ABCNYHETER

Drøyt femten år etter at vi fikk den første nettavisen her til lands, sliter mediebransjen fremdeles med å tjene penger på nettjournalistikk.

Journalistenes fagforening vil ha nettskatt

For å bøte på dette foreslår Norsk Journalistlag (NJ) at Mediestøtteutvalget utreder en lisensavgift som legges på toppen av det nettabonnementet folk betaler for å få tilgang til internett. Denne lisensen skal gå til å subsidiere det de kaller elektroniske massemedier, vel og merke massemedier som faller inn under mediefridomslovas virkeområde.

Det er nemlig den viktige journalistikken det skal støttes opp under. Den som på en gjennomsnittlig dag sørger for at vi får ørten forskjellige versjoner av de samme NTB-artiklene og ørten forskjellige versjoner av de samme pressekonferansene. Mangfold er viktig i medie-Norge, selv om de fleste nettaviser også har såpass respekt for de som bare orker å lese en nettavis at de også viderebringer mange av sakene konkurrentene deres skriver om.

Kriterier som skiller denne type «seriøs» journalistikk fra mer tidkrevende, seriøs egenprodusert journalistikk faller ikke inn i mediefridomslova som grovt sett bare skiller på formålet med mediet og hvem det retter seg mot.

Ikke til gravejournalister

Isolert fra forslaget om nettlisens, har Stavanger Aftenblads Sven Egil Omdal foreslått å gi offentlig mediestøtten til frittstående grupper som driver undersøkende journalistikk, mens VG-sjef Torry Pedersen har ymtet frempå om støtte til individuelle gravejournalister. Men NJ mener at det er redaksjonene og mediebedriftene, de som «bidrar til hverdagskvaliteten», som bør få offentlig støtte – enten det er i form av den sedvanlige skatteinnkrevde statlige støtten, eller i form av en ny nettlisens som kommer i tillegg til den skatteinnkrevde statlige støtten.

Uansett er det du og jeg som ender opp med å betale regningen, og den kan det fort bli enda større proposisjoner over hvis ideen om en nettlisens som kan subsidiere innholdsleverandører på nett virkelig slår an i politiske kretser. For mediene er langt i fra de eneste innholdsleverandørene som sliter med å finne en levedyktig forretningsmodell i internettsamfunnet.

Åndsverksloven for fall?

Musikk-, film- og forlagsbransjen sliter alle med liknende utfordringer og flere røster i eksempelvis musikkbransjen har sterk anmodet politikerne om å komme på banen. En yndet innfallsvinkel, om enn upraktisk, har vært å jobbe for lover som gjør nedlasting og deling av arbeid som faller inn under åndsverksloven straffbart.

Men her forleden snakket jeg med en medieanalytiker som mente vi på sikt vil ende opp med en nettlisens eller – skatt som skal komme alle innholdsleverandører til gode. Robert Picard, professor emeritus i medieøkonomi ved høyskolen i Jönköping, mente dette var uunngåelig, rett og slett fordi det kostet statsapparatet så mye å opprettholde åndsverksloven. 

Hvem skal betale?

I mangel på en god mekanisme for å betale de som produserer innhold, foreslo han at staten ville gripe inn og innføre en lisens for internettbruk som for eksempel ble innkrevd av teleoperatørene og fordelt til innholdsprodusenter av en bransjeorganisasjon a la Tono eller Bono.

For meg høres det ut som en finurlig måte å straffe folk flest for disse bransjenes manglende evne til å finne en forretningsmodell som fungerer på nett, eller er jeg helt på viddene når jeg tenker noe sånt?

Les også: Annonseplattformen som vet alt om deg