ABCNYHETER

Oslo (ABC Nyheter): De ekstra kostnadene for norske teleoperatører knyttet til å lagre trafikkdata i seks måneder, anslås til mellom 200 og 250 millioner kroner over fem år. Det kommer frem i regjeringens høringsnotat om EUs datalagringsdirektiv.

Men en annen mulighet nevnes ikke. Regjeringen ber ikke om tilbakemeldinger knyttet til at internasjonale selskaper kan komme til å ønske lagring av kunders trafikkdata utenfor EU-området for å kutte sine utgifter.

- Det er et godt spørsmål. Umiddelbart synes jeg det høres krøkkete ut, men vi har ennå ikke vurdert dette, sier direktør Willy Jensen i Post- og teletilsynet (PT), på spørsmål fra ABC Nyheter.

Dette har vi ennå ikke vurdert, sier PT-direktør Willy Jensen. Foto: PT

I EU skal det allerede vært reist et ønske om å kunne lagre disse dataene i lavprisland som Pakistan og India.

Men disse landene anses som lite aktuelle på grunn av svak lovgivning rundt personvern. Lagring i USA er også en mulighet, men det vil bare kunne skje etter en spesifikk godkjennelse.

Les også: Kan bli ja til datalagring

Et fjerde land er derimot allerede EU-godkjent for lagring av personopplysninger for bedrifter, nemlig Israel.

- Ja, det er tillatt i dag, bekrefter Datatilsynets informasjonsdirektør Ove Skåra.

- For oss vil det være en utfordring knyttet til all lagring utenfor Norge - eller Norden. Hvis selskaper søker en slik billig løsning, så bør det settes grenser. Det må være mulig for norske tilsynsorganer å føre tilsyn, sier Skåra.

Både han og PT-lederen tror det vil bli tatt hensyn til dette problemet når beslutningen skal tas. De tror også at de norske tilsynsmyndighetene kan si nei hvis det skulle bli en aktuell problemstilling for f.eks. Telenor og Netcom.

- Dette er ingen kjent problemstilling for oss, og derfor heller ikke aktuelt slik situasjonen er, sier kommunikasjonsrådgiver Charlotte Erikstad i Netcom.

Les også: Mobbet på SMS

I regjeringens høringsnotat legges det allerede opp til at kostnadene knyttet til det som i en norsk setting vil medføre en lengre lagringstid, skal bæres av selskapene.

- Hvis selskapene skal betale for lagring, så er det klart at bedriftene vil tenke på å kutte utgifter. Dette er en av mange ting som ikke nevnes i høringsnotatet, sier lederen for den ferske organisasjonen «Stopp Datalagringsdirektivet», Lars-Henrik Paarup Michelsen.

Han trekker også frem det han oppfatter som en ekstra fare for misbruk og at data lettere kan komme på avveie.

- Informasjon om alle nordmenns televaner vil være et yndet mål å stjele, mener han.

Michelsen sier at eventuell lagring utenfor EU- og EØS-området, vil gjøre det vanskeligere å føre kontroll med lagringen.

Les også: -EU-direktivet en våt Sovjet-drøm