Suu Kyi med sterk kritikk av Norge

– Jeg tror virkelig at nordmenn er for demokrati i Myanmar. Men iblant er det avstand mellom folkets vilje og den norske regjeringens utenrikspolitikk, sier Suu Kyi i et intervju med NRK lørdag. Foto: Soe Zeya Tun (Reuters / NTB scanpix)
– Jeg tror virkelig at nordmenn er for demokrati i Myanmar. Men iblant er det avstand mellom folkets vilje og den norske regjeringens utenrikspolitikk, sier Suu Kyi i et intervju med NRK lørdag. Foto: Soe Zeya Tun (Reuters / NTB scanpix) Foto: Soe Zeya Tun / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Myanmars opposisjonsleder, fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi, kritiserer Norge for å ha vært for blåøyd og godtroende i sin Myanmar-politikk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aung San Suu Kyi:

  • Født 19. juni 1945. Hennes far, general Aung San, var en ledende forkjemper for at det daværende Burma skulle løsrive seg fra kolonimakten Storbritannia. Han ble drept i 1947.
  • Utdannet seg i India og Storbritannia. Hun vendte i 1988 tilbake til hjemlandet, der hun ble generalsekretær i partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD).
  • I 1989 ble hun pågrepet for å ha «truet statens sikkerhet», og hun gikk etter dette inn og ut av husarrest frem til hun ble satt fri i 2010.
  • I 1990 vant NLD valget i landet, men de militære nektet å gi fra seg makten.
  • San Suu Kyi ble tildelt Nobels fredspris i 1991.
  • Ved suppleringsvalget til nasjonalforsamlingen i 2012 ble hun innvalgt sammen med 42 partifeller.
  • I 2008 ble det lagt til en klausul i grunnloven som gjør at personer med ektefeller eller barn med utenlandsk statsborgerskap, ikke kan bli president i Myanmar. Dette ekskluderer San Suu Kyi, som har britisk mann og britiske sønner.


Fakta om Myanmar:

  • Tidligere kalt Burma. Grenser til Kina, Laos, Thailand, Bangladesh og India.
  • Hovedstad er Naypyidaw, største by er Yangon.
  • Anslagsvis 54 millioner innbyggere, fordelt på et areal dobbelt så stort som Norge.
  • Tidligere britisk koloni, uavhengig i 1948. De militære grep makten i 1962.
  • I 1990 ble det holdt valg. Nasjonalligaen for demokrati (NLD) med Aung San Suu Kyi i spissen vant, men militærjuntaen annullerte resultatet.
  • Militærjuntaen innledet i 2011 demokratiske og økonomiske reformer. Verdenssamfunnet svarte med å heve sanksjoner og åpne for handel og samarbeid.
  • Observatører mener nå at reformprosessen langt på vei har stanset opp.
  • Etter planen skal det holdes valg 8. november, samtidig med en folkeavstemning om grunnlovsendringer som opprinnelig skulle vært holdt i mai.
  • President Thein Sein kunngjorde i juli at han ikke ville stille til gjenvalg, og det har siden vært strid innad i partiet om valg av kandidater til valget.
  • I august avsatte Sein regjeringspartiet USDPs leder Shwe Mann, som omtales som moderat og har et godt forhold til Suu Kyi.
  • 25 prosent av plassene i parlamentet er forbeholdt det samme militæret som holdt Aung San Suu Kyi i husarrest frem til 2010.
  • Militæret og deres politiske parti trenger kun en firedel av stemmene i valget i november for å danne en flertallsregjering.

Fredsprisvinneren retter i et intervju med NRK skarp kritikk mot hvordan Norge har støttet Myanmar.

Hun mener norske myndigheter har vært for optimistiske når de mener at tidligere diktatorer kan gi Myanmar demokrati og at de ikke har lyttet til hennes bekymringer.

– Jeg tror virkelig at nordmenn er for demokrati i Myanmar. Men iblant er det avstand mellom folkets vilje og den norske regjeringens utenrikspolitikk. Det virker som de har glemt at Myanmars regjering består av personer som har vært militærdiktatorer i et halvt århundre, sier Suu Kyi i et intervju med NRK lørdag.

Bondevik ikke overrasket

Kjell Magne Bondevik, leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, sier til NTB at han ikke er overrasket.

– Jeg har lenge regnet med at en slik kritikk ville komme offentlig. I mine møter med Aung San Suu Kyi de siste årene har jeg registrert hennes bekymring og jeg har formidlet dette til UD, sier Bondevik.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener regjeringen og UD gjør klokt i å lytte til kritikken fra Aung San Suu Kyi.

– Det er riktig og viktig at Norge samarbeider med regjeringen i Myanmar og at Norge oppmuntrer den til å gå videre i en reformprosess. Men opposisjonen og Suu Kyi har følt at det har vært en for ensidig tilnærming og at UD kunne ha lyttet til dette tidligere, sier Bondevik.

Større press

Bondevik mener Norge bør legge mer press på landet.

– Jeg synes Norge bør tale klarere om de uakseptable bestemmelsene i landet. Norge bør gjennom uttalelser og kontakter stille klare forventninger til militære og det regjerende partiet i landet og si at de følger utviklingen med argusøyne både før, under og etter valget, sier Bondevik.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skal holdes valg i Myanmar i november.

Den norske Burmakomiteen sier de frykter at utenrikstjenesten legger større vekt på Norges økonomiske interesser enn demokratisering og at snakk om menneskerettigheter, demokrati og fred i liten grad er omsatt i handling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg håper utspillet fører til en bred debatt om Norges strategi i landet, og at Børge Brende gjør en ny vurdering av den norske politikken, sier daglig leder i Den norske Burmakomiteen Audun Aagre.

Lite utvikling

Den norske Burmakomiteen mener Norge valgte å gi avkall på alle politiske pressmidler, helt uten betingelser og at norske selskapers engasjement i landet har gitt befolkningen føler liten avkastning i form av politiske rettigheter.

Komiteen får støtte av Venstres nestleder Ola Elvestuen.

– Det har gått for fort frem, og næringsutviklingen fører i for liten grad til utvikling av demokratiet i landet. Det er viktig at Norge gjennom sin utenrikspolitikk ikke bidrar til å sementere udemokratiske maktstrukturer i Myanmar, men fremmer frie valg og menneskerettigheter, sier Elvestuen til NTB.

– Jeg mener at det ikke er grunnlag for denne kritikken. Vi er veldig tydelig i vårt budskap til myndighetene i Myanmar om behovet for reform og om det uakseptable i at militæret har 25 prosent av plassene i parlamentet. Og om det uakseptable i at ikke alle innbyggerne kan stille til alle typer valg, sier statssekretær i UD, Bård Glad Pedersen (H) til NRK.

Les også: Suu Kyi vil sam­ar­beide med Myanmars avsatte leder