Statsministeren satt askefast i dagevis i New York og i Madrid. Lørdag kveld kunne han gå ut av bilen utenfor statsministerboligen i Oslo, etter en 20 timer lang biltur fra Sveits. Foto: Sol Gabrielle Larsen / Scanpix

Lomheim: – «Askefast» er et blinkskudd

Nye fenomener gir nye ord. Denne uka seiler «askefast» opp som en av vinnerne. Et skikkelig blinkskudd, mener språkdirektør Sylfest Lomheim.

«150 deltakere – flertallet av dem topper fra politikk og næringsliv i Nord-Norge – er værfast i Brussel. Eller rettere sagt; de er »askefast” i EU-hovedstaden”, skrev Nordlys 15. april. Det var en av de første gangene ordet ble brukt – den gang med gåseøyne. De ble raskt borte, og etter fire dager med askerapportering får ordet 22.600 treff på Google.

Se også: Askeskyen forsvant

Folk var askefast i øst og vest: Jens Stoltenberg i New York, en skoleklasse i Portugal og Jan Kjærstad selvsagt i Paris. Vi syntes ikke like synd på alle.

Les også: Stor askesky på vei

Imponert

Språkdirektøren er imponert over den som har funnet opp nyordet. Han tror det må være en journalist.

Les også: Store deler av norsk luftrom åpnet

– Dette ordet er jo et reint blinkskudd. Det oppsummerer situasjonen til tusenvis av mennesker, sier Lomheim, som selv satt på toget søndag kveld. Men han forsikrer at han ikke er «oskefast», som mange nynorskskribenter bruker.

Se også:Sov ved vulkanen da den våknet

– Jeg tar alltid toget fra Kristiansand til Oslo, jeg, sier han til NTB.

Han tviler på at nyordet kommer til å bli værende i det norske språket, unntatt i slike spesielle situasjoner. Da måtte det ha fått en videre, mer overført betydning, og det er neppe trolig. Grunnen til at det er så godt, er at det er formet ut fra det urnorske ordet «værfast», som jo også beskriver en konkret situasjon veldig kort og greit.

Fast på flere vis

– Ordet fast kan være negativt, som når klima og forurensning hindrer oss i å flytte oss. Men det kan også være positivt, som for eksempel i «bufast» eller «bofast», som betyr at man hører til på en spesiell gård, sier han. Altså at man er fastboende, til forskjell fra omreisende.

Les også: Askedekkede dyr samlet inn på Island

Andre nye sammensetninger med – fast er ved nye veiforbindelser over eller under fjorder. Det gjelder for eksempel Rennfast, Ryfast og Rogfast i Rogaland, og Lofast i Lofoten.

– Da kommer man seg til land med fast grunn under føttene hele veien, sier Lomheim. (©NTB)

Lesernes kommentarer

Askefast.

Opphavet til Rennfast, Ryfast osv. er vel ikke at man har "fast grunn under føttene hele veien", men at veiforbindelsen er mellom en øy/halvøy og fastlandet, for eksempel mellom Rennesøy og fastlandet.
Det er også nødvendig å skille mellom vulkansk aske og aske fra peis og vedovn. Den sistnevnte asken er biologisk mens vulkanasken stort sett består av mineraler.

Askefast

Nei, ett dårlig ord. Askefast er de ingenting som heter

Dårlig eller ei

Et ord eksisterer aldri før det oppstår et fenomen eller situasjon oa som behøver et beskrivende ord. Hvis alle skulle sagt "Nei, ett dårlig ord" med begrunnelse "ingenting som heter". Da vil det ikke være mange ord i vårt vokabular.

Hmmm

Er de som sitter askefast asketer?

Ord og språkforvirring

Som slengord i en håndvending kan 'askefast' være en nødløsning, forutsatt at tilhørerne er godt informert om utspringet for ordet. Et såkalt 'blinkskudd' må være klart informerende rent generelt.

Noe helt annet er at folk ikke kan å bruke ord lenger. Både Stoltenberg og Støre og andre som snakker i media til daglig, setter sammen ord som dette: "Den slags type ting ..." Dette og liknende graverende sammenstillinger av ord kan en daglig høre og lese. En kan med full rett stille spørsmål ved språket. Har vi et språk? Apropos å 'stille' spørsmål; det en vanligvis hører er at folk bruker ordet 'spør' et spørsmål - også politikere sier det.

NB Espen Lund har et poeng!