ABC Nyheter

I forrige uke ble utrullingen av automatisk strømmåling (AMS) framskyndet til 2013 i Midt-Norge og til 2016 i resten av landet.

Innføring av AMS er en viktig del av arbeidet med å gjøre strømnettet «smartere» og mer fleksibelt.

Administrerende direktør Jens Auset i Hafslund Nett sier utviklingen av et smart strømnett vil føre til at tariffstrukturen blir annerledes enn i dag.

– Jeg tror vi vil se varierende priser over døgnet, både på strøm og kanskje også på nettleien, sier han.

Les også: – Utfordrende, men ikke umulig

Nullpris

– Kommer nettleien til å være gratis i visse timer?

– Det er klart at hvis vi får veldig mye plusshus, kan jo kanskje abonnentene oppleve å ha en nullpris, i alle fall på strømmen i visse timer, sier Auset.

På kraftbørsen Nord Pool Spot og andre kraftbørser i Europa er det allerede mulig for kundene å få gratis strøm. Men det gjelder kun for storforbrukerne av strøm, og ikke for private husholdninger. Og så langt har det ikke skjedd ofte, kun i timer hvor forbruket er lavt og det er veldig mye vindkraft i produksjon.

Les også: – AMS må starte nå

FLEKSIBELT FORBRUK: Administrerende direktør Jens Auset i Hafslund Nett (t.v.) og professor på NTNU og seniorforsker på SINTEF Kjell Sand sier utrullingen av AMS vil gi et mer fleksibelt strømforbruk.

Lavere nettleie

Allerede i dag kan storforbrukere av strøm få redusert nettleie hvis de lar seg koble ut for å unngå at nettet blir overbelastet.

– Kan prinsippet om belønning for fleksibilitet i større grad også bli innført for vanlige husholdningskunder?

– Ja, da måtte det være at vi fikk en dynamisk nettariff med et fastledd i bunnen som dekket felleskostnadene og som hadde en variabel del som dekket opp bruken på toppen, sier Auset.

Fleksibiliteten dette kan gi, vil bidra til å hindre overinvesteringer i nettet.

Les også: Vil ha månedsvise strømregninger

Store besparelser

Professor på NTNU og seniorforsker på SINTEF, Kjell Sand, er enig i at et smartere nett gjør at både husholdningskunder og kraftbrukere i industrien reagerer mye bedre på prisvariasjoner.

Men i det vannkraftrike Norge er det vanligvis mindre forskjeller i kraftprisene mellom dag og natt enn på kontinentet, hvor det er mye ufleksibel kraftproduksjon. Sand medgir at det i Norge ikke er i normalsituasjoner det er mest penger å hente. Men i ekstreme situasjoner er det desto viktigere at forbrukerne kan vise fleksibilitet.

– På de tre dagene i fjor vinter da prisene var ekstremt høye, var det mulige kostnadsbesparelser for forbrukerne på 200-300 millioner kroner per time, så potensialet er stort, sier Sand.

I tillegg er noe av ambisjonen at forbrukerne skal bli mer bevisst på sin energibruk og redusere forbruket.

Les også: – Ekstremt ambisiøst med AMS i 2013

Tilbake til nettet

NYTT PRISREGIME: Daglig leder ved Norwegian Smartgrid Centre, Jan Onarheim, mener at innføringen av AMS og et smartere elnett bør føre til at strømforbruk prises på en ny måte.

– Vil AMS-målerne som innføres kunne måle «nettoeksport» fra bygninger til nettet?

– Det er en del av diskusjonen. Hvis passivhus skal bli selvberget med strøm, vil de måtte levere strøm tilbake til nettet i gitte situasjoner, påpeker Sand.

Norwegian Smartgrid Centre, som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, arbeider med disse spørsmålene.

Senterets daglige leder, Jan Onarheim, minner om at den anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge er bakgrunnen for den forserte innføringen av AMS, som vil gjøre det lettere for nettselskapene å håndtere topplasten.

– Hvis vi ikke følger opp det med prisregimer og forretningsmodeller som tar ut effekten av dette, ville det ikke være noen særlig vits i å implementere AMS, sier han.

Les også: Ikke klarert med nettselskapene

Økonomisk dilemma

Sand påpeker at forskerne som er tilknyttet smartgridsenteret også skal se på den samfunnsøkonomiske effekten av å bygge et smartere nett.

– Litt av dilemmaet er at bedriftsøkonomisk er det kanskje ikke alltid så interessant for den enkelte, mens det for totalsystemet kan være svært god samfunnsøkonomi i å forsøke å utjevne priser over døgnet, sier han.

Dette er ett av temaene smartnettsenteret skal forske på. Et annet er hvordan framtidas driftssentral kan bli seende ut.

– Når vi får kommunikasjon ut til distribusjonsnettet vil driftssentralen endre fullstendig karakter og få helt andre oppgaver. Vi får flere muligheter til å kunne få oversikt over distribusjonsnettet som nå er litt som en svart boks, sier Onarheim.

Les også: Automatisk strømmåling i 2013

Demoprosjekt

I NTEs nett i Steinkjer planlegges et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt hvor man kan teste teknologi, forretningsmodeller etc, slik at man står bedre rustet til utrullingen av teknologi i storskala.

Nasjonale demonstrasjonsprosjekt er en forutsetning for internasjonalt samarbeid, og vil også bli motorer i næringsutvikling, mener Onarheim.

– Vi har et tungt FOU-miljø, så det er et klart element av næringsutvikling i en slik smartgrid-offensiv, sier han.

Les også: Smart utsettelse av milliardprosjekt

PC-paradokset

Han registrerer at utrullingen av AMS ble fremskyndet til 2013 i Midt-Norge.

– Noen vil nok hevde at det er bedre å vente. Men da kommer man fort i PC-paradokset. Enten kjøper man PC og blir god i framtida, eller så venter man fordi man vet at om ti dager kommer det en ny modell. Altså: enten er vi med inn i framtida og tar posisjoner, eller så venter vi og lar framtida defineres av andre, sier Onarheim.