ABCNYHETER

Det er greit nok, men Giske hadde ikke vært Giske, hvis han ikke hadde fulgt opp med et politisk initiativ. Og i går sendte han brev til de store særforbundene og ledelsene for de riksdekkende TV-kanalene om at de i fremtiden må sørge for å sikre seg rettighetene til de store nasjonale idrettsbegivenhetene. Han tenker spesielt på fotball og ski, virker det som.

Giskes brev er populistisk i den forstand at det er et svar på en folkelig stemning som den drevne politikeren fanger opp, samtidig som det er ytterst vanskelig å se hvordan det passer inn i en konsekvent mediepolitisk tenkning hos kulturministeren – for ikke å si at det er vanskelig å vite hva han egentlig mener. For hva er en nasjonal sportsbegivenhet? Er det de store hendelsene i sporter der Norge har pleid å gjøre det bra, eller er det de arrangementene der norske utøvere for tiden er stjerner. Hva med friidrett? Er spyd en nasjonal begivenhet, mens 100 meter finalen ikke er det? Skal NRK kjøpe de dyre rettighetene til Masters-turneringene i golf, om Suzann Pettersen stabiliserer seg i toppen? Er ishockey av nasjonal betydning?

Slik kan man fortsette å more seg med å lage vanskelige spørsmål til Giske. Men han slipper å svare. På det mediepolitiske området har det ikke vært politisk debatt på flere tiår – den teknologiske revolusjon er blitt møtt med påkrevde tekniske og juridiske løsninger, men ikke med politiske.

I denne valgkampen har det vært noen tilløp – om opphavsrett og piratkopiering, om NRK-lisensen og nå sist om senderettighetene til store sportsarrangementer. Hver enkelt debatt har stanset ganske fort, fordi de ikke er blitt satt inn i en større sammenheng.

Den store sammenhengen er at politikerne blir nødt til å tenke igjennom skillene mellom offentlig informasjon og underholdning på nytt. I alle år har VG fått gigantisk pressestøtte i form av nullsats for moms, mens Se og Hør-kjøperne har måttet betale moms. Årsaken er at politikerne plasserer ukebladet i underholdningskategorien, mens VG anses å utføre samfunnsoppdrag.

Tilsvarende har det vært stor politisk enighet om at NRK skal bruke noen av sine milliardinntekter fra lisensbetalerne til å kjøpe, og å by opp, prisene på nasjonale og internasjonale sportsstevner. Det har vært ansett som politisk riktig at NRK skal trekke mange seere ved hjelp av sporten, slik at de kan få mange seere til det politikerne anser som viktig – nemlig samfunnsinformasjon, nyheter og moderering av det offentlige ordskiftet.

NRKs beslutning om å selge rettighetene til fotball-VM er et av mange tegn på at virkeligheten ikke lenger er slik politikerne tror. Det samme gjelder for TV2 – ny teknologi presser økonomien og gjør at det stadig gir mindre mening i å behandle Alf Hildrums kanal som det private supplementet til det riksdekkende NRK.

I andre land skjedde det i fjor og året før der, men i Norge er det også fundamentalt nytt at det oppstår en populær karikatur-tegneserie som bare sende på nett-TV. VG Netts Fanthomas-serie må sies å være like nasjonsbyggende og seer-mobiliserende som mange av NRKs og TV2s humorserier. Hvorfor skal da ikke VG-nett få de samme fordelene som NRK?

Politikerne er åpenbart ikke forberedt på å ta debatten nå i valgkampen, men de burde ha gjort det.