Jernbaneverket skal utrede muligheten for lyntog i Norge. Kanskje blir det mindre venting på passasjerene. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix.

– Egne lyntogtraseer fullstendig urealistisk

Tidligere konsernsjef i NSB, Osmund Ueland, er sterkt kritisk til å utrede lyntog i Norge.

Oslo (NTB-Flemming Trondsen): Han mener egne traseer for høyfartstog ikke er realistisk.

Ueland viser til at Stortinget vedtok en strategi om utbygging av Intercity-triangelet i 1997, og at svært lite har skjedd siden da.

– Lite troverdig

– Her skaper man forventninger når det ikke er penger til å ta pendlerne på alvor. Hva slags signaler sender man da, spør Ueland, og legger til at det er lite troverdig å bruke tid og penger på en slik utredning.

Men han er ikke bare negativ:

– Det ville være positivt hvis man kombinerte den planlagte utbyggingen av Intercity-triangelet med en høyhastighetsbane for eksempel fra Oslo til København, og gjorde det mulig å kjøre tog i 250 km/t på strekningen Oslo-Halden. Men egne traseer for høyhastighetstog er fullstendig urealistisk, sier han.

Ueland fungerer for tiden som rådgiver for Østfold fylkeskommune og Jernbaneforum Øst.

Får to år på seg

Jernbaneverket fikk fredag mandat til å utrede muligheten for høyfartsbane i Norge, og det skal brukes 50 millioner kroner på prosjektet. Allerede om to år skal utredningen være ferdig.

– Det er høy fart over denne utredningen, sa jernbanedirektør Elisabeth Enger da hun fikk oppdraget av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).

Målet er å få med resultatene fra utredningen i en stortingsmelding som legges fram tidlig i 2013.

Selv om utredningsarbeidet settes i gang snarlig, er det ikke dermed sagt at det går mot lyntog i Norge. Blant alternativene som også skal utredes, er en videreføring av dagens jernbanepolitikk, altså en løsning som bygger på det eksisterende jernbanenettet.

– Holder folk for narr

Natur og Ungdom mener denne utredningsrunden må bli den siste, og at byggingen må komme i gang med en gang stortingsmeldingen kommer.

– Klimaendringene venter ikke, og det haster å flytte folk ut av bilene og flyene, og inn i togene, sier miljøorganisasjonens leder, Ola Skaalvik Elvevold.

Bård Hoksrud, 2. nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité mener regjeringen holder folk for narr.

– Dette er å kaste 50 millioner kroner ut av vinduet, sier han. – Utredningen tar bort fokuset fra det det egentlig handler om, nemlig å modernisere det jernbanenettet man har, sier han.

Lesernes kommentarer

Utredning igjen !

Når Fanden ville at intet skulle skje nedsatte han en komité.

Utredning igjen !

Hva i alle dager skal vi med lyntog i Norge. Vi bor ikke tett nok til at dette noengang kan lønne seg. Bygg ut veinettet. Oppgrader dagens jernbanetraseer. Slutt å kast bort gode penger på tull.

Uenig.

Her er jeg uenig med deg for en gangs skyld.
Jernbane MÅ ikke lønne seg, like lite som helsevesnet.
En skikkelig jernbane er en investering i både miljø og helse.
Mer folk og gods over på jernbane= færre vogntog og biler på veiene=
mindre slitasje på veiene og færre personskader= også færre på sykehus og i rullestol.
Vi har råd til å ruste opp jernbanen til det mest moderne som finnes, og det skulle ha vært gjort for flere år siden.
Det er en god investering hvor man får mye tilbake på mange felt.
Hvorfor la aksjespekulantene stikke oljepengene i lommen, mens vi sitter igjen med lite og ingenting utenom risikoen for at kystområdene blir ødelagt av oljesøl?

Jeg må også støtte dette.

Klart det vil bli klimaøkonomisk lønsomt, selv om det koster. Men noen ganger må man tørre å satse på noe som virker utradisjonelt og dyrt, men det poitiev er jo at det genererer arbeidsplasser, sparer miljøet, og mindre konflikt på veinettet..

Klimaøkonomisk lønnsomt

Jeg er ikke så sikker på det. Se artikkel i dag om elektriskebiler. De forurenser med 1/3 mer CO2 enn tilsvarende biler drevet av carbon drivstoff (bensin/diesel). OK, regnestykket blir slik i land som ikke har fornybar energi, i dette tilfellet Tyskland. Før jeg går med på at det kanskje kan bli klimaøkonomisk lønnsomt, ønsker jeg å se det totale regnestykket. Fra man begynner å legge skinnegang, til bygging av tog osv. Først når det regnestykket ligger på bordet, er jeg villig til å ta en ordentelig analyse.

HURTIGTOG

Det må være mykje bedre å bruke 50 mill. på å utrede eit bedre alternativ til fly, når det viser seg at tog bruker 1,5 lit. diesel pr. passasjer fra Bergen til Oslo.
En det er å innvestere mange miliarder i aksjer i dårlige utenlanske selskaper.
Det er vel dei dårlegaste selskapa at det blir den største avkastninga,
og det har mange ganger gått mot den opplyste politikken til Statsleiinga.
Og for det andre så går 25% MVA og Inntektskatt tilbake til kommune og stat.
Så den rekneskapen blir ikkje så ille alikevel. Det er på tide at ein må bruke meir energi vennlig transport.
Ja kor mykje jernbane kunne vi bygd for dei 664 milliardene som vi tapte på finanskrisa?

Hurtigtog?

Damplokmotivet brukte faktisk kortere tid på strekningen Oslo - Bergen, enn det man gjør i dag. Hurtigtogenes tidsalder er med andre ord forbi. Dessuten skal vel ikke alle til Bergen?

Det kan lønne seg

Det er foretatt beregninger med høyhastighetstog Oslo-Trondheim, det var ikke lønnsomt, men hvis man forlenget traseen til Steinkjer var det lønnsomhet i prosjektet. Husk at det er ikke lyntog vi har behov for, men høyhastighetstog. Med et slikt ville det ta mye av trafikken fra fly, som i Sverige. Grunnen til dette er at flyplasser ligger langt utenfor byene, og har lang ventetid i sikkerhetskontroll, og ved gate. Når man reiser med toget kan man ved arbeidsreiser starte opp PC'en med det samme og arbeide effektivt hele turen, helt inn til sentrum i byen man skal til. Når man reiser med fly søler man bort mye effektiv tid. En fordel til med tog er at når det bremser eller kjører i fall, mater det tilbake strøm fra bremsingen til det offentlige nettet, det gir tilbake ca 90% av bremsestrømmen. Dette er det ingen av de andre tranportmidlene som kan gjøre. Ser mange av utalelsene som kommer bla. fra Ueland er sterkt fokusert på Oslo-området. Men jernbanenorge er faktisk mye mer enn dette, dette er jo ikke et lokaltog, men et tog for lengre strekninger, slik at man kan få ned mengden av forurensende flytrafikk. Sats på høyhastighetstog, og ha et eget budsjett for lokaltrafikken.

Modernisering bør innebære en kraftig ekspangsjon !

Det er slett ikke urealistisk å vurdere høyhastighets traseer i Norge. De traseene vi har er veldig gamle og i hovedsak bygget for gamle behov for gods transport.

Toget fungerer best til store og ensartede behov, og innehar liten fleksibilitet. Det å grunnleggende forstå togets fordeler og dyrke dem i planleggingen av infrastrukturen er tvingende nødvendig hvis vi ønsker os en bedre og fremtidsrettet infrastruktur. Jeg tror slett ikke at det er bedre å lappe på det vi har.

Dessuten finnes det et reelt behov for mer infrastruktur , den gamle strukturen kan slik frigjøres til nærtog transport og og gods i mye større grad. Dette er nødvendig.

Ved å bygge nye og alternative traseer for nye og moderne behov forhindrer dessuten at man får alvorlige driftsforstyrrelser på det eksisterende nettet i anleggsperioden. Jeg jobbet i NSB i 1986 under den evigvarende moderniseringen av østfoldbanen, hovedkostnaden for denne utbyggingen betalte brukerne av toget gjennom så mye bortkastet tid at det nesten kan kalles bortkastede liv. Gjennomsnitts forsinkelsen på alle avganger den gangen var 45 min. De reisende på østfoldbanen hadde et rikt sosialt liv i pendler foreningen, men jeg er usikker på hvordan det var sosialt i det øvrige av deres liv. Prislappen var høy !

Problemet i et samfunnsperspektiv er at disse kostnadene ikke kan telles opp i f.eks. "50 millioner" og slik sett diskuteres som rimelig eller urimelig.

Et annet problem er at toget ukritisk brukes som miljøargument eller løsning av politikere uten nødvendig forståelse for togets strukturelle- behov, -fortrinn og ikke minst -begrensninger.

Toget er genialt som infrastruktur for verdiskapning og løsning av behov, men behovene må være konstante og store.
Eksempler som viser dette er banen fra Kiruna til Narvik, eller lokaltog strekningene fra Lillestrøm til Drammen og fra Moss til Spikkestad.

forkortet......

Gratulerer Jørg Westermann!

På ein så god dag for høgfartsbane går mine tankar først til Westermann som gjennom snart 20 år har arbeidd uttrøtteleg for å overtyda nordmenn og norske styresmakter om at framtida ikkje ligg i å lappe på det gamle nettet med ein kurvatur og høgdeskilnader som gjer høg fart umogeleg, men å satsa på nye trasear som gjer jernbanen konkurransedyktig med flytrafikken. Artikkelen over illustrerer godt kvifor det har teke tid å få dette opp på agendaen :
Sidrompa NSB-sjefar og jernbanedirektørar.

Veldig bra..

Og det er viktig at vi tørr satse på dette, i nye trassear.
Ein ting til, det er jo det med sidrompa dirrektørar.. For auka fremdrift oppfordras dei til å heise opp buksene så blir de ikke så sidrompa neste gang, eller i beste fall snubbler de ikke i buksa...

Stå på!

Tog er et godt fremkomstmiddel, og en høyhastighetsbane f.eks. rundt Oslofjorden ville sannsynligvis vært et at de beste miljøtiltakene noensinne. Ideen om en ringbane fra Oslo ned Østfold og i tunnel over til Vestfold der intet punkt på banen er mer enn en time unna hverandre er brilliant. Tenk hva det kunne gjort for bosetning rundt Oslofjorden. Det er jo her de fleste nordmenn ønsker å bo, det viser antallet innbyggere i denne regionen som kommer fra andre områder i Norge. Det er i tillegg ubetydlig utflytting av folk som hører hjemme i regionen, q.e.d.!

Få på plass høyhastighetsbane så snart som mulig, det er et stort fremskritt for vår region!

Lyntog er realistisk og bra!

Problemet er ikke urealistiske planer eller politikere. Problemet er politikere uten visjoner. Hvorfor skal ikke Norge kunne satse på lyntog som stadig flere andre land gjør? Høyhastighetstog er begynt utredet av erfarne Deutsche Bahn med ganske detaljerte traseforslag og beregninger. Konklusjonene er veldig tydelig positive.
Hvorfor skal de gamle kjerrevegaktige jernbanelinjene flikkes på for milliarder for å gi helt marginale forbedringer og ingen lønnsomhet? Da bør vel alternativet med høyere investeringer som gir enorme forbedringer og sannsynlig lønnsomhet være mer realistisk?
Det er mange argumenter for lyntog i Norge:
– Det kan dekke fjernreiser, regionreiser (Intercity) og godstransport i ett system
– Flypassasjerer ville i stor grad valgt toget i stedet for fly: En kommer rett fra sentrum til sentrum. En kan gå på og av på mellomstasjoner. En kan arbeide med internettilgang.
– Det vil gi lavere utslipp av klimagasser og av miljøgifter.
– Det er en behagelig reisemåte.
– Det gir nye muligheter for arbeidspendling og et mer fleksibelt arbeidsmarked
– Det gir eksportbedrifter et fortrinn ved at varene kommer raskere fram
– Det er gunstige avstander mellom de største norske byene: Lett å konkurrere med fly.
– Det vil ikke være dyrere å bygge i Norge enn på kontinentet: Det er gunstig å bygge på fjell sammenliknet med dyrka mark og tettbebygde områder. I Norge vil det være til dels langt lavere kostnader enn mange prosjekter i Mellom-Europa.
– Høyhastighetsutbygging i 13 meters bredde gir mindre naturinngrep enn motorvei i 26 meters bredde. Mange tuneller vil bidra til mindre inngrep enn dagens jernbanenett.
– Høyhastighetstog vil gi redusert person- og godstrafikk på norske veier, dette vil sannsynligvis redusere antall ulykker på veiene.
– Jernbanens infrastruktur har normalt omtrent dobbelt så lang levetid som bilveiene.
Utred nå, så bygginiga kan starte før mange år går!

Lyntog er galskap i Norge.

Vi greier ikke å få vanlige tog til å gå som de skal, da blir det feil å satse på lyntog.
Det er for lite trafikkgrunnlag i Norge, til at det er forsvarlig å investere de enorme beløp det er snakk om.
Det er for stor rasfare mange steder. Et ras på lyntoglinjen kan få for store tap av menneskeliv og på materiell.

Hallo Kåre..

Har du ikke lest hva som er skrevet i avisene og snakket om de siste måneder.. Vi greier ikke å få fart på de togene under rådende forhold og tilstand. Trasseer fra 1890 til 1920 brukes fortsatt, med få endringer. Klarer vi å bygge nytt for lyntog kan de gamle skinnetrasseene benyttes til lokaltog, gods transport etc. Dett vil om man gidder å sette seg inn i det en ganske stor gevinst for svert mange. Ikke minst reisende...Mye av dette vil måtte gå i tuneller, helstøpte sådanne og da kommer heller ikke mange steinras og snøras ned på skinnegangen.