoppmøtet i Paris. Men hvem skjuler seg egentlig bak alle de snåle forkortelsene som de ulike gruppene smykker seg med?

Det viktigste skillet er enkelt – det er rike mot fattige land. Forhandlingene handler om hvordan ansvaret skal fordeles mellom industrialiserte land og utviklingsland, og om hvor mye penger rike skal gi i hjelp til fattige.

Men på begge sider har landene fordelt seg i flere ulike grupperinger, og flere grupper overlapper også hverandre.

Løst sammensatt

Steffen Kallbekken, leder ved forskningssenteret CICEP, sier han har fire grupper han vil følge ekstra nøye med på når han reiser til Paris: G77 og Kina samt LMDC, EU og Umbrella.

Umbrella har vært Norges faste havn i forhandlingene.

– Det er en ganske løs sammenslutning. Norge er med der sammen med USA, Russland, Japan, Canada og diverse andre, sier Kallbekken til NTB.

Han beskriver Umbrella-gruppen som et samarbeid som handler mest om informasjonsdeling og prosess. Når det gjelder det politiske innholdet, er avstanden stor mellom landene som er med i gruppen.

– Det motsatte ytterpunktet er nok EU, som er meget godt koordinert med en felles plattform, sier Kallbekken.

G77 bedre koordinert

Arvid Solheim følger klimaforhandlingene for ForUM, en paraplyorganisasjon for norske miljø- og utviklingsorganisasjoner. Han er opptatt av den rollen G77 og Kina har spilt i forhandlingene.

– Når G77 snakker, må man lytte, for de snakker på vegne av størsteparten av jordas befolkning, sier Solheim.

G77 begynte som 77 land, men har i dag mer enn 130 medlemmer. Det siste året har gruppen vært bedre koordinert enn på lenge.

– Man har bare gått og ventet på at G77 skal sprekke opp, for hva har egentlig Saudi-Arabia og Somalia til felles? Eller Singapore og Bolivia? De er så forskjellige som man kan bli. Men de har greid å holde sammen, og nå i den senere tid har man sett at de er blitt mer sammensveiset, sier Solheim.

De vanskelige

Helt enhetlige er u-landene likevel ikke, og innad i G77 finnes en rekke undergrupper.

– En sterk gruppe er LMDC, «Likesinnede utviklingsland». Det er de mest ideologiske, de som er vanskeligst, sier Solheim.

Noen av de anførende landene i LMDC er Kina, Saudi-Arabia og Malaysia. Det som forener dem, er et knallhardt krav om at den nye klimaavtalen må holde fast ved prinsippene som ble vedtatt i Rio i 1992, der verden deles i rike og fattige land, og der rike land får hovedansvaret for klimainnsatsen.

– De er som et énsaksparti. De er veldig samlet om at man skal beholde den eksisterende inndelingen, sier Kallbekken.

Norge som brobygger

Andre grupper, som de sårbare øystatene i AOSIS eller de latinamerikanske landene i AILAC, framstår som mer ambisiøse.

Norges mål er å være en brobygger mellom de ulike grupperingene.

– Umbrella er ikke så koordinert, og Norge er i praksis en frispiller. Vi har ofte forslag sammen med utviklingsland, og ikke bare andre industrialiserte land, sier Kallbekken.

CICEP-sjefen mener Norge lykkes godt i dette.

– Vi har tillit både hos rike og fattige land i større grad enn de fleste andre, sier han. (©NTB) (©NTB)